• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Hvor kommer den sterke reaksjonen fra? Et lite essay om vanskelige følelser

«Det var ikke greit at hun sto og kjeftet på denne måten. Men hvorfor føltes det likevel helt uunngåelig?» spør Irmelin Fossengen.

FØLELSESREAKSJONER: «Det kan være utfordrende å måtte forholde seg til andre menneskers voldsomme følelsesutbrudd. Kanskje kan forståelsen for andre vokse, hvis vi våger å se bak selve reaksjonen, i stedet for å fordømme den», skriver Irmelin Fossengen. Foto: Privat.

Irmelin Fossengen

Sist oppdatert: 25.11.25  |  Publisert: 25.11.25

Forfatterinfo

Irmelin Fossengen

Irmelin Fossengen (f. 1993) er gift og har tre barn, og studerer for tiden sosialt arbeid ved Universitetet i Agder.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

«Jeg kan jo ikke stole på deg!». Ordene hadde sprutet ut av munnen hennes.

Han så spørrende tilbake. Det var tydelig at han var både oppgitt og sjokkert.

Det var ikke en stor ting han hadde gjort, eller ikke gjort, da, som stemte i dette tilfellet.

Ja, hun hadde nevnt det mange ganger, og han burde ha husket det. Men et alvorlig tillitsbrudd var det ikke.

Ikke greit

«Er det ikke lov å gjøre en liten feil engang?» sukket han tilbake.

Hun stirret inn i øynene hans, ville at han skulle kjenne smerten hennes. Samtidig visste hun at hun hadde overreagert.

Hun visste at han bare var menneskelig. At hun hadde latt følelsen det vekket i henne få blåse situasjonen helt ut av proporsjoner.

Han hadde bare glemt å sende melding. Alle kan gjøre feil.

Hun kjente skammen skylle inn over henne.

For reaksjonen hennes på hans lille feiltrinn var ikke berettiget. Det var ikke greit at hun sto og kjeftet på denne måten. Men hvorfor føltes det likevel helt uunngåelig? Og hva var det som hadde vekket disse sterke følelsene?

En normal reaksjon?

Hvorfor har vi sånne reaksjoner – reaksjoner som ikke stemmer overens med «normal oppførsel»?

Hvorfor kan små enkelthendelser vekke så mye i oss? Små bagateller som vi så godt vet at vi burde tåle, men som i stedet får fram det verste i oss. Øyeblikk der vi mister kontakten med oss selv, alt svartner, og en overveldende følelse fyller oss fullstendig.

Angst, sinne, ensomhet. Bølger av vonde, ubearbeidede følelser kommer som lyn fra klar himmel. Tar oss fullstendig på senga. Og lar oss sitte igjen med en sterkere skam enn den vi bar med oss fra før. Og frykten for å gjenoppleve et sånt øyeblikk kommer snikende.

Som mennesker har vi en rekke tanker om hva som er «normal» oppførsel. Vi har en forventning til hvordan folk skal reagere, hva som er en «normal» reaksjon.

Dette har vi lært gjennom oppveksten. Vi har vært omgitt av voksne som både viser og forklarer hva som er en forståelig reaksjon.

Ikke fri flyt

Det er ikke noe rart om vi blir litt sinte når noen ødelegger for oss, eller tar fra oss noe som er vårt. Og det er vanlig at vi kan føle oss triste når noe ikke blir sånn som vi hadde tenkt. Alle har vi en forståelse for hva som er naturlige emosjonelle reaksjoner.

Men hva skjer når noen har en reaksjon som er helt uforståelig – når noen uten forvarsel klikker fullstendig? Når et lite ord blir utløsende for et ukontrollert hav av tårer. Eller når noen plutselig trekker seg bort, som en spontan reaksjon på at en forventning ikke ble innfridd.

Vi har nok en tendens til å prøve å overse det. Det er det enkleste. Eller vi fordømmer det: «Sånn kan ikke et voksent menneske oppføre seg!».

Og den fordømmelsen er vel egentlig å regne som en forståelig reaksjon i seg selv, for noen grenser må man da ha?

Alle følelser kan da ikke bare flyte fritt til enhver tid? For ved fri flyt av følelser, er vi kanskje mange som vil kjenne på ting vi egentlig ikke vil erkjenne.

Uten grunn?

Det kan oppleves som ganske utfordrende å måtte forholde seg til andre menneskers voldsomme følelsesutbrudd.

Og kanskje er det ikke mer som skal til for at en selv kommer i kontakt med noe lignende i sitt eget indre. I så fall kan jo sånne situasjoner oppleves ganske konfronterende, og ikke minst truende.

Kan det hende at vi trekker litt raske slutninger i møte med følelser vi ikke forstår? Eller er det sånn at noen følelser kommer helt ut av intet – helt ut av det blå, uten noen som helst grunn?

Berettigelse

Jeg velger å stille spørsmålet: Finnes det egentlig noen følelser som ikke er berettiget? Tenk litt på det. Kjenn etter. Er det greit å mene noe om hva andre mennesker får lov til å føle?

Det er samtidig viktig at vi skiller mellom hva mennesker føler og hvordan de handler på følelsene sine. For selv om det kan være god grunn til å vise forståelse for andres følelser, kan det samtidig være nødvendig å fordømme enkelte handlinger.

Så kanskje er det nettopp slik at alle følelser kommer fra et sted? At alle emosjonelle reaksjoner, til tross for at de noen ganger kan virke svært uforståelige, har et forklarlig opphav?

Kanskje finnes det en grunn for alt det vi mennesker føler. Og kanskje kan forståelsen for andre mennesker vokse, hvis vi våger å se bak selve reaksjonen, i stedet for å fordømme den.

Redaksjonen anbefaler

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026