En ny stor norsk studie hos NTNU har avdekket en sammenheng mellom når på året man er født, og risikoen for å bli diagnostisert med ADHD.
Studien er ledet av stipendiat og barnelege Christine Strand Bachmann. Forskerteamet har analysert data fra samtlige norske barn født mellom 1989 og 1998.
Mistenker overmedisinering
Dette er til sammen 488 000 personer.
Bachman forklarer til NRK, som også har omtalt studien, at de fant store forskjeller i forskrivningen av ADHD-medisin.
Det viste seg nemlig at barn som var født i november og desember hadde 80 prosent høyere risiko for å bruke medisin for ADHD, sammenlignet med de som hadde bursdag i januar og februar.
Til statskanalen sier også Bachmann at hun mistenker det foregår en overmedisinering av de yngste i klassen. Det viser seg også at spesielt en gruppe er spesielt utsatt:
Barn som er født før uke 37 i svangerskapet, altså premature, har bruker oftere ADHD-medisin enn de som ble født til termin. Også for de premature er tendensen den samme. Medisinering forekommer oftest blant de yngste i klassen.
Gir medisiner til de mest umodne
Men skal vi tro Bachmann, var det ytterligere negative effekter for de premature barna.
Der man så at ADHD-medisinering av terminbarna avtok med alderen, fant man ikke samme tendens hos premature.
Her fortsatte medisineringen på samme nivå inn i tidlig voksenalder.
Det kan se ut som at de som er født for tidlig er ekstra sårbare for vedvarende negative effekter av å være yngst i skolemiljøet, sier Bachmann til NRK.
På spørsmål om barn som egentlig ikke burde hatt denne diagnosen får den på feil grunnlag, sier forskeren «kanskje».
Hun spekulerer videre i om den økte ADHD-medisineringen til de yngste på årskullet handler om hvordan utdanningssystemet vårt er organisert.
– Enkelt sagt kan det se ut som vi gir medisiner til de mest umodne barna fordi vi sammenlikner dem med de eldste klassekameratene. Som jo er et helt år eldre, sier Bachmann.