I parforhold og på byen er det som regel én som må ta initiativet til sex. Den andre kan enten avvise eller akseptere initiativet. Om ingen tar initiativ, blir det ikke sex. Initiativ kan tas på mange måter, der enkelte signaler er mer opplagte, noen er på grensen til trakassering, og andre, spesielt i parforhold, er kanskje særegne kommunikasjonsformer som paret har utviklet gjennom årene. I vår studie spesifiserte vi ikke hvordan man tar initiativ for å unngå problemet med alle de forskjellige måtene man faktisk kan ta initiativ på. Dette er jo i seg selv et spennende område å utforske.
Ikke uventet viste kjønn seg å være den fremste forklarende variabelen for hvem som tar initiativ til samleie. Det er neppe noen overraskelse at menn generelt tar initiativ oftest. I vår undersøkelse viste det seg at mannen tar initiativ 3,5 ganger oftere enn kvinnen, i heteroseksuelle parforhold. I 2009 fant vi dessuten at mannen tok mest initiativ, mens kvinnen var mest fornøyd med hyppigheten av sex. Det er sannsynligvis slik at menn har noe høyere interesse for sex enn kvinner, også i parforhold. Selvsagt er det individuelle forskjeller her.
Hva skaper initiativ?
Også på byen, der målet i større grad er å finne partnere, og kanskje også mer uttalt sex, er det ifølge studien vår menn som tar initiativ oftest. For korttidssex tok menn 1,9 ganger oftere initiativ enn kvinnene. Kanskje er dette på grunn av kjønnsroller. Men hvorfor er kjønnsrollene slik de er? For å forstå dette må vi vite hvorfor man i nesten alle kulturer kontrollerer kvinners seksualitet mer enn menns, og hvorfor vi universelt har forskjellige moralske standarder for menn og kvinner. Det er jo faktisk slik at kvinner, i en korttidskontekst, er mer effektive i å skaffe seg partner dersom de signaliserer at de er tilgjengelige.
Likevel tar kvinner sjeldnere initiativ. Her kan man jo påpeke at dersom du venter på at den andre tar initiativ, vil du statistisk sett ende opp med en mindre attraktiv partner enn om du selv tok initiativ. Hva, for eksempel, er typisk for de mennene kvinner har korttidssex med? Vel, maskuline og selvsikre menn ser ut til å både ta mer initiativ, og få flere positive responser. Kanskje det å vente for å se an hans personlighet er vesentlig for kvinners valg? Noen ganger er det kanskje ikke helt avklart om det er korttids- eller langtidsforhold man er på jakt etter.
Det er flere spennende ting å studere enn kjønnsforskjeller. På tross av at kjønn forklarer mesteparten av variansen i hvem som tar initiativ, er det også mulig å gi noen forklaringer på den store individuelle variasjonen.
Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet undersøkte vi hvilke individuelle faktorer eller kvaliteter ved forholdet som påvirker hvem som tar initiativ. Dette er et spørsmål som hadde blitt stilt flere ganger i forskjellige studier, men hovedsakelig med bare en og en enkel forklaring om gangen. Denne gangen ville vi forsøke å se på mange forskjellige årsaker/faktorer på en gang. Det er nemlig slik at når man tester flere grunner samtidig så er det enkelte som fortsetter å forklare, mens andre forklaringer «spises opp» av disse mer betydningsfulle faktorene. Vi så for eksempel på tilknytning i forholdet, vurderingen av partner (selvstendighet, kompatibilitet, forpliktelse, sosialitet, og attraktivitet), grunner til sex (både fysiske og emosjonelle), sosioseksuell orientering (forskjeller i lyst, atferd og holdninger), og grad av tenning.
De mindre bluferdige
I en korttidsseksuell kontekst virker det i utgangspunktet lett å gjette hva som vil predikere initiativ: Enkelte er jo klart mindre bluferdige og tar lett og tydelig initiativ. Disse vil som regel ha korttidsorientert sosioseksualitet; de vil ha mer positive holdninger til sex uten kjærlighet og de vil oftere tenne seksuelt. De vil derfor også i større grad ha korttidssex. Andre tar ikke initiativ så ofte. De vil derfor nødvendigvis ha færre korttidspartnere. Statistisk sett vil de også ha mindre optimale partnere enn om de tok initiativ selv.
For korttidssex er det spesielt lystfaktoren i sosioseksuell orienteringsmålet som forklarer hvem som tar initiativ. Dette gjelder både for kvinner og menn som tar initiativ til korttidssex. Denne faktoren måler i hvilken grad man fantaserer seksuelt om og tenner på mennesker man ikke er i forhold med, har spontane seksuelle fantasier om folk man nettopp har møtt. Folk varierer jo i hvor stor grad de tenner lett og er seksuelt interessert. De som skårer høyt her tar altså mer initiativ til sex på byen eller i andre korttidsseksuelle kontekster, uansett kjønn – selv om menn generelt tar mest initiativ der også.
For menn er det i tillegg til lystfaktoren de som hevder at fysiske grunner til sex er viktige som oftest tar initiativ til korttidssex og one-night-stands. Dette er kanskje ikke veldig overraskende om man tenker tilbake på forrige spalte, der det kom frem at det som regel er mannen som opplever de fysiske grunnene for sex som mest relevante. Det virker også rimelig gitt hvilket kjønn som vanligvis får mest nytelse av korttidssex.
Initiativ i parforholdet
Det som kanskje er mer spennende, er hva som fører til at man tar initiativ i parforholdet. Der er bildet både litt mer komplekst og overraskende. For kvinner er det slik at når vi forskere kontrollerer for en rekke andre faktorer, så er det primært felles interesser og verdier, og at forholdet har vart mer enn to år, som predikerer initiativ. En tidligere studie av Murray og Milhausen tyder på at kvinner kan tape interesse over tid i forholdet, derfor var dette funnet overraskende. Men vi hadde ikke et mål på frekvens, og det kunne ha vært en viktig modererende faktor; kanskje er det slik at hun sjelden er interessert når han tar initiativ, slik at han svarer med å ta mindre initiativ, men når de har sex er det på grunn av at hun faktisk er interessert så sannsynligheten for at hun er initiativtaker, øker.
Som alle forskere konkluderer vi med at her trengs det mer forskning.
Det mest oppsiktsvekkende funnet er selvsagt den store kjønnsforskjellen i hvem som tar initiativ til å ha sex. Dette gjelder ikke bare for korttidssex og one-night-stands, men også i parforhold. Dette rapporterte begge kjønn. Sannsynligvis skyldes dette en generelt høyere interesse for sex hos menn. Det er i hvert fall vanlig blant norske studentpar, og jeg tror ikke det bare skyldes kjønnsroller – jeg tror holdningen til at unge kvinner tar initiativ til sex i parforholdet er svært positive. Seksuell strategi-teori viser nok en gang å være en relevant teori å ta utgangspunkt i: Man må se til både kjønn og kontekst, for det er forskjellige psykologiske prosesser involvert for hvert kjønn i korttidssex og langtidsforhold.
Kilder
Buss, D. M. & Schmitt, D. P. (1993). Sexual Strategy Theory – An evolutionary perspective on human mating. Psychological Review, 100(2), 204–232. doi: 10.1037/0033-295X.100.2.204.
Grøntvedt, T. V., Kennair, L. E. O. & Mehmetoglu, M. (2015). Factors predicting the probability of initiating sexual intercourse by context and sex. Scandinavian Journal of Psychology. doi: 10.1111/sjop.12215.
Kennair, L. E. O., Grøntvedt, T. V., Mehmetoglu, M., Perilloux, C. & Buss, D. M. (2015). Sex and mating strategy impact the 13 basic reasons for having sex. Evolutionary Psychological Science. doi: 10.1007/s40806-015-0024-6.
Kennair, L. E. O., Schmitt, D. P., Fjeldavli, Y. L. & Harlem, S. K. (2009). Sex differences in sexual desires and attitudes in Norwegian samples. Interpersona, 3(Suppl. 1), 1–32.
Meston, C. M. & Buss, D. M. (2007). Why humans have sex. Archives of Sexual Behavior, 36(4), 477–507. doi: 10.1007/s10508-007-9175-2.
Meston, C. M. & Buss, D. M. (2009). Why women have sex. New York, NY: Times books.
Murray, S. H. & Milhausen, R. R. (2011). Sexual desire and relationship duration in young men and women. Journal of Sex & Marital Therapy, 38(1), 28–40. doi: 10.1080/0092623x.2011.569637.
