I en engelskspråklig kronikk som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist, skriver den norske krisepsykologen Atle Dyregrov om sine erfaringer med tankefeltterapi. Han forteller blant annet om en pasient med posttraumatisk stresslidelse som hadde god effekt av den kontroversielle behandlingsformen allerede etter fem minutter.
ER POSITIV: Krisepsykolog Atle Dyregrov mener tankefeltterapi nå må tas på alvor av psykologer. Foto: Johanne Rogndal.
Tankefeltterapi er ikke anerkjent av Norsk Psykologforening, som i 2009 tok avstand fra metoden på sin nettside. Det finnes ennå ikke et tilfredsstillende empirisk grunnlag for å fastslå at metoden virker, men tilhengerne hevder den kan være en effektiv kur for en lang rekke lidelser, fra fobier til posttraumatisk stresslidelse.
En «rar» metode
Tankefeltterapi ble utviklet av den amerikanske psykologen Roger Callahan (1925–2013) og går ut på å stimulere spesielle akupunkter på pasientens overkropp, i en spesiell rekkefølge. Callahan har selv gått så langt som til å hevde at «den grunnleggende årsaken til psykiske lidelser nå er oppdaget». Metoden er tidligere omtalt i forskning.no.
– Jeg tror skepsisen skyldes flere ting, sier Atle Dyregrov. ‒ Det er mange ikke-profesjonelle som bruker denne metoden, og psykologer kan av den grunn se på den som uvitenskapelig. I tillegg er den «rar». En gjør ulike ting som i utgangspunktet ikke gir mening, før en eventuelt ser dette i sammenheng med hvordan den fysiske stimuleringen legger beslag på klientens kognitive ressurser, noe som vanskeliggjør at aktiverte minner fester seg i hukommelsen.
For konservative?
Dyregrov mener norske psykologer er for konservative i møte med nye, banebrytende impulser. Han påpeker at noen av dagens mest brukte og veldokumenterte metoder innenfor traumeterapi også ble utsatt for den samme kritikken og latterliggjøringen, som Francine Shapiros Eye Movement Desensitization, som nå anbefales av American Psychological Association som effektiv behandling av posttraumatisk stresslidelse.
– Jeg tror psykologer er tilbakeholdne med å ta i bruk nye metoder, noe som er både bra og negativt. Bra at de er kritiske slik at det stilles spørsmål ved metoder, negativt fordi dette kan redusere nytenkning, kreativitet og fleksibilitet.
I sin kronikk i Scandinavian Psychologist viser Dyregrov til flere nye studier som tyder på at tankefeltterapi kan være virksomt, blant annet case-studier med overlevende etter folkemordet i Rwanda, og case-studier av amerikanske militærveteraner. Han tror den økende støtten i forskning vil føre til mer bruk av behandlingsformen, til tross for begrenset kunnskap om årsaksmekanismene som får metoden til å virke.