• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Fra terapirommet med Kirsti Jareg

Slemme gutter

Jeg drømmer om å få en hastemail fra skolen. Om at sønnen min gjorde en god gjerning i dag, skriver Kirsti MacDonald Jareg.

GUTTESTREKER: Jeg tror at gutter får mer negativ oppmerksomhet enn jenter, skriver Kirsti MacDonald Jareg. Foto: Andrés Navarro García / Flickr.

Kirsti MacDonald Jareg

Sist oppdatert: 09.05.15  Publisert: 27.03.15

Forfatterinfo

Kirsti MacDonald Jareg

Kirsti MacDonald Jareg er selvstendig praktiserende psykolog i Oslo, og skribent. Hun har skrevet fagboken Tolk og tolkebruker – to sider av samme sak og reiseskildringene Øyene i vest. Hebridene, Orknøyene og Shetland og Irland. En keltisk reise.

«Man føler seg litt dum, da, når man gir anmerkning nummer 32 til samme elev.» Kommentaren kom da jeg diskuterte bruk av anmerkninger i skolen med en venn som er lærer. Hun fortalte om en kollega som følte seg dum fordi hun pøste på med anmerkninger som ikke gjorde inntrykk på eleven. En gutt.

Kjære lærere: Dette er ikke en kritikk av dere, og dette er ikke et forsvar for dårlig oppførsel. Det er heller ikke et innlegg om hvorvidt kontinuerlig negativt fokus på noen barn, ofte gutter, påvirker dem og deres forhold til skolen. Nei – denne spalten dreier seg simpelthen om et enkelt spørsmål: Hjelper anmerkninger?

La meg bare gjøre det klinkende klart, først som sist: Klart anmerkninger hjelper! Overfor enkelte barn. Overfor de som er redde for å gjøre noe galt. De som er engstelige for å få anmerkninger av ulike grunner, gjør mye for unngå dette. Det er de samme barna som blir knust hvis de blir kalt inn til rektor og går i frø hvis de får med seg et brev hjem. Redselen for å gjøre noe galt holder dem i sjakk. De blir sannsynligvis ikke snille av manglende anmerkninger i betydningen av å bli et mer empatisk eller hjelpsomt menneske, men de lager mindre tull og bråk.

Så er spørsmålet: Hva med alle dem som ikke bryr seg om anmerkninger? Og hvis den fjortende anmerkningen for snøballkasting preller av som fettperler på et teflonbelegg – hvorfor fortsetter man med det? All logikk tilsier at det er klokt å slutte med noe som ikke virker, og gjøre noe annet.

Straff og belønning

På psykologistudiet brukte vi mye tid på begrepet «operant betinging». Dette er én av flere viktige former for læring. I denne sammenhengen betyr det at barnets atferd endres som en følge av konsekvenser på uønsket atferd. Ved å gi anmerkninger for snøballkasting satser skolen på at dette reduserer sjansen for at barnet fortsetter med snøballkastingen. I læringspsykologien heter dette straff. Men læringspsykologien er en empirisk vitenskap: Man kan bare si at anmerkninger fungerer som straff dersom de fører til at atferden minker i omfang. Og ja – straffen virker på Gustav fordi han slutter (nesten) med å kaste snøball. Fredrik derimot ender opp med fjorten anmerkninger på to uker.

Så til overskriften; Slem gutt. Jeg har forsøkt å google statistikk over anmerkninger i skolen, men har ikke klart å finne dette. Derfor blir jeg henvist til å gjette, og antagelsene mine er følgende: Jeg tror gutter får flere anmerkninger enn jenter. Og på barneskoler som ikke bruker anmerkninger som straff, tror jeg at gutter får mer negativ oppmerksomhet enn jenter. Jeg antar at de slåss og lekeslåss mer enn jenter, kaster snøball og dytter hverandre ned fra snøhauger og skader hverandre mer enn jenter. Kanskje de dropper lekser mer enn jenter gjør og er mer urolige i klassen enn jenter. Korriger meg hvis jeg tar feil. Dessuten er ikke kjønnsforskjeller poenget mitt. Poenget er som sagt at både belønning og straff virker ulikt fra ett barn til et annet.

Andre institusjoner som arbeider med barn, enten det er barne- og ungdomspsykiatriske sentre, helsesøster eller barnehager, tyr sjelden eller aldri til straff for å endre atferd. De bruker i stedet positiv forsterkning, som innebærer at visse konsekvenser fører til at atferd øker i omfang. Og ja visst, også skolen bruker dette i noen sammenhenger, i alle fall barneskolen. Ofte dreier det seg om kollektiv forsterkning: Hvis hele klassen gjør lekser i en hel uke, får de en kosetime på fredag. Hvis hele klassen rekker opp hånden når de skal spørre om noe, oppnår de en poengsum som gjør at de får spise kake på fredag. Men her gjelder det samme prinsippet som ved straff: Ingenting er forsterkende eller belønnende i seg selv. Hva som gjør at Jørgen får lyst til å gjøre lekser, er noe annet enn for Gustav.

En klok inder

For mange år siden reiste jeg i delstaten Goa i det sørlige India. Det var monsuntid, og barene på stranden var tomme for turister. En kveld ble jeg stående ved bardisken og snakke med en gammel mann som drev stedet sammen med sine to voksne sønner. Vi snakket om løst og fast, og et sted ute i samtalen kom vi inn på sønnene da de var barn. Han sa: «Hver kveld spurte jeg dem hva slags gode gjerninger de hadde gjort i løpet av dagen, og noterte dette i en bok.»

Belønning og straff virker ulikt fra ett barn til et annet.

En kveld i fjor husket jeg plutselig på inderen. Det var leggetid, og jeg småsnakket med sønnen min som gikk i 7. klasse. Jeg spurte om han hadde gjort noe snilt mot andre i løpet av dagen. «Jeg hjalp en 4.-klassing, han hadde skadet seg før skolen begynte», sa han, «jeg bar ham på ryggen, inn til kontoret.» Jeg ble stolt. «Så flott. Hva sa de voksne da?» «Mamma, da!» Han var oppgitt. «De sa ingen ting. Ingen sier noe når man gjør sånt.»

Det var etter denne samtalen at en hemmelig fantasi tok form. Jeg drømte om at vi (og andre foreldre) av og til fikk en hastemail fra skolen. Eller et brev. «Vi vil gjerne ha en samtale om atferden til deres sønn. Han hjalp en yngre elev i dag. Vi vil gjerne vite mer om hvorfor han gjorde det, slik at dette kan gjenta seg. Kan dere møte kl. 14.30? Sosiallærer vil også være til stede.»

Siste saker

God lytting på en-to-tre

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et personlighetstrekk styrker deg i kampen mot koronastress

  • Nyheter, Pluss

Mener at tiden for å legge ned gode døgnplasser i ungdoms­psykiatrien, ikke er nå

  • Nyheter, Sakset

«Jeg er ond. Det er det ingenting du kan gjøre noe med»

  • Nyheter, Pluss

– Det er mulig å kommunisere med folk som drømmer

  • Nyheter

Hva er varsling som fenomen?

  • Bokutdrag, Organisasjonspsykologi

Hva er egentlig selvfølelse?

  • Nyheter, Pluss

Lærer ungdom psykologisk førstehjelp

  • Nyheter, Pluss

Hva gjør du istedenfor å kjenne på følelsene dine?

  • Pia og psyken, Podkaster

Åtte personlige historier viser hvordan straff skader rusbrukere

  • Nyheter

Blir ny leder for Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet

  • Folk

Homofile, lesbiske og bifile blir oftere diagnostisert med borderline personlighets­forstyrrelse

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

            Det gode blikket er en kur for usynlighet

              Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                  Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                    Et giftig stikk

                      Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                        Når følelsene våre ødelegger for oss


                          Redaksjonen anbefaler

                          Vi trenger fortsatt diagnoser på psykiske lidelser

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Om den kunstferdige edderkoppen og andre trivialiteter

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Ikke alt må være så forbannet komplekst. Her er tre enkle setninger om vanskelige følelser

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                          Uhåndterlig gjeld øker risiko for selvmord – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Ei ulik hand å halde i

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Kast månedskortet til bekymringsbussen

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Tenk deg en arealforsker

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Hva om pasienten ikke snakker sant?

                          • Psykobabbel

                          Finn din indre journalist

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Tre råd fra en av tidenes mest anerkjente livsnytere

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                          Hva er menneskets natur?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Kirsti MacDonald Jareg

                          Kirsti MacDonald Jareg er selvstendig praktiserende psykolog i Oslo, og skribent. Hun har skrevet fagboken Tolk og tolkebruker – to sider av samme sak og reiseskildringene Øyene i vest. Hebridene, Orknøyene og Shetland og Irland. En keltisk reise.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021