• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

De gamle filosofene kan lære oss noe om å leve et bedre liv

«De gamle filosofene viser oss at et bedre liv ikke handler om å samle mer, men kanskje heller om å leve klokere», skriver Manuela Hofer.

LEVD LIV: «Aristoteles oppfordret oss til å reflektere over våre verdier, dyder og mål, og deretter dedikere energien vår til det som virkelig gir livet mening», skriver Hofer. Foto: Unsplash.

Manuela Hofer

Sist oppdatert: 20.01.25  |  Publisert: 20.01.25

Forfatterinfo

Manuela Hofer

Manuela Hofer er musiker, kunstfotograf og podcaster.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Jeg er så heldig at jeg har fått være med i en ny filosofigruppe, og min erfaring er at det å kunne tenke sammen, ha åpne og konstruktive dialoger, er både veldig givende og inspirerende.

Gjennom historien har filosofer fra ulike kulturer forsøkt å finne fasiten på hva et godt liv er. Det er mye som kan sies om lykkelige og gode liv. Det er ikke et tema det er lett å skrive kortfattet om, men i en verden preget av stress, krav og rastløshet, kan vi finne stor inspirasjon i deres tanker.

Kanskje kan noen av disse refleksjonene forhåpentligvis vekke interesse og så noen frø.

For den greske filosofen Aristoteles handlet et godt liv om å oppnå «eudaimonia» – ofte oversatt som lykke eller blomstring. Dette innebærer å leve i tråd med dydene og å utvikle seg som menneske. Aristoteles understreket viktigheten av balanse og moderasjon, kjent som «den gyldne middelvei». Han mente at ved å kultivere gode vaner kunne vi nå et mer tilfredsstillende liv.

Musiker, kunstfotograf og podkaster Manuela Hofer. Foto: Privat.

Epikur hadde et annet perspektiv og fokuserte på å minimere smerte og maksimere enkle gleder. For Epikur var ikke luksus eller rikdom veien til lykke, men heller vennskap, frihet og refleksjon. Han anbefalte å søke «ataraxia» – en tilstand av sjelefred og sinnsro, der bekymringer slipper taket.

Stoikerne, som Seneca og Marcus Aurelius, ga oss praktiske råd for å håndtere livets uunngåelige utfordringer. De lærte at vi ikke kan kontrollere alt som skjer med oss, men vi kan kontrollere hvordan vi reagerer. Ved å fokusere på det som er innenfor vår kontroll – tanker, holdninger og handlinger – kan vi finne ro, selv i kaos.

Marcus Aurelius skrev: «Lykken i ditt liv avhenger av kvaliteten på dine tanker». Altså at vi ikke nødvendigvis har kontroll over ytre omstendigheter, men vi har kontroll over hvordan vi tolker og reagerer på dem.

Fra taoismen kommer en lignende innsikt. Laozi, grunnleggeren av taoismen, fremhevet viktigheten av å leve i harmoni med «tao» – den naturlige veien. Dette innebærer å slippe unødvendige anstrengelser og øve «wu wei», som betyr å handle uten tvang, i flyt med livet. Denne filosofien oppmuntrer oss til å akseptere verden slik den er, snarere enn å konstant forsøke å endre den.

Hvordan kan vi ta i bruk disse prinsippene i dag? Her er noen konkrete forslag:

1. Klare prioriteringer
Som Aristoteles foreslo, bør du identifisere hva som virkelig betyr noe for deg og fokusere energien din der. Eudaimonia legger stor vekt på å leve et målrettet og meningsfullt liv gjennom å identifisere hva som er viktigst for oss.

Han oppfordret oss til å reflektere over våre verdier, dyder og mål, og deretter dedikere energien vår til det som virkelig gir livet mening.

I praksis handler dette om å:

  • Definere dine dyder – hva ser du på som dine beste egenskaper? Aristoteles mente at dyder som mot, visdom, rettferdighet og moderasjon er universelt verdifulle.
  • Identifisere ditt «telos» – hva er formålet eller målet ditt? Aristoteles trodde at alle ting har et formål, og for mennesker er det å realisere sitt fulle potensial.
  • Leve med balanse – unngå ekstreme handlinger og hold deg til en «gylden middelvei» som skaper harmoni og stabilitet. Ved å fokusere energien vår på det som virkelig betyr noe – det som bidrar til vår egen og andres vekst og lykke – kan vi skape et liv fylt med mening.

2. Tid til refleksjon
Epikur anbefalte daglig refleksjon for å evaluere livets retning og finne ro. Han mente at ved å jevnlig evaluere våre tanker, handlinger og mål, kunne vi identifisere det som virkelig gir oss glede og eliminere unødvendige bekymringer.

Epikur fokuserte på enkelhet og mente at lykke kom fra tre hovedkilder:

  • Vennskap – gode relasjoner er essensielle for et tilfredsstillende liv.
  • Frihet – å unngå unødvendige forpliktelser og leve i selvbestemmelse.
  • Refleksjon – tid til å tenke over hva som er viktig og utvikle en forståelse av sine egne behov.

Daglig refleksjon handler også om å finne fred med det vi allerede har, i stedet for å jage etter mer. For Epikur var nøkkelen til ro å skille mellom ekte behov og overflødige ønsker.

3. Omfavn det uforutsigbare
Stoikerne minner oss om at livet er fullt av endringer. Ved å akseptere dette, kan vi unngå mye unødvendig stress. En kjerneidé i stoisk filosofi er å akseptere det uunngåelige og fokusere på det vi kan kontrollere – nemlig våre tanker, holdninger og handlinger.

Som Marcus Aurelius sa: «Du har makt over ditt sinn – ikke ytre begivenheter. Innse dette, og du vil finne styrke». For å håndtere endringer foreslo stoikerne:

  • Praktisere «amor fati» – å elske skjebnen. Dette handler ikke bare om å akseptere det som skjer, men om å omfavne det som en del av livet.
  • Øve på forberedelse – gjennom teknikken premeditatio malorum, å forestille seg mulige vanskeligheter, kunne man mentalt forberede seg på uventede hendelser og dermed redusere sjokket når de inntreffer.
  • Være til stede – å fokusere på nåtiden og la fortid og fremtid ha mindre makt over deg. Ved å omfavne endringer som en naturlig del av livet, kan vi frigjøre oss fra stresset ved å forsøke å kontrollere det ukontrollerbare.

4. Finn flyten
Fra taoismen lærer vi viktigheten av å leve i flyt med omgivelsene, snarere enn å kjempe mot dem. Dette handler ikke om passivitet, men om å tilpasse seg naturlige strømninger og leve i harmoni med verden, snarere enn å kjempe mot dens naturlige gang. Det er en filosofi om flyt og balanse.

En universell visdom

De gamle filosofene viser oss at et bedre liv ikke handler om å samle mer, men kanskje heller om å leve klokere. I en hektisk tid kan deres læresetninger hjelpe oss å finne balanse, glede og mening. Ved hjelp av deres tidløse innsikter kan vi starte reisen mot et liv med mer harmoni og lykke, eller i alle fall en litt lettere og håndterbar tilværelse, om ikke annet.

Redaksjonen anbefaler

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Oppdal tester FN-program for å forebygge rus blant unge

  • Nyheter, Pluss

Ny genterapi fjerner smerter – helt uten opioider

  • Nyheter, Pluss

– Jeg hadde ikke levd i dag uten tvang, sier Yrja. Nå skal historien hennes bli bok

  • Nyheter, Pluss

Pårørende fulgte historisk stortingsdebatt: – Alvorlig psykisk syke blir overlatt til seg selv

  • Nyheter, Pluss

Derfor vil vi bli litt redde i påsken

  • Nyheter, Pluss

– Jo mer jeg prøvde å bli kvitt angsten, jo verre ble det

  • Nyheter, Pluss

Denne typen foreldrekonflikt er mest skadelig for barnet

  • Nyheter, Pluss

Hva hjernen gjør en time etter at stresset er over, avgjør hvor bra det går med deg

  • Nyheter, Pluss

Folk med visse tilknytnings­stiler blir lettere avhengig av videosnutter på sosiale medier

  • Nyheter, Pluss

Mange problemer som rammer ungdom, stammer fra angst

  • Nyheter, Pluss

Drømmene dine avslører hvor godt du har sovet

  • Nyheter, Pluss

De ønsker å bidra til bedre behandling for flere pasienter

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på at du er emosjonelt utmattet

  • Nyheter, Pluss

Dette hjalp da helseangsten tok over livet til Vivian

  • Nyheter, Pluss

Nå har Stortinget vedtatt en kraftig styrking av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Uenighet om måten man krangler på kan i seg selv være kilde til konflikt

  • Nyheter, Pluss

Minneord om Carina Carl (1984–2026)

  • Ytringer

Sjekker du mobilen ofte? Det er dårlig nytt for konsentrasjonen din

  • Nyheter, Pluss

Disse tankene kan holde traumereaksjoner ved like

  • Nyheter, Pluss

Sånn blir kronisk smerte til depresjoner

  • Nyheter, Pluss

Mange unge fortviler: Føler ikke at systemet er interessert i å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

En vond barndom kobles til irritabel tarmsyndrom

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan kampen mot tinnitus gjøre plagene verre

  • Nyheter, Pluss

Gjensyn med Harry F. Harlow

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026