Nesten 4000 personer over 65 år ble fulgt over tre år. Det viste seg at de som hadde et moderat forbruk av vin, definert som tre−fire glass per dag, hadde mindre sjanse for å få demens enn de som ikke drakk i det hele tatt.
Forfatterne konkluderte med at eldre ikke behøvde å redusere vinforbruket for å minke risikoen for demens. Studien ble gjennomført i Bordeaux. Trolig vil terskelen for moderat forbruk være en annen her til lands. Selgere av vin, vinskribenter og folk som er glad i vin, omfavnet resultatet. Hva er vel bedre enn at noe som gir behag og glede, også minker risikoen for fremtidig sykdom. Omfavnelsen ble ikke mindre sterk da flere andre studier viste at moderat inntak av vin også kunne minke risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Problematisk sammenligning
Er det virkelig slik at regelmessig inntak av moderate mengder vin kan redusere risikoen for å få demens? Burde vi i så fall anbefale at eldre unner seg noen daglige glass, som forebygging? De siste tiårene har alkoholbruken blant eldre økt. Det er flere som drikker alkohol, og de drikker oftere, mens inntak av store mengder alkohol ved samme anledning ikke er blitt mer vanlig. Menn drikker mer enn kvinner, men kvinner har størstøkning i alkoholbruk, så forskjellen minker.
I Norden drikker nordmenn minst, mens danskene har det høyeste forbruket av alkohol. Men forskjellene mellom landene minker. Har nyhetene om mulig helsefremmende effekt av alkohol bidratt til at flere eldre drikker alkohol? Og er det ikke et gode at vi er i ferd med å tilegne oss et mer sivilisert eller kontinentalt drikkemønster selv om vi totalt sett drikker mer alkohol?
Mange lignende studier er blitt gjennomført etter Bordeaux-studien. Det er ikke til å legge skjul på at flere har kommet fram til lignende resultater. De fleste studiene viser en såkalt j-formet risikoprofil. Høyere risiko blant dem som ikke drikker i det hele tatt, mindre risiko blant dem som drikker litt, og betydelig høyere risiko blant dem som drikker mye.
Det er likevel mange som tviler på at et lite eller moderat inntak av alkohol minker risikoen for demens. De hevder at det er problematisk å sammenligne med gruppen som ikke drikker i det hele tatt. I denne gruppen kan det inngå personer som tidligere har drukket mye, eller det kan være personer som er avholdende på grunn av sykdommer, som i seg selv øker risikoen for demens. Dessuten er det vanskelig å korrigere for at personer som drikker moderate mengder alkohol, kan ha en livsstil som på andre måter minker risikoen for demens.
Selv minimale mengder alkohol øker risikoen for sykdom
Finnes det noen biologisk forklaring på hvorfor alkohol skulle senke demensrisikoen?
Ja, det gjør det faktisk. Alkohol ser ut til å øke det gunstige kolesterolet (HDL) og senke det ugunstige kolesterolet (LDL), i tillegg at blodet blir noe fortynnet. Begge disse forholdene kan minke risikoen for blodpropp eller andre innsnevringer av blodårene. Dessuten inneholder vin, særlig rødvin, store mengder antioksidanter. Dette er en gruppe stoffer som beskytter cellene i kroppen mot ødeleggelse, og som bidrar til å senke risikoen for mange sykdommer som er vanlig i eldre år. Antioksidanter finnes også i grønnsaker, frukt, bær, nøtter og mørk sjokolade.
Dessverre finnes det mange forklaringer på hvorfor alkohol kan være skadelig for kroppen og hjernen spesielt. Både akutt og kronisk bruk kan virke toksisk på hjernecellene. Jo høyere forbruk, desto klarere tegn på hjerneskade kan vi se. Etter hvert som mange celler skades, kan man se forandringer i form av at hjerneområder skrumper og blir mindre. Selv om mye tyder på at alkohol kan ha en positiv effekt på hjerte- og karsykdom, øker risikoen for mange andre sykdommer, også i små doser. Det gjelder særlig enkelte kreftformer.
Det er vanskelig å gi et presist budskap om sammenhengen mellom alkoholbruk og risiko for demens. Særlig når vi tar andre sykdommer med i regnskapet. Med perspektivet til en helsearbeider er det vanskelig å snakke om risikofri bruk av alkohol. Det er umulig å anbefale at man begynner å drikke alkohol for å redusere risiko for noen sykdommer. Selv minimale mengder alkohol kan øke risikoen for andre sykdommer.
Kvinner kan være mer utsatt
Med perspektivet til en privatperson, som også regner inn gledene ved alkoholbruk i form av sosialt liv, smaksopplevelser og tradisjon, kan man si noe om hvilket nivå som er forbundet med liten risiko for sykdom generelt, og som trolig ikke øker risikoen for demens. Forskning fra de siste årene har gjort at dette nivået er blitt stadig lavere. Nyere retningslinjer internasjonalt anbefaler at man begrenser forbruket til maksimum sju enheter per uke.
En enhet er et vanlig glass vin (15 cl), et glass øl (33 cl) eller en dobbel drink (4 cl). Disse retningslinjene er i tråd med den nyeste forskningen angående alkoholens effekt på hjernen. I norsk sammenheng er kanskje ikke dette så lavt, men internasjonalt vil det innebære en betydelig reduksjon av alkoholforbruket. Kvinner kan være mer utsatt for skadelig effekt av alkohol enn menn, men det er vanskelig å tallfeste hvor stor forskjellen er.
Å advare mot høyt alkoholforbruk er et budskap det er lett å slutte seg til. Høyt alkoholforbruk er en av de klareste risikofaktorene for demens. Dels på grunn av alkoholens direkte skadelige effekt på hjernen, men også fordi høyt alkoholforbruk fører til en rekke andre tilstander, som i seg selv øker risikoen for demens. Det kan være høyt blodtrykk, diabetes, fedme, dårlig kosthold, hodeskader og depresjon.
Flere nye studier har de siste årene vist at selv forbruk på 14−21 enheter per uke gir skader på hjernen, som man kan se ved MR-undersøkelser. Det høres mye ut, men det kan være en god idé å gjøre opp regnskap over forbruket innimellom. Det viser seg at vi har en tendens til å underrapportere hvor mye vi drikker, overfor andre og kanskje også overfor oss selv.
Vi vet fremdeles lite om forskjeller i risiko mellom de vanligste typene alkoholholdige drikkevarer, men en del undersøkelser kan tyde på at vin, særlig rødvin, har en noe gunstigere effekt enn øl og sprit. Likevel er det, basert på dagens kunnskap, liten grunn til å legge seg på samme vinforbruk som de eldre i Bordeaux for å bedre helsen. Det kan være mange gode grunner til å unne seg et glass vin, eller annen type alkohol, men helseeffekten er neppe en av dem.