• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Kritisk tenkning med Torstein Låg

En demonstrasjon av Bayes’ læresetning

Bayes' læresetning kan hjelpe oss til å bli bedre til å beregne sannsynligheten for at noe skal skje, skriver Torstein Låg.

SANNSYNLIGHETSBEREGNING: Torstein Låg viser oss hvordan vi kan bruke Bayes’ læresetning for å beregne sannsynligheter. Foto: Pål Johan Karlsen.

Torstein Låg

Sist oppdatert: 19.04.14  |  Publisert: 19.04.14

Forfatterinfo

Torstein Låg

Torstein Låg er fagansvarlig for psykologi, psykiatri og filosofi på Universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet. Han er utdannet psykolog og har doktorgrad i kognitiv psykologi. De faglige interessene hans favner vidt, men ofte knytter de seg til hvordan vi forstår, misforstår, bruker og misbruker informasjon.

Er det vanskelig å anvende Bayes’ læresetning til å beregne sannsynligheter? Formelen kan se komplisert ut for de av oss som ikke er særlig formelvante (undertegnede inkludert), men det ser nok verre ut enn det egentlig er. Her bryter vi den ned for deg og viser hvordan den fungerer på to oppdateringsproblemer vi kjenner litt fra før.

Bayes’ læresetning i en vanlig formulering:

P(H|D) = P(D|H)P(H) / P(D|H)P(H) + P(D|¬H)P(¬H)

P står for probabilitet, eller sannsynlighet. Leddet til venstre for likhetstegnet kalles gjerne den a posteriori-sannsynligheten. Det leses som «Sannsynligheten for hypotesen, gitt data». Det er denne vi til slutt vil fram til. I uttrykket til høyre for likhetstegnet er P(H) den såkalte a priori-sannsynligheten, altså den sannsynligheten vi tilskriver hypotesen før vi har tatt hensyn til nye data. P(¬H) er 1 – P(H), eller altså a priori-sannsynligheten for at hypotesen ikke er sann. P(D|H) leses som «Sannsynligheten for data, gitt hypotesen», og P(D|¬H) leses som «Sannsynligheten for data, gitt at hypotesen ikke er sann».

Anvendt på Eddys mammografiproblem

I Eddys mammografiproblem ønsker vi å finne sannsynligheten for at en bestemt kvinne har brystkreft. ‘Kvinnen har brystkreft’ er hypotesen vi vil evaluere. Før vi vet noe annet, vet vi bare at kvinnen er en av mange i et utvalg hvor forekomsten av brystkreft er 1 %. Dermed er P(H) = 0,01 i dette scenarioet. Det medfører at P(¬H) = 0,99. Resultatet av mammografiundersøkelsen er data vi vil bruke til å justere vår opprinnelige sannsynlighet.

I dette oppsettet lar vi D = positiv mammografiundersøkelse. Vi får opplyst at dersom en kvinne har brystkreft, så er det en 80 % sannsynlighet for at hun også har en positiv mammografiundersøkelse (dette kalles sensitivitet). Med andre ord, gitt at hypotesen er sann, så vil data inntreffe med 80 % sannsynlighet. Dermed har vi at P(D|H) = 0,8.

Vi får også opplyst at selv om en kvinne ikke har brystkreft, så er det allikevel en 10 % sannsynlighet for at hun har en positiv mammografiundersøkelse (dette kalles falskt-positiv-raten). Altså, P(D|¬H) = 0,1.

Nå kan vi bare sette disse verdiene inn i formelen og regne ut svaret:

P(H|D) = 0,8 x 0,01 / 0,8 x 0,01 + 0,1 x 0,99 = 0,008 / 0,008 + 0,099 = 0,008 / 0,107 = 0,075

Bayes’ regel vil være nyttig i de fleste diagnostiske vurderinger, forutsatt at vi har noenlunde gode anslag på forekomst/grunnfrekvens, sensitivitet og falskt-positiv-rate.

Anvendt på Monty Hall-problemet

I Monty Hall-problemet har vi i utgangspunktet tre hypoteser: Bilen er bak dør 1 (H1), bilen er bak dør 2 (H2) og bilen er bak dør 3 (H3). Sannsynligheten for hver av dem er i utgangspunktet like stor. Vi har altså at P(H1) = 0,333, P(H2) = 0,333 og P(H3) = 0,333. Som vi kanskje husker, er situasjonen den at vi har valgt å satse på dør 1, og at Monty åpner dør 3. Det at Monty åpner dør 3, er den hendelsen vi vil justere hypotesene vår i lys av. Den er data i dette oppsettet, altså D = Monty åpner dør nr. 3.

Vi skal vurdere om det lønner seg å bytte til dør 2. Vi er altså ute etter å finne sannsynligheten for P(H1|D) og for P(H2|D), slik at vi kan avgjøre hvilken av de to dørene vi skal satse på. Husk at det svaret de fleste tror er riktig, er at det er likegyldig om vi bytter eller ikke.

Med definisjonene over kan vi nå tilpasse læresetningen øverst på siden til akkurat denne situasjonen:

P(H1|D) = P(D|H1)P(H1) / P(D|H1)P(H1) + P(D|H2)P(H2) + P(D|H3)P(H3)

og

P(H2|D) = P(D|H2)P(H2) / P(D|H2)P(H2) + P(D|H1)P(H1) + P(D|H3)P(H3)

Nå må vi finne opplysningene som skal erstatte P(D|H1), P(D|H2) og P(D|H3). Hva er sannsynligheten for at Monty åpner dør nr. 3, gitt at bilen står bak dør nr. 1? Hvis H1 er sann, så er det tilfeldig hvilken av de to andre dørene Monty åpner. Altså har vi at P(D|H1) = 0,5. Hva er sannsynligheten for at Monty åpner dør 3 dersom bilen er bak dør nr. 2?

Jo, siden han under denne forutsetningen ikke kan åpne verken dør 1 (den vi har valgt) eller dør 2, så må han åpne dør 3. Dermed har vi at P(D|H2) = 1. Hva er sannsynligheten for at Monty åpner dør 3, gitt at bilen er bak dør 3? Det kan han jo ikke gjøre, så dermed har vi at P(D|H3) = 0. Nå har vi alle verdiene vi trenger for å gjør utregningene:

P(H1|D) = 0,5 x 0,333 / 0,5 x 0,333 + 1 x 0,333 + 0 x 0,33 = 0,167 / 0,167 + 0,333 + 0 = 0,167 / 0,5 = 0,333

og

P(H2|D) = 1 x 0,333 / 1 x 0,333 + 0,5 x 0,333 + 0 x 0,333 = 0,333 / 0,333 + 0,167 + 0 = 0,333 / 0,5 = 0,667

Det er altså dobbelt så stor sannsynlighet for at vi finner bilen om vi bytter til dør 2.

Legg merke til at bruken av formelen her nærmest tvinger oss til å ta Montys perspektiv og til å se de mulighetene som fins. Bayes’ prinsipp er altså noe av en mental krykke når den anvendes i relevante sammenhenger.

Redaksjonen anbefaler

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Dette hjalp da helseangsten tok over livet til Vivian

  • Nyheter, Pluss

Nå har Stortinget vedtatt en kraftig styrking av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Uenighet om måten man krangler på kan i seg selv være kilde til konflikt

  • Nyheter, Pluss

Minneord om Carina Carl (1984–2026)

  • Ytringer

Sjekker du mobilen ofte? Det er dårlig nytt for konsentrasjonen din

  • Nyheter, Pluss

Disse tankene kan holde traumereaksjoner ved like

  • Nyheter, Pluss

Sånn blir kronisk smerte til depresjoner

  • Nyheter, Pluss

Mange unge fortviler: Føler ikke at systemet er interessert i å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

En vond barndom kobles til irritabel tarmsyndrom

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan kampen mot tinnitus gjøre plagene verre

  • Nyheter, Pluss

Gjensyn med Harry F. Harlow

  • Ytringer

Angst er blant de vanligste psykiske lidelsene. Men mange sliter hele livet uten å fortelle det til noen

  • Nyheter, Pluss

Et av de største fremskrittene i nyere demensforskning, er en blodprøve

  • Nyheter, Pluss

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mange har brukt penger på parykker eller dyre salver før de oppsøker hjelp

  • Nyheter, Pluss

Mikroplast i hjernen kan føre til Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Hun kaller seg Traumepsykologen. Nå vil hun gjøre traumer forståelige for flere

  • Nyheter, Pluss

SV sikrer stortings­flertall for historisk løft av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Noen terapeuter er flinkere enn andre. Ny Modum Bad-podkast utforsker hvordan terapeuter kan bli bedre

  • Nyheter, Pluss

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026