• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

Hva skaper seksuell trakassering blant ungdom?

Hva gjør at noen ungdommer trakasserer andre seksuelt, og hva kjennetegner de som utsettes for trakassering? To innflytelsesrike forklaringsmodeller kan kanskje gi oss svar, skriver Leif Edward Ottesen Kennair.

SEKSUELL TRAKASSERING: Evolusjonspsykologiske begreper som sosioseksuell orientering og intraseksuell konkurranse kan hjelpe oss å forstå seksuell trakassering, skriver Leif Edward Ottesen Kennair. Bildet er fra kvinnedagen i 2008. Foto: Sosialistisk ungdom / Flickr.

Leif Edward Ottesen Kennair

Sist oppdatert: 11.10.14  |  Publisert: 11.10.14

Forfatterinfo

Leif Edward Ottesen Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

Dessverre, men kanskje naturlig nok, er det slik at seksuell trakassering oppstår straks ungdom begynner å være seksuelt aktive eller utforskende. Det gjør seksuell trakassering til et stort problem blant elever i videregående skole, noe skolemyndighetene plikter å forebygge. Seksuell trakassering – uønskede, nedsettende eller grenseoverskridende seksualiserte handlinger – er et problem i samfunnet. Men før vi kan forebygge eller intervenere, må vi vite akkurat hvor utbredt problemet er, og hvordan det best forstås.

Sammen med Mons Bendixen har jeg publisert to rapporter, en kvantitativ og en kvalitativ, som viste omfang av seksuell trakassering og seksuell tvang i ni videregående skoler i Sør-Trøndelag og hvilke former for seksuell trakassering elevene opplevde. Det nye med vår undersøkelse var at vi så både på trakassering som var opplevd og trakassering som var utført. Videre brøt vi med mye forskning som bare ser på menn som utøvere og kvinner som utsatte – vi hentet svar fra begge kjønn i begge roller. Det mener vi er nødvendig for å videreutvikle forståelsen av trakassering, som mer enn et ensidig mannlig maktovergrep mot kvinner.

Vi kartla flere forskjellige former for uønsket trakassering, fra seksuelt nedsettende kommentarer, homonegative utsagn og digital seksuell trakassering, til berøring av intime kroppsdeler, krav om seksuelle tjenester og tvang til samleie/munnsex. Det viste seg at seksuell trakassering var utbredt blant begge kjønn. Jenter fikk flere negative og nedsettende kommentarer om kropp og utseende, mens gutter spesielt ble omtalt med homonegative utsagn. Jentene ble i tillegg i større grad utsatt for seksuell tvang og fysiske overgrep.

I artikkelen «Sociosexuality as predictor of sexual harassment and coercion in female and male high school students», publisert i fagtidsskriftet Evolution & Human Behvavior, forsøkte vi å forstå hvilke faktorer som forklarer seksuell trakassering. Vi ønsket å forstå både hva som gjør at noen utfører slike handlinger, og hva som kjennetegner de som utsettes for trakassering. Det finnes jo flere forklaringsmodeller for hvem som trakasserer, enn for hvem som blir offer. Som regel handler modellene om kvinnefiendtlige holdninger, ikke minst fordi de hovedsakelig handler om menns maktovergrep mot kvinner. Derfor antar de fleste modellene at det handler om kjønns­diskriminerende holdninger og gjerne et resultat av pornobruk.

Mer enn kvinneundertrykkelse

Nå bør det jo sies at menn oftere enn kvinner er seksuelt trakasserende. Det viser også våre tall. Men det er faktisk slik at også kvinner trakasserer, de trakasserer både menn og andre kvinner. Likevel er ofrene til trakasserende menn ofte andre menn. Dette tilsier at kanskje vi trenger bredere forståelses­rammer. Det er mulig at det er mer enn bare kvinneundertrykkelse som ligger bak et fenomen som også foregår mellom kvinner, og ikke minst mellom menn.

At seksuell trakassering har noe med sex å gjøre, og ikke bare makt, er provoserende for mange, men samtidig nokså intuitivt å anta. Menneskers seksuelle atferd er svært variabel, og det finnes individuelle forskjeller i hvordan man forholder seg til sex. Sosioseksuell orientering (målt med Sociosexual Orientation Inventory-Revised, SOI-R) kan forstås som et personlighetstrekk, eller en dimensjon som individer er forskjellige på. Dette målet, som brukes i forskning, består av tre faktorer: holdninger til sex, fantasier og seksuell atferd. Enkelte mennesker mener at det er slik at sex primært er et uttrykk for kjærlighet, og del av et intimt og forpliktet forhold. Andre har holdningen at sex for sexens skyld er helt ok. Enkelte har hatt et begrenset antall partnere og one-night-stands, mens andre har hatt en større mengde partnere, og da spesielt flere korttids­seksuelle partnere. Enkelte tenker på sex straks de møter en ny, attraktiv person og fantaserer om mange partnere, mens andre har lavere nivå av seksuelle drifter.

Generelt, på tvers av alle studerte kulturer, skårer menn som gruppe signifikant høyere på SOI enn kvinner gjør som gruppe. Generelt vil menn ha større seksuell variasjon, og er mer interessert i sex, og da også etter kortere tid fra man har møtt noen man synes er attraktiv. Dette følger av foreldreinvesteringsteori og seksuell strategiteori.

Det vi fant i et utvalg av 1199 videregående elever, var at SOI predikerte seksuell trakassering. Det gjelder både for trakassering innenfor og mellom kjønn, samt både det å utføre trakasserende handlinger og det å bli utsatt for seksuell trakassering. Dette viser seg selv om vi kontrollerer for klassiske forklaringsmål som pornobruk, aksept for bruk av seksuell vold, og sexistiske (kjønnsdiskriminerende) holdninger.

Vår teori er at en forhøyet SOI motiverer folk til å forsøke å finne ut om andre også er interessert i korttidssex, altså sex for sexens skyld uten emosjonell tilknytning. Noen av disse utforskningsatferdene vil oppfattes som trakasserende. Individer som har høye SOI-skårer, er mindre i stand til å sette seg inn i det at andre har mindre lyst på korttidssex, og dermed kan de være mer direkte, ofte inntil det plumpe eller overtrampende. Videre vil en person med høy SOI-skår ofte signalisere sin generelle økte interesse for uforpliktende sex. Det er samtidig ikke slik at man blir fullstendig ukritisk av å være mer interessert i sex; man vil fremdeles stille krav til hvem man har sex med. Det betyr at man kanskje mottar flere direkte forsøk på seksuell kontakt enn individer med lavere SOI-skårer. Ikke minst vil man få flere overtrampende tilbud fra andre med tilsvarende lav SOI-skår. Slik sett kan høy SOI gjøre en mer sårbar for utnyttelse og seksuell trakassering.

Den naturalistiske feilslutningen

Mye av trakasseringen vi fant, handler om nedsettende kommentarer til medlemmer av samme kjønn. Vi hadde for lav andel homoseksuelle til å kunne si noe om dette også handler om forsøk på å få sex med den man trakasserer. Vi forstår denne atferden som det vi kaller intraseksuell konkurranse (konkurranse mellom medlemmer av samme kjønn), der man oppfører seg nedsettende og angriper attraktiviteten og seksualiteten til konkurrenter for å fremheve seg selv overfor potensielle partnere.

Mye av trakasseringen vi fant, handler om ned­settende kommen­tarer til personer av samme kjønn.

Det burde være unødvendig å si det følgende, men jeg gjør det likevel. Av og til er det lurt å være helt eksplisitt. Mange begår en grunnleggende feiltolkning av forskning der man har en evolusjonær tilnærming. Dette kalles den naturalistiske feilslutningen. Det at man kan forklare et fenomen med evolusjons­psykologisk teori, med individuelle forskjeller eller normalpsykologiske forhold, betyr ikke at man mener at fenomenet, i dette tilfelle seksuell trakassering, er en nødvendighet eller ønskelig. Det betyr heller ikke at man ikke kan gjøre noe for å begrense problemets omfang. Virus er naturlige og et resultat av evolusjon; mange av disse er uønskede. Edderkoppfobi forstås best som en evolvert predisposisjon for frykt for kravlende edderkopper, men kan behandles effektivt.

Vi har nylig avsluttet datainnsamlingen i en ny studie av omfang og mulige forklarende faktorer i 17 skoler. Vi får dermed muligheten til å følge opp funnene våre fra i 2008 og 2009, og teste de mest innflytelses­rike modellene for å forstå seksuell trakassering internasjonalt.

Dette er kunnskap som vi trenger for å kunne forebygge. Tallene så langt formidler noe av alvoret i seksuell trakassering blant ungdom. Økt bevissthet om trakassering og tiltak for å redusere omfanget er viktig for at ungdom skal trives bedre og føle seg tryggere på skolen.

Kilder

Bendixen, M. & Kennair, L. E. O. (2008). Seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående skole: En resultatrapport. Trondheim: Norwegian University of Science and Technology (NTNU).

Bendixen, M. & Kennair, L. E. O. (2009). Bruk av nedsettende bemerkninger om og overfor gutter og jenter i videregående skole: En kvalitativ studie. Trondheim: Norwegian University of Science and Technology (NTNU).

Bendixen, M. & Kennair, L. E. O. (under utgivelse). Judgment of strategic self-promotion and competitor derogation tactics: A replication of evolutionary predicted mate acquisition tactics in the World’s most gender egalitarian culture. Journal of Social and Personal Relationships.

Kennair, L. E. O. & Bendixen, M. (2012). Sociosexuality as predictor of sexual harassment and coercion in female and male high school students. Evolution and Human Behavior, 33(5), 479-490. doi: 10.1016/j.evolhumbehav.2012.01.001.

Kennair, L. E. O., Schmitt, D. P., Fjeldavli, Y. L. & Harlem, S. K. (2009). Sex differences in sexual desires and attitudes in Norwegian samples. Interpersona, 3(Suppl. 1), 1–32.

Penke, L. & Asendorpf, J. B. (2008). Beyond global sociosexual orientations: A more differentiated look at sociosexuality and its effects on courtship and romantic relationships. Journal of Personality and Social Psychology, 95(5), 1113–1135. doi: 10.1037/0022-3514.95.5.1113.

Schmitt, D. P. (2005). Sociosexuality from Argentina to Zimbabwe: A 48-nation study of sex, culture, and strategies of human mating. Behavioral and Brain Sciences, 28(2), 247–311. doi: 10.1017/s0140525x05000051.

Redaksjonen anbefaler

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Hva er forskjellen på en vond erfaring og et traume?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026