Det er særlig personer med høy inntekt som er mye ute på tur.
Det melder NTB, via Sykepleien.
Store forskjeller i befolkningen
Statistisk Sentralbyrå (SSB) skriver også at for enslige forsørgere og personer med lav inntekt, finner man motsatt tendens.
Det slår igjen ut på helsen, ifølge SSB-rapporten «Friluftsliv i Norge. Status og historisk utvikling.»
Rapporten har tatt for seg langtidstrender i friluftsliv – og hvordan trendene har utviklet seg i ulike befolkningsgrupper de siste 50 årene.
SSB trekker selv frem et annet hovedfunn i rapporten, som er de store variasjonene i befolkningen.
De skriver at når man grupperer befolkningen etter faktorer som alder, sosioøkonomisk status (utdanning og inntekt), landbakgrunn, og fysisk helse, finner man til dels store forskjeller.
Størst forskjell hos eldre
«Yngre og personer med høyere utdanning og inntekt er for eksempel grupper som har særlig høy deltakelse, mens enslige forsørgere, og personer med lav utdanning og inntekt deltar i mindre grad. Dette viser at friluftslivsdeltakelse både er betinget av struktur og kultur: personer med høyere utdannelse og inntekt har både mer tid, bedre økonomi og kanskje foreldre som også har drevet med friluftsliv», skriver SSB.
De mener at dette kan gjøre inngangsbilletten og terskelen til å delta lavere.
Rapporten slår altså fast at det er en klar positiv sammenheng mellom friluftsliv og helse. Forskjellen i helse mellom inaktive og de som driver med friluftsliv, er størst blant eldre, personer med lav inntekt og personer med funksjonsnedsettelse.
27 prosent av inaktive som ikke driver med noen former for friluftsliv, har dårlig eller svært dårlig helse. 48 prosent av inaktive har god helse, mens av de mest aktive er tallet 89 prosent.