Se for deg en gnu som står og spiser på savannen i Afrika. Plutselig ser den en løve som bykser frem for å ta den. Gnuen kommer umiddelbart i alarmberedskap. Den må ta et snarlig valg om enten å flykte for livet, kjempe mot løven eller bare gi opp og hengi seg til den. La oss si at gnuen velger å løpe og at den klarer å komme unna. Det fascinerende er at når løven er borte, går gnuen tilbake til normaltilstand, og den fortsetter å spise. Faren er jo over.
Utbrenthet og utmattelse på jobb
Vi mennesker har derimot en høyere kognitiv kapasitet, på godt og vondt. Vi har en større forståelse av situasjonen og hva den innebærer. Vi ville kanskje ha sagt: Puh, godt jeg slapp unna, men hva hvis det skjer igjen? Nå må jeg være på vakt hele tiden fremover.
Vi fortsetter med andre ord å bekymre oss, vi forblir nervøse og på vakt selv om faren er over. Når vi holder pusten og spenner musklene, skyver vi det «vonde» bort. Dette påvirker også tilgangen til våre egne tanker og følelser. Mange opplever å få kroniske smerter i kroppen. Kroppen verker, vi får stive skuldre og vondt i nakken.
Du er ikke alene om å synes at det er overveldende å leve i et samfunn med overflod av inntrykk og informasjon. Det er mye som skal gjøres på flere arenaer, innenfor kort tid og gjerne samtidig. Vi fokuserer på hvordan vi presterer. Mange opplever hverdagen som et «hamsterhjul», med et konstant tankekjør uten pauser. Det er lett å komme i skvis mellom egne behov og forventninger knyttet til karriere, familie og venner. Stress er en normal reaksjon på unormale omstendigheter som blir for mye å «bære» alene.
Utbrenthet oppstår når belastningen over tid har vært så stor at kroppen ikke lenger virker som den pleier, og man får en såkalt kognitiv svikt. Evnen til å konsentrere seg, holde fokus, prioritere og ta viktige beslutninger er blitt kraftig redusert. Selv enkle oppgaver blir vanskelige å håndtere. Plutselig finner man skoene i kjøleskapet og melken i skoskapet.
Utbrenthet er tett forbundet med perfeksjonisme og skam
Opplevelsen av stress varierer fra person til person, men mange kan få det bedre ganske raskt ved for eksempel å sette ned tempoet eller snakke med noen som kan hjelpe med å sortere eller fjerne de faktorene som fører til stresset.
Noe av det mest utfordrende for mange som har vært utbrent er det å akseptere at man ikke lenger kan utføre det man vil eller er vant til å gjøre. Man vil så gjerne, men det går ikke. Mange får i tillegg skyldfølelse for ikke å klare det tilsynelatende «alle» andre klarer.
Utbrenthet er tett forbundet med perfeksjonisme og skam. Vi sammenlikner oss med andre og får tanker som hva vil de andre tro om meg hvis ikke jeg får det til? Når god nok ikke er godt nok, blir selvbildet vårt stadig truet og vi klarer ikke lenger å være gode lagspillere. Bare tanken på at andre skal dømme deg som svak eller som en uegnet leder, kan i seg selv være overveldende. Av frykt for å bli «avslørt» beskytter vi derfor oss selv ved å skjule våre begrensninger. Når selvbildet handler om hva man presterer, kompenserer man med å fremstå som «sterk» og en som «kan alt». Da er veien til utbrenthet relativt kort.
Nå er ikke hensikten med å lære ulike teknikker for stressmestring å kunne bli enda mer effektiv og fylle kalenderen med enda flere oppgaver, men å øke bevisstheten om hvor grensene våre går. Det er viktig å huske at det som ofte er vår største styrke, også kan være det som «spenner ben» på oss. Å være pliktoppfyllende, samvittighetsfull og empatisk er gode egenskaper, men de kan også virke selvutslettende dersom du ikke setter grenser og tar vare på egne behov.
Trygghet og ro utvider tankenes rekkevidde
Hjernen er nevroplastisk, det vil si at den er formbar og at den i stor grad tilpasser seg til de omgivelsene den befinner seg i. Mens et område i nedre del av hjernen, amygdala, registrerer fare, foregår mer kompleks analyse, fortolkning og lagring i prefrontal cortex.
Ved opplevelsen av fare virker hjernen på tre måter. Vi kan enten kjempe (fight), flykte (flight) eller stivne (freeze). Da vi var jegere og samlere, var dette handlingsmønsteret nyttig for at vi skulle kunne beskytte oss mot farlige dyr og sikre vår overlevelse. Selv om vi i dag ikke står overfor de samme farene som våre forfedre, fungerer hjernen vår på samme måte. Vi føler at vi har like reelle trusler på arbeidsplassen i dag. Truslene er ofte mindre synlige og krever dermed mer av oppmerksomheten vår. Vi kan for eksempel ha for mange oppgaver som skal leveres innenfor altfor kort tid, eller mangle tilstrekkelige ressurser.
Tenk tilbake på sist du var redd. Husker du hva som trigget frykten? Hva du tenkte, følte eller kjente i kroppen? Hva fokuserte du på og hva gjorde du? Forestill deg så sist du opplevde å være rolig, kreativ og løsningsorientert. I denne tilstanden var det mindre aktivitet i amygdala. Hvordan var fokuset ditt da? Amygdala snevrer oppmerksomheten inn for å gjøre deg i stand til å beskytte deg mot fare, mens en opplevelse av trygghet og ro utvider tankenes rekkevidde. Det gir rom for å reflektere og fokusere på muligheter, løsninger og læring.
Psykologisk trygghet er derfor tett koblet opp mot prestasjon og resultat. Vi må ganske enkelt føle oss trygge for å kunne fungere på jobb, og ikke minst bruke energien på det som gir resultater. Det å skape en trygg arbeidsplass er med andre ord en avgjørende lederoppgave, og det å kommunisere på en måte som skaper tillit, er noe du kan være bevisst på for å stimulere trygghet. En medarbeider som er trygg på deg som leder, vil kunne komme til deg med sin usikkerhet og innrømme feil. Dere vil da få en anledning til å reflektere over hva som har skjedd, slik at hendelsen fører til utvikling og vekst, fremfor stagnasjon.
Slik etablerer du psykologisk trygghet på arbeidsplassen
I hjernen foregår grunnleggende og komplekse prosesser som preger medarbeiderne dine, deg selv og forholdet mellom dere. Å forstå hvilke tankefeller alle kan falle i, hvordan følelsene fungerer og vanlige reaksjonsmønstre er derfor ditt viktigste arbeidsverktøy når du skal etablere en psykologisk trygg arbeidsplass. Da vil medarbeiderne dine prestere bedre. Din evne til å skape og opprettholde denne trygge atmosfæren er derfor avgjørende for bedriftens utvikling og vekst.
En psykologisk trygg atmosfære gir hjernen ro til å bruke oppmerksomheten på det som gir resultater i henhold til bedriftens mål. Dersom medarbeidere er redde, vil hjernen derimot fokusere på beskyttelse. Det snevrer inn oppmerksomheten, hvilket igjen fører til stagnasjon eller at medarbeidere kun jobber innenfor smale rammer uten forutsetninger for kreativitet og innovasjon.
Bestem deg for å ha tillit til at medarbeiderne dine ønsker å gjøre en god jobb og at de har gode intensjoner. Vis at du tror på dem og genuint ønsker at de skal lykkes.
Still spørsmål fremfor å anta. Hver enkelt medarbeider har ulike ønsker og behov. Du kan spørre: Hva trenger du fra meg for at du skal oppleve mestring og mening i arbeidet ditt?
Arbeid ut fra en flat struktur, der alle har ulike roller, men alle er like verdifulle. Da skapes en teamfølelse der alles bidrag er like viktige og nødvendige for et godt resultat.