• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

De gamle filosofene kan lære oss noe om å leve et bedre liv

«De gamle filosofene viser oss at et bedre liv ikke handler om å samle mer, men kanskje heller om å leve klokere», skriver Manuela Hofer.

LEVD LIV: «Aristoteles oppfordret oss til å reflektere over våre verdier, dyder og mål, og deretter dedikere energien vår til det som virkelig gir livet mening», skriver Hofer. Foto: Unsplash.

Manuela Hofer

Sist oppdatert: 20.01.25  |  Publisert: 20.01.25

Forfatterinfo

Manuela Hofer

Manuela Hofer er musiker, kunstfotograf og podcaster.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Jeg er så heldig at jeg har fått være med i en ny filosofigruppe, og min erfaring er at det å kunne tenke sammen, ha åpne og konstruktive dialoger, er både veldig givende og inspirerende.

Gjennom historien har filosofer fra ulike kulturer forsøkt å finne fasiten på hva et godt liv er. Det er mye som kan sies om lykkelige og gode liv. Det er ikke et tema det er lett å skrive kortfattet om, men i en verden preget av stress, krav og rastløshet, kan vi finne stor inspirasjon i deres tanker.

Kanskje kan noen av disse refleksjonene forhåpentligvis vekke interesse og så noen frø.

For den greske filosofen Aristoteles handlet et godt liv om å oppnå «eudaimonia» – ofte oversatt som lykke eller blomstring. Dette innebærer å leve i tråd med dydene og å utvikle seg som menneske. Aristoteles understreket viktigheten av balanse og moderasjon, kjent som «den gyldne middelvei». Han mente at ved å kultivere gode vaner kunne vi nå et mer tilfredsstillende liv.

Musiker, kunstfotograf og podkaster Manuela Hofer. Foto: Privat.

Epikur hadde et annet perspektiv og fokuserte på å minimere smerte og maksimere enkle gleder. For Epikur var ikke luksus eller rikdom veien til lykke, men heller vennskap, frihet og refleksjon. Han anbefalte å søke «ataraxia» – en tilstand av sjelefred og sinnsro, der bekymringer slipper taket.

Stoikerne, som Seneca og Marcus Aurelius, ga oss praktiske råd for å håndtere livets uunngåelige utfordringer. De lærte at vi ikke kan kontrollere alt som skjer med oss, men vi kan kontrollere hvordan vi reagerer. Ved å fokusere på det som er innenfor vår kontroll – tanker, holdninger og handlinger – kan vi finne ro, selv i kaos.

Marcus Aurelius skrev: «Lykken i ditt liv avhenger av kvaliteten på dine tanker». Altså at vi ikke nødvendigvis har kontroll over ytre omstendigheter, men vi har kontroll over hvordan vi tolker og reagerer på dem.

Fra taoismen kommer en lignende innsikt. Laozi, grunnleggeren av taoismen, fremhevet viktigheten av å leve i harmoni med «tao» – den naturlige veien. Dette innebærer å slippe unødvendige anstrengelser og øve «wu wei», som betyr å handle uten tvang, i flyt med livet. Denne filosofien oppmuntrer oss til å akseptere verden slik den er, snarere enn å konstant forsøke å endre den.

Hvordan kan vi ta i bruk disse prinsippene i dag? Her er noen konkrete forslag:

1. Klare prioriteringer
Som Aristoteles foreslo, bør du identifisere hva som virkelig betyr noe for deg og fokusere energien din der. Eudaimonia legger stor vekt på å leve et målrettet og meningsfullt liv gjennom å identifisere hva som er viktigst for oss.

Han oppfordret oss til å reflektere over våre verdier, dyder og mål, og deretter dedikere energien vår til det som virkelig gir livet mening.

I praksis handler dette om å:

  • Definere dine dyder – hva ser du på som dine beste egenskaper? Aristoteles mente at dyder som mot, visdom, rettferdighet og moderasjon er universelt verdifulle.
  • Identifisere ditt «telos» – hva er formålet eller målet ditt? Aristoteles trodde at alle ting har et formål, og for mennesker er det å realisere sitt fulle potensial.
  • Leve med balanse – unngå ekstreme handlinger og hold deg til en «gylden middelvei» som skaper harmoni og stabilitet. Ved å fokusere energien vår på det som virkelig betyr noe – det som bidrar til vår egen og andres vekst og lykke – kan vi skape et liv fylt med mening.

2. Tid til refleksjon
Epikur anbefalte daglig refleksjon for å evaluere livets retning og finne ro. Han mente at ved å jevnlig evaluere våre tanker, handlinger og mål, kunne vi identifisere det som virkelig gir oss glede og eliminere unødvendige bekymringer.

Epikur fokuserte på enkelhet og mente at lykke kom fra tre hovedkilder:

  • Vennskap – gode relasjoner er essensielle for et tilfredsstillende liv.
  • Frihet – å unngå unødvendige forpliktelser og leve i selvbestemmelse.
  • Refleksjon – tid til å tenke over hva som er viktig og utvikle en forståelse av sine egne behov.

Daglig refleksjon handler også om å finne fred med det vi allerede har, i stedet for å jage etter mer. For Epikur var nøkkelen til ro å skille mellom ekte behov og overflødige ønsker.

3. Omfavn det uforutsigbare
Stoikerne minner oss om at livet er fullt av endringer. Ved å akseptere dette, kan vi unngå mye unødvendig stress. En kjerneidé i stoisk filosofi er å akseptere det uunngåelige og fokusere på det vi kan kontrollere – nemlig våre tanker, holdninger og handlinger.

Som Marcus Aurelius sa: «Du har makt over ditt sinn – ikke ytre begivenheter. Innse dette, og du vil finne styrke». For å håndtere endringer foreslo stoikerne:

  • Praktisere «amor fati» – å elske skjebnen. Dette handler ikke bare om å akseptere det som skjer, men om å omfavne det som en del av livet.
  • Øve på forberedelse – gjennom teknikken premeditatio malorum, å forestille seg mulige vanskeligheter, kunne man mentalt forberede seg på uventede hendelser og dermed redusere sjokket når de inntreffer.
  • Være til stede – å fokusere på nåtiden og la fortid og fremtid ha mindre makt over deg. Ved å omfavne endringer som en naturlig del av livet, kan vi frigjøre oss fra stresset ved å forsøke å kontrollere det ukontrollerbare.

4. Finn flyten
Fra taoismen lærer vi viktigheten av å leve i flyt med omgivelsene, snarere enn å kjempe mot dem. Dette handler ikke om passivitet, men om å tilpasse seg naturlige strømninger og leve i harmoni med verden, snarere enn å kjempe mot dens naturlige gang. Det er en filosofi om flyt og balanse.

En universell visdom

De gamle filosofene viser oss at et bedre liv ikke handler om å samle mer, men kanskje heller om å leve klokere. I en hektisk tid kan deres læresetninger hjelpe oss å finne balanse, glede og mening. Ved hjelp av deres tidløse innsikter kan vi starte reisen mot et liv med mer harmoni og lykke, eller i alle fall en litt lettere og håndterbar tilværelse, om ikke annet.

Redaksjonen anbefaler

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

– Tillit er vedlikeholdsarbeid

  • Nyheter, Pluss

Resiliens kan redde helsevesenet – og livet til smertepasientane

  • Ytringer

– Vi kan trene på å kjenne hverdagsglede

  • Nyheter, Pluss

Autisme er omtrent like vanlig blant gutter og jenter, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Kan du bli traumatisert av noe du ikke husker?

  • Nyheter, Pluss

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026