• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Er jeg verdt å ha et fellesskap med? Er jeg en viktig person for deg? I et lite øyeblikk som dette, kan det utspille seg et stort livsdrama

«I trikkesetet foran meg, myk som en katt, sitter en liten gutt. Mammaen ved siden av er oppslukt av mobilen. Det som så hendte, fikk meg til å tenke på hvilken kapasitet barn har til å skape invitasjoner til kontakt, og til å ta ansvar for fellesskap», skriver psykologspesialist Inger-Margrete Svendsen.

BETYDNINGSFULLE ERFARINGER: «Vårt blikk er et viktig møterom. Når kontakten trues, og fellesskapet for ofte står på spill, kan det danne grunnlag for utvikling av eksistensiell ensomhet og psykisk smerte», skriver bidragsyteren – etter en hendelse på trikken. Illustrasjonsfoto: Jack White, Unsplash.

Inger-Margrete Svendsen

Sist oppdatert: 30.05.24  |  Publisert: 30.05.24

Forfatterinfo

Inger-Margrete Svendsen

Inger-Margrete Svendsen er psykologspesialist innenfor ledelse og organisasjon, og daglig leder i Ledelse organisasjon og vekst AS.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Det er tidlig morgen og fortsatt vinter. Mørket ligger tett på vinduene. Trikken snegler seg sakte fremover.

I setet foran meg, myk som en katt, sitter en liten gutt. Han har han fortsatt søvnen i kroppen, og øynene er fortsatt litt søvnige.

Mammaen sitter ved siden av, oppslukt av mobilen. Gutten lener seg inn til sin mor og sier noe med et mildt ansikt, ser opp på henne med forventning i øynene. Møter ingen øyne. Intet svar. Hun ser i mobilen.

Han forsøker å øke interessen. Han reiser seg opp på knærne og peker ut i mørket: «Mamma, se der.» Han peker ivrig.

Mammaen ser fortsatt i mobilen, et lite «hmm» slipper ut.

Gutten slukner i kroppen. Han setter seg ned og ser samme vei som mammaen, taus, på hennes mobil.

Slik sitter de til de er fremme og går av på vei til barnehagen og deretter hver til sitt. En lang dag fra hverandre og kanskje en ettermiddag med mobil?

En enkeltstående hendelse, eller et mønster?

Skjer dette en sjelden gang, er det ingen skade skjedd. Ingen fare. Er dette et mønster, er det noe annet. Det er en fare.

Fare for hva?

Vi kan lene oss inn i den lille gutten. Hva om det var du eller jeg som opplevde dette daglig?

Hvordan kan vi tenke oss at tankene, våre fortolkninger av situasjonen, kunne være? Hvordan vil vi føle oss etterhvert?

Barnet har kanskje først og fremst tilgang til sine følelser, som etter hvert også blir tanker, tankemønstre og grunnideer om en selv og vår relasjon til andre.

Det som traff meg, var barnets sårbarhet og behovet for å bli sett, møtt og holdt rundt.

Det slo meg også hvilken kapasitet barn har til å skape invitasjoner til kontakt, og til å ta ansvar for fellesskap. De er kompetente og våre små læremestre.

Det som står på spill, er vårt fellesskap

Det er mange måter å forstå situasjonen.

Følelsene som oppstår, er kanskje ensomhet, følelsen av å ikke være inkludert i et fellesskap.

Det kan være skuffelse. Jeg søker kontakt og blir møtt med fravær. Jeg vil gjerne være oss, men blir alene.

Gutten på trikken gav også opp, han sloknet. Følelsen av at det ikke nytter, så ut til å vake der inne i det lille mennesket.

Følelsene kan legge spirer til ideer og tanker om meg selv og andre. Tanker som etter hvert kan materialiseres, hvis dette erfares ofte og over lang tid, kan være «at jeg ikke er interessant nok», «at jeg ikke er viktig», «at jeg ikke betyr så mye», «at det er noe som er mer interessant enn meg», «det er noe der i mobilen som er viktigere og mer engasjerende enn meg», «at jeg er ensom».

Hvis dette er tanker som kommer og blir til mønstre, vil min trygge selvfølelse trues. Kanskje i retning av å oppleve meg som et menneske det ikke er viktig å lytte til. Jeg vil kunne kjenne meg uviktig, betydningsløs. En idé kunne over tid bli «er jeg verdt å være glad i?». Eller andre tanker som undergraver den positive selvfølelsen.

Det som står på spill, er vårt fellesskap: Har vi et fellesskap? Er jeg verdt å ha et fellesskap med? Er jeg en viktig person for deg? Er jeg en viktig person? I et lite øyeblikk som dette, kan det utspille seg et stort livsdrama – selvsagt avhengig av om det er et mønster, noe som skjer ofte eller ei, men viktig uansett.

Vårt blikk er et viktig møterom

Som barn er/var vi helt avhengig av å bli sett, møtt og tatt imot av de andre, spesielt de som står oss nærmest.

Vårt blikk er et viktig møterom. Når kontakten trues, og fellesskapet for ofte står på spill, kan det danne grunnlag for utvikling av eksistensiell ensomhet og psykisk smerte.

Barn lærer å kjenne sine følelser gjennom å bli speilet av de voksne. Når foreldre er på mobilen, får barnet ingen reaksjon eller speiling – og kan i verste fall få problemer med å regulere følelser senere i livet.

Dette gjelder barn, og det gjelder oss voksne. En nødvendig forutsetning for gode relasjoner er å bli prioritert og møtt. Det er helt konkret å bli valgt – også foran mobilen. Vi trenger å bli sett og valgt foran det som står i veien for kontakt, og vi trenger følelsen av å være et ok menneske. Verdig den andres blikk, nærvær – og interesse.

Jeg er på vei til kontoret mitt denne morgenen. Et rom for samtaler med unge voksne, ledere på alle nivåer, psykologer og andre mennesker som kommer når behovet for å forstå og å bearbeide kjennes viktig.

Mange av disse samtalene løper langs temaer som prioritering, forutsetninger for gode møter, å skape eierskap til beslutninger, ensomhet, utenforskap, følelse av å ikke være viktig, ikke tilhøre, bli sett og forstått. Mobilen som ligger mellom dem selv og andre, er ofte et tema.

Mobilskjermen har tatt bolig mellom oss og forstyrrer ofte mer enn nødvendig. La den få den størrelsen den skal, hverken mer eller mindre.

Det krever en bevissthet og ansvarlighet hos hver enkelt av oss. Den makten kan vi gi oss selv.

Redaksjonen anbefaler

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Hva er forskjellen på en vond erfaring og et traume?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026