• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Fra terapirommet med Kirsti Jareg

Slemme gutter

Jeg drømmer om å få en hastemail fra skolen. Om at sønnen min gjorde en god gjerning i dag, skriver Kirsti MacDonald Jareg.

GUTTESTREKER: Jeg tror at gutter får mer negativ oppmerksomhet enn jenter, skriver Kirsti MacDonald Jareg. Foto: Andrés Navarro García / Flickr.

Kirsti MacDonald Jareg

Sist oppdatert: 09.05.15  |  Publisert: 27.03.15

Forfatterinfo

Kirsti MacDonald Jareg

Kirsti MacDonald Jareg er selvstendig praktiserende psykolog i Oslo, og skribent. Hun har skrevet fagboken Tolk og tolkebruker – to sider av samme sak og reiseskildringene Øyene i vest. Hebridene, Orknøyene og Shetland og Irland. En keltisk reise.

«Man føler seg litt dum, da, når man gir anmerkning nummer 32 til samme elev.» Kommentaren kom da jeg diskuterte bruk av anmerkninger i skolen med en venn som er lærer. Hun fortalte om en kollega som følte seg dum fordi hun pøste på med anmerkninger som ikke gjorde inntrykk på eleven. En gutt.

Kjære lærere: Dette er ikke en kritikk av dere, og dette er ikke et forsvar for dårlig oppførsel. Det er heller ikke et innlegg om hvorvidt kontinuerlig negativt fokus på noen barn, ofte gutter, påvirker dem og deres forhold til skolen. Nei – denne spalten dreier seg simpelthen om et enkelt spørsmål: Hjelper anmerkninger?

La meg bare gjøre det klinkende klart, først som sist: Klart anmerkninger hjelper! Overfor enkelte barn. Overfor de som er redde for å gjøre noe galt. De som er engstelige for å få anmerkninger av ulike grunner, gjør mye for unngå dette. Det er de samme barna som blir knust hvis de blir kalt inn til rektor og går i frø hvis de får med seg et brev hjem. Redselen for å gjøre noe galt holder dem i sjakk. De blir sannsynligvis ikke snille av manglende anmerkninger i betydningen av å bli et mer empatisk eller hjelpsomt menneske, men de lager mindre tull og bråk.

Så er spørsmålet: Hva med alle dem som ikke bryr seg om anmerkninger? Og hvis den fjortende anmerkningen for snøballkasting preller av som fettperler på et teflonbelegg – hvorfor fortsetter man med det? All logikk tilsier at det er klokt å slutte med noe som ikke virker, og gjøre noe annet.

Straff og belønning

På psykologistudiet brukte vi mye tid på begrepet «operant betinging». Dette er én av flere viktige former for læring. I denne sammenhengen betyr det at barnets atferd endres som en følge av konsekvenser på uønsket atferd. Ved å gi anmerkninger for snøballkasting satser skolen på at dette reduserer sjansen for at barnet fortsetter med snøballkastingen. I læringspsykologien heter dette straff. Men læringspsykologien er en empirisk vitenskap: Man kan bare si at anmerkninger fungerer som straff dersom de fører til at atferden minker i omfang. Og ja – straffen virker på Gustav fordi han slutter (nesten) med å kaste snøball. Fredrik derimot ender opp med fjorten anmerkninger på to uker.

Så til overskriften; Slem gutt. Jeg har forsøkt å google statistikk over anmerkninger i skolen, men har ikke klart å finne dette. Derfor blir jeg henvist til å gjette, og antagelsene mine er følgende: Jeg tror gutter får flere anmerkninger enn jenter. Og på barneskoler som ikke bruker anmerkninger som straff, tror jeg at gutter får mer negativ oppmerksomhet enn jenter. Jeg antar at de slåss og lekeslåss mer enn jenter, kaster snøball og dytter hverandre ned fra snøhauger og skader hverandre mer enn jenter. Kanskje de dropper lekser mer enn jenter gjør og er mer urolige i klassen enn jenter. Korriger meg hvis jeg tar feil. Dessuten er ikke kjønnsforskjeller poenget mitt. Poenget er som sagt at både belønning og straff virker ulikt fra ett barn til et annet.

Andre institusjoner som arbeider med barn, enten det er barne- og ungdomspsykiatriske sentre, helsesøster eller barnehager, tyr sjelden eller aldri til straff for å endre atferd. De bruker i stedet positiv forsterkning, som innebærer at visse konsekvenser fører til at atferd øker i omfang. Og ja visst, også skolen bruker dette i noen sammenhenger, i alle fall barneskolen. Ofte dreier det seg om kollektiv forsterkning: Hvis hele klassen gjør lekser i en hel uke, får de en kosetime på fredag. Hvis hele klassen rekker opp hånden når de skal spørre om noe, oppnår de en poengsum som gjør at de får spise kake på fredag. Men her gjelder det samme prinsippet som ved straff: Ingenting er forsterkende eller belønnende i seg selv. Hva som gjør at Jørgen får lyst til å gjøre lekser, er noe annet enn for Gustav.

En klok inder

For mange år siden reiste jeg i delstaten Goa i det sørlige India. Det var monsuntid, og barene på stranden var tomme for turister. En kveld ble jeg stående ved bardisken og snakke med en gammel mann som drev stedet sammen med sine to voksne sønner. Vi snakket om løst og fast, og et sted ute i samtalen kom vi inn på sønnene da de var barn. Han sa: «Hver kveld spurte jeg dem hva slags gode gjerninger de hadde gjort i løpet av dagen, og noterte dette i en bok.»

Belønning og straff virker ulikt fra ett barn til et annet.

En kveld i fjor husket jeg plutselig på inderen. Det var leggetid, og jeg småsnakket med sønnen min som gikk i 7. klasse. Jeg spurte om han hadde gjort noe snilt mot andre i løpet av dagen. «Jeg hjalp en 4.-klassing, han hadde skadet seg før skolen begynte», sa han, «jeg bar ham på ryggen, inn til kontoret.» Jeg ble stolt. «Så flott. Hva sa de voksne da?» «Mamma, da!» Han var oppgitt. «De sa ingen ting. Ingen sier noe når man gjør sånt.»

Det var etter denne samtalen at en hemmelig fantasi tok form. Jeg drømte om at vi (og andre foreldre) av og til fikk en hastemail fra skolen. Eller et brev. «Vi vil gjerne ha en samtale om atferden til deres sønn. Han hjalp en yngre elev i dag. Vi vil gjerne vite mer om hvorfor han gjorde det, slik at dette kan gjenta seg. Kan dere møte kl. 14.30? Sosiallærer vil også være til stede.»

Redaksjonen anbefaler

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025