God ledelse er nødvendig for pasientsikkerhet

Ledelse er en av de faktorene som tydeligst viser sammenheng med hvordan sikkerhetsarbeid prioriteres, og hvilken struktur og kultur som finnes for dette arbeidet i en organisasjon. Dette gjelder også for pasientsikkerhet. Hvorfor er ledelse så viktig?

Vi sier ofte at lederen må gå foran som et godt eksempel. Det vil med andre ord si at dersom ledelsen ikke vektlegger pasientsikkerhet, kan det være vanskelig å få helsepersonell og resten av organisasjonen til å gjøre det. Å lede pasientsikkerhetsarbeid i en helseorganisasjon innebærer å håndtere en rekke utfordringer. Pasientsikkerhet er et krav og et mål, men det er også effektiv pasientbehandling, økonomisk balanse og kompetanseutvikling blant de ansatte.

Ofte vil ikke betydningen av ledelse av pasientsikkerhet være tydelig før det skjer en alvorlig uønsket hendelse. Da vil behovet for en tydelig kultur som ivaretar pasient, pårørende og ansatte, være nødvendig, samt en struktur som håndterer hendelsen på en korrekt måte i forbindelse med rapportering, tilsyn og læring. God ledelse er nødvendig for at disse forholdene er på plass i en organisasjon, før en hendelse oppstår, og aller helst for å forhindre at hendelsen skjer.

Ledelsens rolle

Allerede for femten år siden utga Institute for Healthcare Improvement i USA publikasjonen Leadership Guide to Patient Safety. Guiden poengterte den unike posisjonen ledere og styrer i en helseorganisasjon har for å vektlegge pasientsikkerhet, betydningen av personlig interesse for pasientsikkerhet blant ledere samt deres forståelse av uønskede hendelser og kostnaden av disse. Videre beskrives åtte steg som tydeliggjør ledelsens rolle i pasientsikkerhetsarbeid.

Parand et al. (2014) laget en systematisk gjennomgang av litteraturen som så på betydningen av sykehuslederes aktiviteter, tid og engasjement for kvalitet og pasientsikkerhet i organisasjonen. Studiene som ble inkludert i gjennomgangen, omhandlet i hovedsak toppledere (divisjons- og klinikknivå) og medlemmer av sykehusstyrer. De fant at ledelsesfunksjoner var knyttet til strategibaserte, kulturbaserte og databaserte prosesser.

Strategibaserte prosesser var knyttet til prioritering og strategiske målsettinger med konkrete måltall samt involvering av styrer.

Kulturbaserte prosesser var knyttet til å forsterke og støtte kulturen på tvers av organisatoriske enheter og fagdisipliner gjennom motivasjon, forpliktelse og ressurser.

Databaserte prosesser var knyttet til systemer for informasjon og indikatorer innen sikkerhet (for eksempel rapportering av uønskede hendelser, infeksjonsrater, pasientmålinger), sette i verk korrektive tiltak og overvåke trender.

Studien fant videre at det er delvis evidens for at lederes avsatte tidsbruk og oppgaver knyttet til pasientsikkerhet har en positiv effekt, men at det fortsatt er behov for videre forskning for å konkretisere ledelsens oppgavetyper og hvilke resultater disse gir.

Pasientsikkerhet hos akutte helseteam

Künzle et al. (2010) laget en systematisk gjennomgang av litteraturen som så på sammenhengen mellom pasientsikkerhet og ledelse med vekt på akutte helseteam. De fant på samme måte som Yukl og Gardner (2019) at følgende ledelsesfunksjoner påvirket hvor effektiv og sikker helseteamenes arbeidspraksis var: oppgaveorientert, relasjonsbasert og endringsbasert ledelse.

Oppgaveorientert ledelse er opptatt av hvordan oppgavene i klinisk praksis blir gjennomført på en sikker måte. Dette inkluderer koordineringsoppgaver som å organisere arbeidet, fordele arbeidsoppgaver og formidle retningslinjer og standard prosedyrer.

Relasjonsbasert ledelse er opptatt av å skape tillit, samarbeid, jobbtilfredsstillelse og engasjement for å oppnå målsettingene til teamet. Dette inkluderer støttefunksjoner og utviklingsfunksjoner som motivasjonsaktiviteter, tilbakemelding og trening.

Endringsbasert ledelse er opptatt av organisatoriske prosesser for å håndtere og tilpasse seg turbulente omgivelser. Dette inkluderer metoder for å overvåke omgivelsene, analysere endringsbehov og gjøre tilpasninger.

Det er verdt å merke seg at ledelsesfunksjonen i et akutt helseteam ofte vil ha andre kjennetegn enn ledelse i hele helseorganisasjonen. Dette henger sammen med skillet mellom klinisk ledelse på lavt nivå i helsesystemet og organisasjonsledelse på høyere nivå i systemet. Klinisk ledelse i team er ofte en «løsere» prosess som handler om å få medlemmene i teamet til å gjennomføre oppgavene sine på en god måte og å bidra til at de fungerer sammen i et positivt arbeidsklima. Likevel kan vi se at den oppgaveorienterte ledelsen i et team har mye til felles med den strategibaserte ledelsen av et sykehus eller en annen helseorganisasjon. På samme måte som relasjonsbasert ledelse i team har sammenheng med kulturbasert ledelse på organisasjonsnivå.

Lederstil vil ha betydning

Lederstil vil ha betydning for hvordan holdninger og handlinger knyttet til pasientsikkerhet blir oppfattet av de ansatte. Flere studier konkluderer med at det er en sammenheng mellom lederstil og hvordan organisasjonen prioriterer sikkerhet; der transformasjonsledelse oftere skaper et positivt klima for sikkerhet, øker ansattes deltagelse i sikkerhetsarbeid og gir bedre pasientresultater.

Transformasjonsledelse innebærer en type verdibasert ledelse der ansattes innflytelse er vesentlig og støttet av lederes motivasjon, støtte og stimulans. Flere nyere studier i den norske kommune- helsetjenesten bekrefter transformasjonsledelse som en lederstil med betydning for pasientsikkerhet. Seljemo et al. (2020) bekrefter sammenhengen mellom transformasjonsledelse og pasientsikkerhetskultur i et utvalg norske sykehjem, mens Ree og Wiig (2020) gjør det samme i hjemmetjenesten. I tillegg bekrefter de to studiene betydningen av ledelsens balanse mellom jobbkrav og jobbressurser, tilrettelegging for et godt arbeidsmiljø og ansattes engasjement.

Nedenfor følger åtte steg for ledelse av pasientsikkerhet.

Åtte steg for ledelse av pasientsikkerhet

1. Å sette strategisk prioritering, kultur og infrastruktur på dagsordenen.
2. Å engasjere viktige personer, grupper og interessenter.
3. Å kommunisere og øke bevissthet.
4. Å etablere, følge opp og kommunisere målsettinger.
5. Å måle og følge opp resultater over tid (styrket analyse).
6. Å støtte pasienter, pårørende og ansatte som er berørt av uønskede hendelser.
7. Å koordinere aktiviteter og målsettinger på tvers i organisasjonen.
8. Å utforme arbeidsprosesser som styrker pasientsikkerhet.