• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Sorgen over et ufødt barn

Jeg hadde et hull i magen. Et tomrom, noe som manglet. Jeg hadde ikke mistet noen, men jeg hadde mistet meg selv i kampen om å få barn, skriver Mari Fevaag Heger i boka «Drømmen om barn».

BARN: Etter fire mislykkede forsøk med assistert befruktning, er Mari Fevaag Heger i dag trebarnsmor. Nå jobber hun som fertilitetscoach og hjelper ufrivillig barnløse gjennom fertilitetsbehandling. Illustrasjonsfoto: Leah Kelley, Pexels.

Mari Fevaag Heger

Sist oppdatert: 14.03.24  |  Publisert: 23.02.23

Drømmen om barn
Mari Fevaag Heger
Frisk forlag 2023
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Mari Fevaag Heger

Mari Fevaag Heger er fertilitetscoach ved Medicus i Trondheim, hvor hun har hjulpet utallige kvinner og par med å få barn. Hun driver i tillegg Instagramkontoen @fertilitetscoachen_ der hun sprer kunnskap og støtte rundt ufrivillig barnløshet.

Sorg er en naturlig reaksjon på tap av noe eller noen som betyr mye for oss. Sorg er en psykisk reaksjon hvor du kan føle tristhet, oppgitthet, redsel og sinne.

Sorg er nært knyttet opp mot følelsen av tap, av venner, arbeid, egen helse, relasjon, identitet og mening. Omfanget av sorgreaksjonen vil variere. Det henger sammen med alvorlighetsgraden av den utløste årsaken, og våre personlige egenskaper.

Tidligere erfaringer og ressurser som er tilgjengelig for oss i nettverket vårt, vil ha betydning for hvordan vi reagerer på et tap av noe som er viktig for oss. Sorg er vondt, det er vanskelig og det er hardt arbeid. Men hvis sorgen ikke blir forstått, eller det er vanskelig å sette ord på den, blir den enda tyngre å bære.

Gi sorgen plass, hvis ikke vil den ta plass

Fertilitetspasienter har opplevd flere tap. De fleste lever med en sorg. Men likevel er sorgen for flere av de jeg snakker med, komplisert å forklare. Sorgen handler i stor grad om å miste noen som aldri ble født. Det kan gjøre det ekstra krevende for andre å forstå at noen kan sørge over noe som aldri har vært.

I samfunnet vårt forbinder de aller fleste av oss sorg først og fremst med død, å miste noen. Når sorg handler om noe annet enn død, kan det ta tid for mange å forstå og anerkjenne at de lever med en sorg. Du som er i en fertilitetsbehandling, har kanskje ikke mistet noen du kjenner, men det betyr ikke at du ikke kan kjenne på sorg. Å anerkjenne sorgen du bærer på, gir deg mulighet til å jobbe med den. Det kan hjelpe deg til å komme deg videre og leve videre med sorgen under behandlingen.

Jeg hadde et hull i magen. Det er den beste beskrivelsen jeg kan gi. Et tomrom, noe som manglet. Jeg hadde ikke mistet noen, men jeg hadde mistet meg selv i kampen om å få barn. Likevel følte jeg ikke at jeg hadde rett til å føle sorg før min terapeut sa: «Mari, du har lov til å føle på sorg selv om du ikke har mistet noen.»

Først da fikk jeg satt ord på det som rørte seg i meg. Jeg følte hele tiden på at noen hadde det verre enn meg, det var alltid noen som hadde mer rett på sorgen enn meg. Men da jeg anerkjente at det var sorg jeg bar på, ble den litt lettere å bære. Det var befriende og vondt på en og samme tid. Sorg trenger å få plass, hvis ikke vil den ta plass.

Den altoppslukende drømmen om barn

«Medisinene tar over kroppen og humøret mitt. Behandlingen krever all min energi. Fortiden min har jeg mistet, og fremtiden min er usikker.»

Livet kan kjennes helt meningsløst når man er midt i en livskrise. For flere av pasientene jeg snakker med, er opplevelsen av meningsløshet til stede i løpet av behandlingen, særlig om behandlingen tar tid. Det kan være en uutholdelig følelse som tapper oss for krefter, håp og motivasjon.

Hvis håpløsheten får dominere, kan det være vanskelig å finne noen grunn til å gjøre noe som er godt for en selv, for alt annet enn en graviditet kjennes meningsløst. Sorg kan påvirke oss på mange måter. Det er de psykologiske reaksjonene, men også relasjoner, vennskap og familiebånd kan påvirkes når vi lever med sorg. Det handler mye om hvordan vi tenker om tilværelsen.

Sorgen handler om tap av mening, inspirasjon og motivasjon til å fylle livet med noe annet enn den altoppslukende drømmen om barn.

Bli kjent med sorgen din

Sorg i en fertilitetsbehandling er kompleks. Det er en stor og uavklart situasjon og flere vonde hendelser på veien. Selv om tiden går, sier flere pasienter at det fortsatt gjør vondt, og at de ikke kommer seg videre. Det er helt normalt å føle det slik i perioder. Det betyr ikke at du ikke har bearbeidet nok.

Så lenge du er i behandling, så lenge du fortsatt prøver å bli gravid, lever du i en uavklart situasjon. Derfor er bearbeidelse vanskelig i en IVF-prosess. Du må regne med å gi slipp flere ganger. Hele situasjonen din kan først bearbeides fullt og helt når den er endelig avklart, i form av at du blir gravid og får barn eller behandlingen ender uten barn.

Sorg kan ses som en trekant, med tre spisser som stikker og gjør vondt. Den beskriver tre sentrale tap i forbindelse med sorg. Tap av mening – tap av relasjon – tap av identitet. Du trenger kun tap av én for å utløse sorg. For meg og pasienter jeg møter i min jobb har denne sorgtrekanten vært til hjelp. Den kan bidra til at du opplever det som litt lettere å fortelle de rundt deg hvorfor og hvordan du lever med din sorg over å være ufrivillig barnløs.

Tap av mening

Hos de fleste fertilitetspasienter innebærer ikke sorgen tap av relasjon i form av død. En pasient sa det så fint: Det er i form av mangel på liv.

Tap av mening er ofte mer sentralt. Ønsket om barn er sterkt. Og bekreftelsen på eget ønske forsterkes når man opplever å ikke få det. Livet gir ikke lenger mening om jeg ikke får oppleve å bli mamma. Livet gir ikke mening uten et barn.

I tillegg er det normalt å oppleve tap av mening på andre områder i livet. Barneønsket krever all din oppmerksomhet, som gjør at det livet du kjente, som tidligere ga deg mening, har fått mindre fokus. Når den største gleden lar vente på seg, er det normalt å kjenne på følelsen av at innholdet i hverdagen ikke lenger er like meningsfullt.

Som en kjærlighetssorg

Jeg har ikke mistet noen, men jeg har mistet meg selv. Flere beskriver at de ikke kjenner seg selv igjen. Det kan handle om at de ikke klarer å være den vennen de ønsker, at de strever med å vise interesse og glede overfor venninner, slik de gjorde før.

Noen opplever også tap av identitet i form av fravær på jobb og et mindre sosialt liv. For noen som har opplevd abort, kan det gi et tap av identitet som gravid. Sorgen i en fertilitetsbehandling kan beskrives som en form for kjærlighetssorg. Det er nok noe de fleste av oss har opplevd i en eller annen grad. Den er gjenkjennelig. «Barnløshet er den verste kjærlighetssorgen jeg noen gang har hatt», var det en pasient som sa.

Et par jeg hadde til samtale forklarte det på hver sin måte. Hun beskrev det som en usunn kjærlighetssorg. Hun hadde blitt såret så mange ganger, men klarte ikke å gi slipp. Hun beskrev det som å bli dumpet hver eneste måned, av samme person, som hun ikke klarte å gi slipp på. Han beskrev det mer som et trekantdrama. Det hadde kommet inn en tredjepart, som ennå ikke var her, men som var viktigere enn han. Om ikke alle forstår sorgen din, betyr ikke det at du ikke får lov til kjenne på den.

Snakk om sorgen din

Jeg møter pasienter som er i sorg, hver eneste dag. Noen av de sier til meg: «Mari, det er ikke meningen å snakke om det samme hele tiden. Du skulle kanskje ønske at jeg hadde kommet meg videre nå.» Vet du hva jeg svarer på dette? «Det ville vært rart om du ikke snakket om det samme, når du fortsatt befinner deg i samme situasjon.»

Sorg er ofte en gjentagende reaksjon, som oppstår mange ganger, før vi etter hvert anerkjenner sorgen og beveger oss inn i nye faser av den. Vi vet det er veldig nyttig å prate om sorgen. Derfor er det viktig at du blir møtt og forstått. For å kunne prate godt om sorg, trenger vi å føle oss trygge. Sorg er vondt, og følelser i en sorg kan være smertefulle å kjenne på. For at sorgen skal kunne bearbeides, trenger du å kjenne på denne smerten, og da trenger du å føle deg trygg.

Utfordringen til fertilitetspasienter er at de lever med sorg over en situasjon som ennå ikke er avklart, i tillegg til å bearbeide sorgen over tapte graviditeter og eventuelle aborter. Å akseptere tapet er umulig så lenge du er i behandling. For mens du er i behandling, jobber du fremdeles for å få det du sørger over. I en fertilitetsbehandling kan mye av sorgen bli lukket ved at du faktisk får barn og beveger deg videre med en lykkelig slutt på fertilitetsbehandlingen. Men slik er det ikke for alle. Veien mot barn kan føre med seg flere traumatiske opplevelser som kan sette spor, dype spor, og en sorg du bærer med deg resten av livet, men som med tiden vil bli lettere å bære.

Snakk med noen om hvordan situasjonen påvirker deg. Ved å snakke med noen som lytter til det du har å si, får du et språk på sorgen. Du trenger sorg for å kjenne at noe er viktig for deg.

Redaksjonen anbefaler

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Hvordan står det til med barn og unge i 2025?

  • Nyheter, Pluss

Da Emilie ble syk, ble mamma Lisbeth redningen: – Aldri vært så redd i hele mitt liv

  • Nyheter, Pluss

Et nytt blikk på partneren din kan gjøre deg mer fornøyd med forholdet

  • Nyheter, Pluss

Tror det er mange pårørende bak sykefraværstallet. De fleste av dem er kvinner

  • Nyheter, Pluss

Robin (17) fant fellesskapet på nett – nå har han vunnet Ibelinprisen

  • Nyheter, Pluss

Bak den usynlige ventesorgen lever et menneske i konstant beredskap

  • Nyheter, Pluss

Søvnen din henger sammen med risikoen for Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Slik kjenner du igjen narsissistisk ordsalat

  • Nyheter, Pluss

Hjernen foretrekker enkle for­klaringer, selv når komplekse svar gir bedre løs­ninger

  • Nyheter, Pluss

Mener psykologer har sviktet i møte med kunstig intelligens

  • Nyheter, Pluss

Antidepressivt legemiddel fungerer raskere enn tidligere antatt

  • Nyheter, Pluss

Hva om smerten du kjenner på, ikke betyr at noe er galt, men at hjernen prøver å beskytte deg?

  • Nyheter, Pluss

Dette er parterapeutens kjøreregler for en skikkelig god krangel

  • Nyheter, Pluss

– Psykologforeningen har sviktet oss med bachelor- og mastergrad i arbeids- og organisasjons­psykologi

  • Nyheter, Pluss

Mental Helse Ungdom mottar Ærespris

  • Nyheter, Pluss

Her blir du bedt om å beskrive noen nær deg – ved bruk av former

  • Nyheter, Pluss

Sliter du med å høre hva andre sier i bråkete rom? Det kan si noe om IQ-en din

  • Nyheter, Pluss

Kritisk til ny smerteterapi: – Risikerer å miste kontakt med kroppen

  • Nyheter, Pluss

Psykedelisk stoff kan lindre angstlidelse

  • Nyheter, Pluss

I behandlingen av ADHD finnes det et øyeblikk som sjelden blir snakket om

  • Ytringer

Halvparten av unge uføre har en nevroutviklings­forstyrrelse

  • Nyheter, Pluss

Dans kan lindre depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

«Something is growing» i psykologenes land

  • Ytringer

De to forsvarsmekanismene du bør holde deg unna

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025