Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) ba sykehusene se på hva de kan gjøre mindre av under sykehustalen ved St. Olavs Hospital i Trondheim i dag.
Statsråden ber blant annet sykehusene se kritisk på bruken av vikarer, bemanning, bruke mer tid på pasienter og sårbare barn og unge.
Sykehusene og helseforetakene vil få mindre å rutte med i tiden fremover på grunn av den økonomiske situasjonen i Norge.
Psykisk helsevern skjermes
Helseministeren ba også sykehusene om å skjerme psykisk helsevern og rusbehandling.
– Helseforetakene har fått en klar marsjordre om å spare inn andre steder enn i psykisk helse og rus. Det er positivt at helseministeren sier at feltet må prioriteres og legger vekt på at hele behandlingsforløpet til pasientene sikres, sier Håkon Kongsrud Skard.
Han er president i Psykologforeningen som organiserer rundt 11 000 psykologer.
Disse tre målene skal helseforetakene styres etter:
- Prioritere psykisk helse og rus.
- Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet.
- Sørge for rask tilgang til helsetjenester og gode pasientforløp.
Under talen sier Kjerkol at det er behov for en særlig innsats for å styrke tilbudet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser, som i tillegg har eller kan ha samtidige ruslidelser.
– De regionale helseforetakene har analyser som viser at det er en stor økning i antall henvisninger til BUP, og at flere unge blir innlagt med alvorlige spiseforstyrrelser. Det er behov for økt kapasitet over tid, sa hun under talen.
Bedre samhandling
Den siste tiden har Helseplattformen i Helse Midt-Norge fått mye oppmerksomhet, mye på grunn av feil og mangler.
Systemet skulle blant annet forbedre informasjonsflyten mellom de ulike leddene i helseregionen og bedre pasientsikkerheten, men flere varsler tyder på at plattformen foreløpig ikke har lykkes med å løse problemene. Plattformen ble også nevnt i helseministerens tale.
– Jeg vet det jobbes med tiltak og feilretting, og dette er ting som blir tatt på alvor. Et felles journalsystem skal bedre samhandling mellom kommuner og sykehus, og det trenger vi å lykkes med, sa Kjerkol under talen.
Det jobbes med en ny nasjonal helse- og samhandlingsplan for helseforetakene, som skal sikre pasientene og gi raskere tilgang til tjenestene og bedre ressursbruk.
– Samhandling er ikke et mål i seg selv, men det er helt nødvendig for å sikre gode tjenester i hele landet. Ressursene må finne hverandre effektivt og sømløst, sa Kjerkol.
Psykologforeningen mener bedre samhandling mellom tjenestene er en del av løsningen i helsevesenet, og for å få flere pasienter tilbake i jobb eller skole.
– Krevende tider krever nyskaping i helsetjenestene. Det forutsetter en sterkere tverrfaglig primærhelsetjeneste og bedre samhandling mellom alle tjenester og arenaer som bidrar til at pasienten får det bedre, sier Skard.
– Kompetente fagfolk er vår knappeste ressurs
Helseforetakene skal også lage en felles rapport og plan for å beholde, utvikle og rekruttere fagfolk.
– Kompetente fagfolk er vår knappeste ressurs, sa Kjerkol under talen.
Skard er positiv til signalene fra helseministeren.
– Psykologforeningen vil bistå myndighetene i diskusjoner om hvordan kompetanse kan utnyttes best mulig, og hvilke arbeidsforhold som gjør at fagfolk skal trives i tjenestene og sikre pasientene god faglig behandling, sier han.
Kjerkol ønsker også at sykehus og helseforetak bruker mindre tid på «unødvendig» rapportering innenfor psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og ber om mer effektiv og nyttig rapportering.
– Behandlere og ledere melder om at rapporteringsbyrden har økt og tar mye tid som kunne blitt brukt til pasientbehandling. Det ønsker vi å endre, sa Kjerkol.