• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Klientstatus: Fosterbarn

«Å være medlem i en familie er ikke bare noe man selv kjenner på, det blir også anerkjent og bekreftet av andre utenfor familien. Vårt offentlige system og de som jobber i det må reflektere over hva det innebærer å gjøre barn til fosterbarn», skriver Maren Aarhuus.

ANNERLEDES: Vi i barnevernsystemet må spørre oss om vi former et syn på fosterbarnet som en klient og et individ, fremfor en del av et familiesystem. Vi må være bevisste på at vi opprettholder og forsterker «annerledesheten», skriver Aarhuus. Foto: Caleb Woods, Unsplash.

Maren Floen Aarhuus

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 13.09.22

Forfatterinfo

Maren Floen Aarhuus

Maren Floen Aarhuus har utdanning innen familieterapi og pedagogikk, og jobber som fosterhjemsveileder.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Fosterbarn er barn som offentlige myndigheter har overtatt omsorgen for. Mange fosterbarn har vonde erfaringer med voksne og mange er skadet i relasjon.

Disse barna har sterke følelsesuttrykk og har behov for spesielt sensitive voksne, og som fagperson gir jeg ganske ofte slike beskrivelser av fosterbarn. Det er riktig og nødvendig, men det kan også være en belastende beskrivelse av barnet.

Vårt offentlige system og vi fagpersoner som jobber i systemet må reflektere over hva det innebærer å gi og opprettholde klientstatus som fosterbarn.

Utenfor normen og fjernt fra idealet

En kjernefamilie er i dag mange ting, men jeg vil likevel påstå at et fosterbarn gir assosiasjoner til noe som ligger utenfor normen om den ideelle kjernefamilie.

Barneverntjenesten både ønsker og jobber aktivt for at barna som ikke kan bo sammen med sine biologiske foreldre skal plasseres i vanlige familier, og at barna blir inkludert som et fullverdig familiemedlem.

Den samme tjenesten setter også rammebetingelsene for familielivet. Fosterforeldre er under tilsyn og de får jevnlig sine omsorgsevner vurdert.

Jeg mener ikke at det er feil at vi sikrer barn gode og kompetente fosterhjem, men vi må reflektere over hvordan det er for barnet å få sin barndom vurdert, evaluert og styrt av offentlige myndigheter.

Offentlig omsorg i private hjem

Fosterfamilier og ordinære familier skiller seg fra hverandre på flere viktige punkt. Regler og grenser i hvert enkelt hjem er ideelt sett et samarbeid mellom foreldre og barn, der foreldrene har styring. Avtalene mellom foreldrene og barna er uformelle.

Foreldrene er omsorgsorienterte og ansvaret de har overfor barnet styres av normer. Fosterforeldrenes ansvar er lovregulert, og det blir satt konkrete mål for omsorgen de skal utøve.

I et fosterhjem kan avtalene fortone seg annerledes, og selv leggetid kan bli en formalisert avtale mellom fosterforeldre og fosterbarn. Fosterbarn har flere voksne å forhandle med, for eksempel saksbehandler, fosterhjemsveileder og barnets biologiske familie.

Disse har mer eller mindre direkte påvirkning på barnets hverdagsliv, og i tillegg blir forholdet mellom barn og fosterforeldre dokumentert og vurdert.

Forsterker vi annerledesheten?

Relasjonene mellom barn og foreldre er langvarig, i de fleste tilfeller livsvarig, mens relasjonen mellom fosterbarn og fosterforeldre er midlertidig og tidsbestemt.

Som representanter for systemet må vi være bevisste på hvordan vi er med på å opprettholde og forsterke «annerledesheten» hos fosterbarn. Vi må spørre oss selv om vi er med på å forme et syn på fosterbarnet som et individ – en klient – snarere enn en del av et familiesystem.

Med vårt fokus på klientstatus får barnet i større grad rasjonell omsorg, fremfor emosjonell omsorg.

Et familieterapeutisk perspektiv på fosterhjemmet

Vi mennesker er avhengige av et fellesskap for å overleve. Familieterapien fremholder derfor et hovedfokus på fellesskap og relasjonenes betydning for hvordan vi ser på oss selv og andre.

Hvis vi ikke reflekterer godt nok over hvordan barnevernsystemet påvirker omsorgen for fosterbarn, kommer fosterbarnet i fare for å bli redusert til et ødelagt enkeltindivid som skal repareres.

Vi må se og anerkjenne at når et fosterbarn flytter inn i en ny familie, er et nytt familiesystem dannet. Det er ikke slik at fosterbarnet kun innlemmes i et allerede eksisterende system.

Fosterfamilien blir et unikt sosialt system, med sine egne strukturer og måter å kommunisere på. Fosterfamilien påvirkes av konteksten den inngår i – og barnevernet blir en stor del av den konteksten.

Til oss i barnevernet

Fellesskapet i en familie er for barn den første og viktigste arenaen for sosial læring. For utvikling av selvforståelse og god psykisk helse er det å få uttrykke seg og bli forstått av stor betydning.

Familie er ikke en statisk greie, familie blir til gjennom handling. Både barn og voksnes relasjonsforståelser er unike, og disse forståelsene kan spørres frem. Forståelse gir grunnlag for handling.

Når vi har med familier å gjøre kan ikke relasjonene mellom medlemmene tas for gitt og vi kan heller ikke bestemme deres roller i familien.

En belastende status

Noen fosterfamilier har behov for at systemet er tett på, mens andre har behov for at systemet trekker seg tilbake. Vi trenger et system som er trygt nok til å opptre fleksibelt ovenfor fosterfamiliene.

Vi trenger fagpersoner med kompetanse på relasjoner og arbeid med komplekse systemer. For en fosterfamilie er et komplekst system, som igjen befinner seg i et enda større system – barnevernsystemet.

Barnevernsystemet skal åpenbart ikke være til belastning for barn. Likevel gir barnevernets mest inngripende tiltak en nokså belastende klientstatus: fosterbarn.

Redaksjonen anbefaler

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Siste saker

Denne typen foreldrekonflikt er mest skadelig for barnet

  • Nyheter, Pluss

Hva hjernen gjør en time etter at stresset er over, avgjør hvor bra det går med deg

  • Nyheter, Pluss

Folk med visse tilknytnings­stiler blir lettere avhengig av videosnutter på sosiale medier

  • Nyheter, Pluss

Mange problemer som rammer ungdom, stammer fra angst

  • Nyheter, Pluss

Drømmene dine avslører hvor godt du har sovet

  • Nyheter, Pluss

De ønsker å bidra til bedre behandling for flere pasienter

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på at du er emosjonelt utmattet

  • Nyheter, Pluss

Dette hjalp da helseangsten tok over livet til Vivian

  • Nyheter, Pluss

Nå har Stortinget vedtatt en kraftig styrking av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Uenighet om måten man krangler på kan i seg selv være kilde til konflikt

  • Nyheter, Pluss

Minneord om Carina Carl (1984–2026)

  • Ytringer

Sjekker du mobilen ofte? Det er dårlig nytt for konsentrasjonen din

  • Nyheter, Pluss

Disse tankene kan holde traumereaksjoner ved like

  • Nyheter, Pluss

Sånn blir kronisk smerte til depresjoner

  • Nyheter, Pluss

Mange unge fortviler: Føler ikke at systemet er interessert i å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

En vond barndom kobles til irritabel tarmsyndrom

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan kampen mot tinnitus gjøre plagene verre

  • Nyheter, Pluss

Gjensyn med Harry F. Harlow

  • Ytringer

Angst er blant de vanligste psykiske lidelsene. Men mange sliter hele livet uten å fortelle det til noen

  • Nyheter, Pluss

Et av de største fremskrittene i nyere demensforskning, er en blodprøve

  • Nyheter, Pluss

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mange har brukt penger på parykker eller dyre salver før de oppsøker hjelp

  • Nyheter, Pluss

Mikroplast i hjernen kan føre til Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026