• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Tre ting du kan gjøre for å våkne uthvilt

Er du en slumrer som ikke får deg opp av sengen om morgenen? Da kan ny søvnforskning kanskje hjelpe deg.

UTHVILT: – Hvordan du velger å våkne opp til en ny dag, er noe du selv kan kontrollere – basert på hvordan du strukturerer livet ditt og søvnen din, sier søvnforsker ved University of California, Raphael Vallat. Foto: Pexels, Cottonbro Studio.

Synnøve Fonneland

Sist oppdatert: 03.01.23  |  Publisert: 03.01.23

Etter en ukes juleferie står plutselig hverdagen på døra. Vi skal tidlig opp og ut, og kanskje er ikke alle like uthvilt når alarmen ringer klokken syv.

Vi skulle vel ønske at vi alle våknet uthvilt hver morgen, og ofte skylder vi på genene våre om vi ikke gjør det. Noen av oss er jo tross alt B-mennesker.

Men nå antyder ny forskning ved University of California at vi selv kan legge til rette for at vi våkner uthvilt og klare for å gripe dagen.

Studien er også omtalt av NRK.

– Trøtthet koster liv

En trøtt morgen, der du sliter med å komme deg opp av sengen, kan få deg i et irritabelt humør. Men trøtthet har større konsekvenser enn det, det påvirker samfunnet som helhet.

Mange bilulykker skjer i morgenrushet, og det er lettere for at ulykker skjer på arbeidsplassen når vi ikke er årvåkne.

– Det koster nasjoner billioner dollar hvert år på grunn av produktivitet, økt trykk på helsevesenet og sykefravær. Og enda verre, det koster liv, sier medforfatter av studien, Matthew Walker i en pressemelding fra universitetet.

Han er professor i nevrovitenskap og psykologi ved University of California – Berkeley (UC Berkeley).

Det var 833 personer som deltok i studien gjennomført av søvnforsker Raphael Vallat ved UC  Berkeley, i samarbeid med forskere fra både England og Sverige. Noen deltagere var tvillinger for at forskerne kunne luke ut genetiske variasjoner.

Han ønsket å undersøke hvorfor det er slik at vi en morgen våkner uthvilt, men sliter med å komme oss opp av sengen morgenen etter.

Tre nøkkelfaktorer for en uthvilt morgen

I en periode på to uker gikk deltagerne med en klokke på armen som målte fysisk aktivitet, søvnmengde, søvnkvalitet og glukosenivåer. De fikk også servert ulike typer frokost.

Alle deltagerne rapporterte matinntaket i en dagbok, samt hvor opplagte de følte seg på morgenen og gjennom dagen.

Forskerne fant tre faktorer som kan gi oss en best mulig start på dagen, helt uavhengig av genene våre, nemlig søvn, fysisk aktivitet dagen i forveien og en god frokost.

– Alle disse har en unik og uavhengig effekt, sier førsteforfatter Raphael Vallat pressemeldingen.

– Hvis du sover lenger enn du pleier, vil du se en økning i våkenhet. Hvis du er mer fysisk aktiv dagen i forveien, vil du få samme effekt.

Disse tre faktorene er altså noe vi selv kan ta kontroll over.

En frokost med komplekse karbohydrater

Når det kommer til søvn fant forskerne at syv til ni timer er ideelt for å våkne uthvilt. Det er fordi vi gjennom dagen bygger opp et stoff kaldt adenosin. Jo lenger vi er våken, jo mer får vi av dette stoffet.

Adenosin gjør oss trøtte når dagen går mot slutten, og for å fjerne mengden adenosin til neste morgen, trenger vi en god natts søvn.

– Med tanke på at de fleste ikke får nok søvn i løpet av uken, kan det å sove lenger på en gitt dag hjelpe oss med å bli kvitt mengden adenosin vi bærer på, spekulerer Walker.

Studien viste også at folk som spiste frokost med høyt innhold av sukker ofte endte opp med å føle seg veldig trøtte.

Vi har lenge visst at sukker er dårlig for søvnen, og dårlige for celler i kropp og hjerne, poengterer Walker.

– Det vi har oppdaget her er at inntak av store mengder sukker i frokosten, og økt nivå av blodsukker som følger alle typer frokost, sløver hjernens evne til å gå tilbake til våken tilstand etter en natts søvn, sier han.

I en god frokost skal det være komplekse karbohydrater og moderate mengder protein, ifølge studien.

– En frokost som er rik på karbohydrater kan øke våkenhet, så lenge kroppen din er sunn og i stand til å effektivt bryte ned glukosen fra måltidet, og forhindre vedvarende økt blodsukker, sier Vallat.

Genetikk spiller kun en liten rolle

Det var vanskeligere å si hvilken effekt fysisk aktivitet har får å våkne opplagt. Men Vallat understreker at det likevel er viktig.

– Det er godt kjent at fysisk aktivitet generelt fører til at vi føler oss mer opplagte og i bedre humør. Og vi fant en høy korrelasjon i denne studien mellom deltakernes humør og deres følelse av våkenhet. Deltakere som i gjennomsnitt var gladere, følte seg også mer våkne, sier Vallat.

Han tror også at fysisk aktivitet kan bedre søvnen og på denne måten føre til at vi våkner uthvilt.

Analysene der de sammenlignet tvillinger viste at genetikk kun spilte en liten rolle i våkenhet. Selv om noen spretter lettere opp om morgenen enn andre, er det også preget av faktorer vi faktisk kan gjøre noe med.

– Hvordan du velger å våkne opp til en ny dag, er noe du selv kan kontrollere – basert på hvordan du strukturerer livet ditt og søvnen din. Du trenger ikke kaste hendene i være og si at det handler om genene dine, og at du ikke kan forandre dem.

– Det er noen veldig grunnleggende og oppnåelige ting du kan starte med allerede i dag, for å forandre hvordan du våkner opp hver morgen, avslutter Vallat i pressemeldingen.

Så kanskje kan det være smart å sove mange nok timer, sørge for fysisk aktivitet og en god frokost for å bli et bedre morgenmenneske i 2023.

Studien er publisert i Nature Communications.

Redaksjonen anbefaler

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelser. Det bekymrer Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Du kan bruke fantasien for å lindre vonde minner fra barndommen

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med OCD blir bedre av behandling. Norske forskere har undersøkt hva som trengs for at behandlingen lykkes

  • Nyheter, Pluss

Seks vanlige feller for følelsesbevisste foreldre

  • Ytringer

De tydeligste tegnene på at forholdet nærmer seg slutten

  • Nyheter, Pluss

Noen mennesker sitter fast i sorg. Nå leter forskere etter en forklaring i dypet av hjernen

  • Nyheter, Pluss

Du vet at du er trygg. Kroppen din tror noe annet

  • Nyheter, Pluss

Når barnet ditt aldri skal klare seg selv

  • Nyheter, Pluss

Fikk den mannlige sjefen en datter? Da øker sjansen for at han ansetter kvinner

  • Nyheter, Pluss

Folk vil helst ha empati fra ekte mennesker, men synes empatien fra ChatGPT er bedre

  • Nyheter, Pluss

Seks spor barndomstraumer etterlater seg i voksenlivet

  • Nyheter, Pluss

Hjernen blir aldri for gammel for personlig vekst

  • Nyheter, Pluss

Mener Viagra er en lovende medisin mot Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

En av tre har en spesifikk parasitt i hjernen, anslår forskere

  • Nyheter, Pluss

Før var barn den aldersgruppen som var best beskyttet mot fattigdom. Nå er de mest utsatt

  • Nyheter, Pluss

Betennelser i hjernen kan drive frem tvangslidelser

  • Nyheter, Pluss

Jobbet 20 prosent mindre – fikk mindre stress og mer gjort

  • Nyheter, Pluss

Psykologiens evinnelige mentalisme

  • Ytringer

Ønsker å være en rollemodell for unge kvinner med bipolar lidelse

  • Nyheter, Pluss

– Både det å bli i, og det å gå fra et psykisk voldelig forhold, kan føles som å svikte barna dine

  • Nyheter, Pluss

Økt pågang på flere hjelpetelefoner: Mange som ringer, er engstelige for krig og globale konflikter

  • Nyheter, Pluss

Er det på tide å snakke om det tredje rommet i terapi – og i samfunnet?

  • Ytringer

Fem uvaner som øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Brus og energidrikker kobles til angst hos tenåringer

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026