• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Lukk
Fra terapirommet med Kirsti Jareg

Slemme gutter

Jeg drømmer om å få en hastemail fra skolen. Om at sønnen min gjorde en god gjerning i dag, skriver Kirsti MacDonald Jareg.

GUTTESTREKER: Jeg tror at gutter får mer negativ oppmerksomhet enn jenter, skriver Kirsti MacDonald Jareg. Foto: Andrés Navarro García / Flickr.

Kirsti MacDonald Jareg

Sist oppdatert: 09.05.15  |  Publisert: 27.03.15

Forfatterinfo

Kirsti MacDonald Jareg

Kirsti MacDonald Jareg er selvstendig praktiserende psykolog i Oslo, og skribent. Hun har skrevet fagboken Tolk og tolkebruker – to sider av samme sak og reiseskildringene Øyene i vest. Hebridene, Orknøyene og Shetland og Irland. En keltisk reise.

«Man føler seg litt dum, da, når man gir anmerkning nummer 32 til samme elev.» Kommentaren kom da jeg diskuterte bruk av anmerkninger i skolen med en venn som er lærer. Hun fortalte om en kollega som følte seg dum fordi hun pøste på med anmerkninger som ikke gjorde inntrykk på eleven. En gutt.

Kjære lærere: Dette er ikke en kritikk av dere, og dette er ikke et forsvar for dårlig oppførsel. Det er heller ikke et innlegg om hvorvidt kontinuerlig negativt fokus på noen barn, ofte gutter, påvirker dem og deres forhold til skolen. Nei – denne spalten dreier seg simpelthen om et enkelt spørsmål: Hjelper anmerkninger?

La meg bare gjøre det klinkende klart, først som sist: Klart anmerkninger hjelper! Overfor enkelte barn. Overfor de som er redde for å gjøre noe galt. De som er engstelige for å få anmerkninger av ulike grunner, gjør mye for unngå dette. Det er de samme barna som blir knust hvis de blir kalt inn til rektor og går i frø hvis de får med seg et brev hjem. Redselen for å gjøre noe galt holder dem i sjakk. De blir sannsynligvis ikke snille av manglende anmerkninger i betydningen av å bli et mer empatisk eller hjelpsomt menneske, men de lager mindre tull og bråk.

Så er spørsmålet: Hva med alle dem som ikke bryr seg om anmerkninger? Og hvis den fjortende anmerkningen for snøballkasting preller av som fettperler på et teflonbelegg – hvorfor fortsetter man med det? All logikk tilsier at det er klokt å slutte med noe som ikke virker, og gjøre noe annet.

Straff og belønning

På psykologistudiet brukte vi mye tid på begrepet «operant betinging». Dette er én av flere viktige former for læring. I denne sammenhengen betyr det at barnets atferd endres som en følge av konsekvenser på uønsket atferd. Ved å gi anmerkninger for snøballkasting satser skolen på at dette reduserer sjansen for at barnet fortsetter med snøballkastingen. I læringspsykologien heter dette straff. Men læringspsykologien er en empirisk vitenskap: Man kan bare si at anmerkninger fungerer som straff dersom de fører til at atferden minker i omfang. Og ja – straffen virker på Gustav fordi han slutter (nesten) med å kaste snøball. Fredrik derimot ender opp med fjorten anmerkninger på to uker.

Så til overskriften; Slem gutt. Jeg har forsøkt å google statistikk over anmerkninger i skolen, men har ikke klart å finne dette. Derfor blir jeg henvist til å gjette, og antagelsene mine er følgende: Jeg tror gutter får flere anmerkninger enn jenter. Og på barneskoler som ikke bruker anmerkninger som straff, tror jeg at gutter får mer negativ oppmerksomhet enn jenter. Jeg antar at de slåss og lekeslåss mer enn jenter, kaster snøball og dytter hverandre ned fra snøhauger og skader hverandre mer enn jenter. Kanskje de dropper lekser mer enn jenter gjør og er mer urolige i klassen enn jenter. Korriger meg hvis jeg tar feil. Dessuten er ikke kjønnsforskjeller poenget mitt. Poenget er som sagt at både belønning og straff virker ulikt fra ett barn til et annet.

Andre institusjoner som arbeider med barn, enten det er barne- og ungdomspsykiatriske sentre, helsesøster eller barnehager, tyr sjelden eller aldri til straff for å endre atferd. De bruker i stedet positiv forsterkning, som innebærer at visse konsekvenser fører til at atferd øker i omfang. Og ja visst, også skolen bruker dette i noen sammenhenger, i alle fall barneskolen. Ofte dreier det seg om kollektiv forsterkning: Hvis hele klassen gjør lekser i en hel uke, får de en kosetime på fredag. Hvis hele klassen rekker opp hånden når de skal spørre om noe, oppnår de en poengsum som gjør at de får spise kake på fredag. Men her gjelder det samme prinsippet som ved straff: Ingenting er forsterkende eller belønnende i seg selv. Hva som gjør at Jørgen får lyst til å gjøre lekser, er noe annet enn for Gustav.

En klok inder

For mange år siden reiste jeg i delstaten Goa i det sørlige India. Det var monsuntid, og barene på stranden var tomme for turister. En kveld ble jeg stående ved bardisken og snakke med en gammel mann som drev stedet sammen med sine to voksne sønner. Vi snakket om løst og fast, og et sted ute i samtalen kom vi inn på sønnene da de var barn. Han sa: «Hver kveld spurte jeg dem hva slags gode gjerninger de hadde gjort i løpet av dagen, og noterte dette i en bok.»

Belønning og straff virker ulikt fra ett barn til et annet.

En kveld i fjor husket jeg plutselig på inderen. Det var leggetid, og jeg småsnakket med sønnen min som gikk i 7. klasse. Jeg spurte om han hadde gjort noe snilt mot andre i løpet av dagen. «Jeg hjalp en 4.-klassing, han hadde skadet seg før skolen begynte», sa han, «jeg bar ham på ryggen, inn til kontoret.» Jeg ble stolt. «Så flott. Hva sa de voksne da?» «Mamma, da!» Han var oppgitt. «De sa ingen ting. Ingen sier noe når man gjør sånt.»

Det var etter denne samtalen at en hemmelig fantasi tok form. Jeg drømte om at vi (og andre foreldre) av og til fikk en hastemail fra skolen. Eller et brev. «Vi vil gjerne ha en samtale om atferden til deres sønn. Han hjalp en yngre elev i dag. Vi vil gjerne vite mer om hvorfor han gjorde det, slik at dette kan gjenta seg. Kan dere møte kl. 14.30? Sosiallærer vil også være til stede.»

Siste saker

Kampanje om psykisk vold: – Vi må være på de kanalene ungdom bruker

  • Nyheter, Pluss

Hva er det med musikk som berører?

  • Ytringer

Forskere har for første gang kartlagt en fullstendig hjerne – til en flue

  • Nyheter, Pluss

Blir du overdrevent irritert av smattelyder? Da kan du lide av misofoni

  • Nyheter, Pluss

Melatonin kan minske risikoen for selvskading hos unge

  • Nyheter, Pluss

Søstrene går til kamp mot endometriose: Skal streame i 24 timer

  • Nyheter, Pluss

Tre strategier for å takle meningsløsheten

  • Ytringer

Søtsaker endrer hjernen vår

  • Nyheter, Pluss

Mennesker er mindre tilfredse med ekteskapet hvis partneren har sosial anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Jenter og gutters hjerne utvikles ulikt

  • Nyheter, Pluss

Åpent kontorlandskap forbundet med høyere sykefravær

  • Arbeidsliv, Nyheter

Uønskede hendelser i helsevesenet blir ikke alltid meldt inn eller varslet

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                    Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Valgets kval

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Hva har B. F. Skinner og sosiale medier til felles?

                                      • Pluss, Ukas klassiker

                                      Ensomhetens språk

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Søsterkjærlighet

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Gjeld øker risikoen for psykiske helseplager – en usystematisk oversikt

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Mindfulness i en kopp te

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      For stolt til å gi seg?

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Er keiseren naken eller ikke?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Hjerneorgasmen

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Hva skaper seksuell trakassering blant ungdom?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Hvorfor oppstår sjalusi?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Familien som depresjons­forebyggende arena

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Kirsti MacDonald Jareg

                                      Kirsti MacDonald Jareg er selvstendig praktiserende psykolog i Oslo, og skribent. Hun har skrevet fagboken Tolk og tolkebruker – to sider av samme sak og reiseskildringene Øyene i vest. Hebridene, Orknøyene og Shetland og Irland. En keltisk reise.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        C. J. Hambros plass 5
                                        0164 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Kundeservice
                                      • Skriv innlegg
                                      • Bli annonsør
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Administrasjons­sjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2023