Det er en forenkling når organisasjonspsykolog og lederutvikler Benedicte Langseth-Eide skriver at ledelse og lederens rolle er oversett i diskusjonen rundt sykefravær.
Hun henviser til en pressemelding om en undersøkelse gjennomført av HR Norge i 2017 for å underbygge at vi har dårlige ledere i Norge. Det fulle tallmaterialet fra 2017 underbygger ikke påstandene. Ei heller at vi har dårligere ledere enn i andre land, som Langseth-Eide antyder.
Fra 2020 til 2024 har vi hatt 14 prosent økning i det legemeldte sykefraværet. I samme periode har det legemeldte sykefraværet som skyldes psykiske lidelser økt med 32 prosent, og det er mildere psykiske lidelser som øker mest.
Det skyldes ikke at norske ledere er blitt markant dårligere ledere de siste fire årene, eller at norske arbeidsgivere jobber mindre med sykefraværsproblematikk enn tidligere. Tvert imot ser vi et økende fokus på medarbeideres helse og økt takhøyde for å snakke om psykiske lidelser på arbeidsplassen.
Langseth-Eide antyder at norske arbeidsgivere synes det er «lettere å snakke om hvordan systemer, retningslinjer og reformer skal fikse fraværsproblemet i Norge», og at ledere og arbeidsgivere ikke vet at de kan påvirke sykefraværet eller synes det er krevende å bære ansvaret.
Dette kjenner vi oss ikke igjen i.
Tre av fire arbeidsgivere opplever at dagens nivå på sykefravær på en egen arbeidsplass er en utfordring. Når man mangler arbeidskraft her og nå fordi medarbeidere er syke, lener man seg ikke på systemer, retningslinjer eller venter på reformer. Det har man ikke tid til. Man forsøker å finne tiltak og man iverksetter.
HR Norges undersøkelser fra juni 2024 viser at 22 prosent av arbeidsgiverne jobber bevisst for å være en helsefremmende arbeidsplass, 38 prosent jobber proaktivt med initiativ for å styrke arbeidsmiljø og kultur og 60 prosent oppgir at opplæring og bevisstgjøring av ledere er et av flere tiltak for å redusere og forebygge sykefravær, og i snitt jobbes det med fem tiltak. Utfordringen for de fleste er å sirkle inn det som faktisk har effekt for den enkelte virksomhet.
Utviklingen i sykefravær er ikke bærekraftig verken for individet, virksomhetene eller samfunnet. At ledere og arbeidsgivere kan redusere sykefravær ved å sette søkelys på arbeidsmiljø, arbeidsprosesser, opplevelsen av at arbeidet er meningsfullt, tilhørighet og medbestemmelse er åpenbart.
Men det er også viktig at norske virksomheter har rammebetingelser som gir dem mulighet til å lykkes i dette arbeidet. Det innebærer at man må sikre at både arbeidstakere og arbeidsgiver så vel som sykmelder (lege), har insentiver som gjør at arbeidstaker står i arbeid eller returnerer til arbeid før sykefravær går over til langtidsfravær og uførhet. Noe annet har vi rett og slett ikke råd til.
Vi mener:
- Virksomhetene må ha insentiver til å få folk tilbake i jobb etter 16 dager, og ikke la det bli en hvilepute at det er staten som tar regningen etter arbeidsgiverperioden.
- Legenes portvokterfunksjon må evalueres, og man må forsikre seg om at man ikke har ordninger med en bieffekt at det lønner seg for leger å sykmelde.
- Vi vet at karensdag ikke reduserer sykefravær, men en egenandel når sykefraværet er i ferd med å bli langvarig, og man risikerer å gå over i varig uførhet, bør vurderes. 42 prosent av den yrkesaktive delen av befolkningen mener at man bør stramme inn på sykelønnsordningen, viser en undersøkelse som Kantar har gjennomført for HR Norge.
- Vi må sikre tilgang til rask psykisk helsehjelp hos fastlegen.
- Sikre ressurser og prioritere dialogen mellom arbeidsgiver, lege, NAV og den enkelte.
Vi har den friskeste arbeidsstyrken i verden, vi har god folkehelse, verdens beste helsevesen og mange på uføretrygd (så de inngår ikke i arbeidsstyrken), 23 år med systematisk arbeid for å bedre arbeidsmiljø (IA-avtalen) og en generøs sykelønnsordning – i ett år. Og vi har arbeidsgivere og ledere som jobber bevisst med å redusere sykefravær.
Det er mye som tyder på at vi sykmelder litt for lett og litt for lenge. Totalt blir det store tall, og det har vi ikke råd til hvis vi skal sikre at de som trenger hjelp aller mest får det. For ganske mange er ikke sykmelding nødvendigvis riktig medisin, tvert om kan det å ha en jobb å gå til være svært viktig i tilfriskningsprosessen.
At alle som kan jobbe jobber er sykt viktig for AS Norge, for vi er i ferd med å slippe opp for folk. At den enkelte har en jobb å gå til kan være psykt viktig for enkelte. Jobben din er nemlig psykt viktig.