Noen mennesker har vanskeligere for å gi slipp på fortiden fordi de er sterkt knyttet til gamle minner, sår eller uoppfylte forventninger.
Fortiden, selv om den var vond, kan føles tryggere enn nåtiden fordi den er kjent. Det kjente gir en slags trygghet, selv om det også kan være ubehagelig. Når vi føler at vi «vet», er det lettere å bli sittende fast i gamle historier, selv om det koster mye følelsesmessig.
Nåtiden, derimot, er ny, uforutsigbar og usikker. Det kan føles skremmende og gjøre at vi heller søker tilbake til det vi kjenner fra før. Men å klamre seg til fortiden hindrer oss fra å gå videre i livet.
Noen mennesker har vanskelig for å gi slipp på fortiden på grunn av tilknytningsstil, hvordan de bearbeider følelser, og hvordan minner lagres i hjernen. Dette henger sammen med personlighetstrekk som nevrotisisme, som kan gjøre det lettere å holde fast på negative tanker og følelser.
En gruppe forskere fant i en studie at personer som skårer høyt på nevrotisisme, ofte er mer utsatt for angst og nedstemthet, og har en tendens til å gruble over problemer. For disse personene kan evnen til å gi slipp bli hemmet av et behov for kontroll eller frykt for at de ikke vil kunne håndtere fremtidige utfordringer.
I tillegg henger evnen til å gi slipp sammen med mindfulness, der enkelte kan slite med å være til stede i øyeblikket. Når vi praktiserer mindfulness, betyr det at vi er bevisste på tankene og følelsene våre uten å dømme dem. Vi lar dem bare være der og lar dem gå. Ved å bli bedre til å gi slipp, kan vi bli mer fleksible i måten vi tenker på, bli bedre på å regulere følelsene våre, og rett og slett få et bedre liv.
En annen faktor som kan gjøre det vanskelig å slippe taket på negative tanker, er manglende selvmedfølelse. Selvmedfølelse handler om å være snill mot seg selv når man opplever smerte eller nederlag, og å forstå at ens egne utfordringer er en del av det å være menneske. Det innebærer også å være oppmerksom på smertefulle tanker og følelser uten å la dem definere hvem man er.
Når vi viser selvmedfølelse, er vi snille med oss selv når vi møter vanskeligheter. I stedet for å være altfor harde mot oss selv, forstår vi at feil er en del av livet. En studie viser at selvmedfølelse gjør det lettere å komme videre ved å akseptere feil, og ikke la dem definere hvem man er.
En annen studie viser hvor viktig det er å slippe taket i fastlåste ideer om erfaringer, resultater og forventninger. De som er for knyttet til det de har opplevd, sliter ofte med å tilpasse seg, takle nederlag eller gi slipp på perfekte mål.
Forskerne påpeker at «non attachment» tilbyr en større psykologisk fleksibilitet. Det å ikke knytte seg til fortiden vil oppmuntre oss til å akseptere det som skjer, enten det er bra eller dårlig. Denne aksepten gjør oss mer motstandsdyktige følelsesmessig, og bidrar til økt selvmedfølelse.
Studien viser også at i skolen er folk med lavere tilknytning mindre påvirket av negative tilbakemeldinger eller dårlige resultater. I stedet for å skylde på uforanderlige egenskaper som intelligens, utvikler de et tankesett basert på ideer om at utfordringer er muligheter for utvikling, og ikke trusler mot egenverd. Dette tankesettet hjelper dem med å håndtere akademiske utfordringer og fortsette å jobbe mot målene sine ved å gi slipp på tidligere prestasjoner.
Mange tror at det å komme videre skal være en følelse, ikke en beslutning, men en slik tanke kan forsinke prosessen med å gi slipp.
Å komme seg videre handler mest om å ta aktive valg og forholde seg til nåtiden, heller enn å henge seg opp i det som har vært. Etterhvert vil disse valgene gi en emosjonell lettelse, på samme måte som motivasjonen for trening ofte dukker opp etter at man har kommet i gang.