Hjertesulten kan ikke tilfredsstilles med mat
Hvorfor spiser vi ut fra følelser? La oss starte med å avklare at følelsesmessig spising ikke nødvendigvis er noe negativt. Det handler heller ikke om at du er ute av kontroll eller mangler disiplin. Det er først og fremst et tegn på at kroppen din forteller deg at det er noe som ikke er riktig, noe du synes er vanskelig å håndtere.
Så la oss begynne med å se på følelsesmessig spising som en budbringer – en som gir deg informasjon om noe som skjer på innsiden. Mat har vært assosiert med våre følelser hele livet. Når vi gråter, får vi melk, når vi oppfører oss bra som barn, får vi godteri, når det blir slutt med kjæresten, spiser vi is. Vi deler mat med familie og venner når vi møtes for feiring eller er samlet i sorg. Mat og følelser henger sammen, og vi har brukt mat for å ta hånd om vanskelige følelser over lang tid.
Når du spiser på grunn av en følelse, kan det føles godt der og da, i øyeblikket. Imidlertid vil følelsene som ligger til grunn for spisingen, fortsatt ligge der. Hjertesulten kan ikke tilfredsstilles med mat alene. Det resulterer ofte i at du føler deg verre enn du gjorde til å begynne med, siden du endte opp med å spise en stor mengde energitett mat når du egentlig ikke kjente på magesult.
Du blir frustrert over egen atferd og kjenner en tomhet og mangel på viljestyrke. Videre kan dette føre til at du ubevisst skyver bort bedre måter å håndtere vanskelige følelser på. Muligens er du ikke klar over hvordan du kan håndtere disse følelsene på annet vis, siden spising har vært redningen i alle år.
Mat bør ikke være den eneste strategien
Å spise for å håndtere vanskelige følelser er helt normalt. Å spise is etter et brudd, pizza etter siste eksamen, ost og vin i et bryllup – alt dette hører hjemme i begrepet hjertesult. Og det er helt greit … frem til det ikke er like greit lenger. Når jeg skriver om hjertesult som en ting som bør endres, er det fordi denne type spising kanskje har blitt manges hovedstrategi for å håndtere følelser. Når det første du gjør er å kikke i kjøleskapet når du kjenner på stress, sinne, ensomhet, trøtthet eller kjedsomhet, har det lett for å bli en vane som kan være vond å vende. Det som avgjør hvorvidt det å gi etter for hjertesulten er problematisk og om en endring kan være ønskelig, er når:
- Mat er vår eneste eller vår go-to strategi for å håndtere vanskelige følelser.
- Vi bruker mat som en håndteringsstrategi, og det ødelegger eller trekker oss lengre unna den versjonen av oss selv som vi ønsker å være.
Dette er klare tegn på at vi må bli mer bevisst på hvordan vi automatisk håndterer følelser, og skape noen nye strategier for å takle disse ubehagelige følelsene på en måte som er mer i takt med den vi ønsker å være, og som vi er komfortable med. Det er viktig for oss mennesker å ha ulike strategier for å ta vare på oss selv og håndtere de ubehagelige følelsene. Mat kan definitivt være en del av dette, men det bør ikke være den eneste strategien.
Å spise på grunn av følelser kan ha vært med oss fra barndommen
Det er ingen tvil om at følelsesmessig spising gir en slags midlertidig lettelse fra det ubehagelige. Dette er noe vi lærer oss fra vi er barn. Om du vokste opp med å spise mat for å føle deg bedre, er det sannsynlig at du også tar med deg dette i ditt voksne liv, ofte uten å være helt klar over det. Jeg er ikke forelder selv, men jeg er ganske sikker på at det foreldre gjør, er med gode intensjoner.
Det er vanlig at foreldre tilbyr barna sine noe «ekstra godt» som belønning for god atferd, og da gjerne en is fremfor en gulrot. Kanskje holder de også denne typen mat unna barna som straff dersom de ikke oppfører seg bra. Det kan være å forby dessert om barna ikke har ryddet rommet sitt, eller ikke gjort leksene sine. Når mat blir brukt på denne måten – som straff eller belønning – kan det påvirke barns forhold til mat videre i livet. Det å gi søtsaker, potetgull og brus som belønning kan resultere i at de overspiser mat som inneholder mye sukker, fett og tomme kalorier.
Tomme kalorier er en beskrivelse på mat som gir energi, men ikke mange andre mikronæringsstoffer. Det at barn spiser en del næringsfattig mat en gang iblant er ikke så problematisk og vil ikke ha noen betydning på lang sikt. Når det derimot skjer regelmessig, kan det påvirke barn på flere måter:
- Det er større sjanse for at barnet blir overvektig, også senere i livet.
- Denne typen belønningsmat kan stjele plassen til næringsrik mat som barnet er avhengig av for å fungere optimalt. Når dette skjer, vil det igjen påvirke barnets konsentrasjon, utvikling, prestasjon på skolen, energi og humør.
- Barnet vil synes belønningsmaten er enda mer fristende. Vinner man noe, fortjener man belønning. Kan man bli straffet ved å ikke få det, blir maten langt mer fristende, noe som kan resultere i både større, men også hyppigere inntak.
- En annen konsekvens av dette er barnets naturlige signaler. Når vi belønner barn med mat, tukler vi med deres naturlige sult- og metthetssignaler – nå og på lang sikt. De blir vant til å spise når de ikke er sultne, for å belønne seg selv.
Trøstespising kan skje helt ubevisst
Vi forteller barna våre at de skal nyte og spise mat som er bra for dem, og spise så lite som mulig av mat som ikke gir tilstrekkelig næring. Samtidig belønner vi barna våre med maten vi vil de skal spise mindre av. Det er selvmotsigende at vi sier at næringsfattig mat ikke er bra, men bruker det som belønning når barnet har gjort en god prestasjon.
Mange kan nok kjenne seg igjen i dette, selv med verdens beste foreldre som mener alt godt. Ser du tilbake på oppveksten din og tenker «ja, vet du hva, akkurat sånn var det hjemme hos oss» – da har dette kanskje vært en utfordring eller en ubevisst atferd ganske mye lenger enn du var klar over.
Mønsteret som gjør at vi spiser på grunn av visse følelser, kan være dannet over tid. I likhet med andre vaner vi har, er de ikke umulige å endre. Hvis du som barn opplevde følelsesmessige eller fysiske traumer eller omsorgssvikt og ble vant til å finne trøst i mat, kan det være enda mer utfordrende å endre disse mønstrene som voksen. Det betyr ikke at det ikke er verdt å prøve, og det betyr absolutt ikke at det er umulig. I slike tilfeller anbefaler jeg å jobbe sammen med en psykolog.
At du spiser basert på følelser kan skje helt ubevisst, og det trenger ikke kun å være knyttet til trøst. Når man mangler strategier for å håndtere vanskelige, ubehagelige, men også enkelte behagelige følelser, blir løsningen for mange å spise noe. Når dette skjer over tid, kan det bli en vane, slik at hver gang man kjenner på denne følelsen, så tyr man til mat nesten automatisk.
Hjertesult kan også komme som et tegn på at det er noe viktig du mangler i livet ditt: søvn, sosialt samvær, ting som får deg til å le, sex, egentid eller tid til å koble av. Hjertesult kan da komme som et signal på at dine behov ikke er blitt møtt. Vurder dette spørsmålet: «Kommer denne trangen til å spise fra en følelse alene, eller som et resultat av at jeg ikke tok hånd om andre fysiske behov?»
Følelser er informasjon
Kanskje har du aldri tenkt over noe av dette før. Men kan du likevel se et mønster for hva som trigger deg? Tar du frem godteriskåla hver gang du skal slappe av?
- Ser du etter noe søtt i skapet når du kommer hjem fra en ekstra stressende dag på jobb?
- Blir du ekstra fysen på noe hver gang du har vært flink å trene eller gått en tur? Dette er en svært normal måte å håndtere vanskelige følelser på, men det finnes heldigvis mange andre og bedre måter og strategier.
Når din første impuls er å gå til kjøkkenet, fordi du er stresset, lei deg, sur, sint, ensom, sliten eller kjeder deg, kan du låse deg til en syklus hvor den ekte eller underliggende følelsen aldri blir tatt stilling til. Følelser er informasjon, og når vi forstyrrer oss selv med mat, lytter vi ikke til den faktiske informasjonen om hva vi egentlig trenger. Det å være klar over at du spiser for å håndtere en følelse, kan være det første steget til å få kontroll over et spisemønster som ikke gjør deg godt. Nysgjerrighet er nøkkelen.