Men først: Hva er humor? I boken sin, med akkurat dette spørsmålet som tittel, bruker Markus Gaupås Johansen noen hundre sider på å forklare dette. Han gir en kortere versjon til Psykologisk.no:
– I mitt liv har humor vært håp, fordi humor nekter å underkaste seg lidelsen. Man møter noe kjipt, men nekter å la seg knuse av det. Det er noe trass i humor, sier han.
Gaupås Johansen er komiker og manusforfatter. Han er programleder for Satiriks på ekte og 5080 Nyhetskanalen. Han fortsetter:
– Det finnes også en definisjon fra en gammel svensk ordbok: «Humor er fortvilelsens munterhet». Det er vel egentlig sånn jeg ser på det – humor er å skape munterhet av fortvilelse.
– Det handler om måten du gjør det på
I en større menneskelig eller politisk kontekst kan humor også være et uttrykk for avmakt.
– Hvis en tragedie har rammet deg og du ikke kan takle det på noen annen måte, så er humor løsningen. Det er derfor det er så mye humor som retter seg mot døden, sier han og utdyper:
– Vi kan ikke gjøre noe med døden, det er den største tragedien i menneskets liv at vi alle skal dø. Den eneste måten å trosse døden på er å le av den, og gjøre narr av den tragedien.
Så, kan vi tulle med alt?
– Det korte svaret på det er jo «ja», og det gjøres også hele tiden, både av komikere og «vanlige» folk, sier Gaupås Johansen og fortsetter:
– Man kan tenke seg at de aller mest tragiske tingene i livet, det tuller man ikke med, som død for eksempel. Men det er masse vitser om død og begravelse. Det er ikke temaet som setter en grense for humoren, det er måten man gjør det på.
For man må være mer varsom når man omtaler betente temaer.
– Jo vondere temaet er, jo mer indirekte må du være, poengterer han.
– En fin linje mellom komedie og tragedie
Nylig fikk verden se skuespiller Will Smith slå komiker Chris Rock under Oscar-utdelingen i Hollywood. Rock hadde nettopp fortalt en vits til publikum om Smiths kone, Jada Pinkett Smith, som har sykdommen Alopecia areata, også kalt: flekkvis hårtap.
– Hvorfor oppfatter vi noen vitser som støtende?
– For å kunne le av et vondt tema, så må du kjenne litt på de vonde følelsene. Men hvis du kjenner for mye på det blir det bare tragedie. Det er en veldig fin linje, forteller Gaupås Johansen og fortsetter:
– Komedie og tragedie er på en måte det samme, men i komedie lurer vi deg til å ikke tenke så mye på de vonde følelsene. Will Smith ler først, så ser han på konen sin at hun ikke har det bra, og da klarer ikke han å synes at det er gøy han heller.
Humor er avhengig av en viss avstand til tragedien, understreker han.
– Men humor kan også brukes for å skape avstand. Når du er helt overmannet av frykt, redsel, sinne eller tragedie kan du gjennom vitser få en slags avstand til det.
Han drar fram et eksempel:
– Det er en dokumentar om overlevende etter Utøya, og der ser man bruk av humor bare noen timer etterpå. En av ofrene sier: «Aldri har så mange AUF-ere svømt om kapp samtidig». Det er en kjempedrøy vits, men de kunne si det, og de hadde behov for å tulle med det. Det blir en veldig rå form for humor.
Vi blir krenket av andre ting
Det er mye vi lo av før, som vi i dagens lys finner støtende. Blant annet ble «Nissene over skog og hei» (2011) fjernet fra strømmetjenesten Discovery i 2020 etter at flere reagerte på en av Espen Eckbos karakterer der han hadde sminket ansiktet brunt, kalt «blackface».
Blir vi lettere krenket nå enn tidligere?
– Man blir krenket av andre ting i dag enn man ble før. Det var helt sinnssykt mye styr da Harald Eia viste skrukken på TV i 1999. Det er jo en ting som ikke virker like drøyt i dag, forteller Gaupås Johansen.
I dag strekker vi den lenger, og hva folk gjør med egen kropp og utsetter seg selv for på TV, det bryr vi oss ikke så mye om lenger. Det som krenker oss er vitser rettet mot blant annet hudfarge, rase og kjønn.
– Det er nesten ikke grenser for hva for eksempel youtubere kan gjøre, de utsetter seg selv for ganske drøye ting. Men det har blitt mye strengere grenser for hva man kan si om andre.
I kjølvannet av Will Smith-bråket uttalte en som også har Jadas sykdom at «Man aldri kan lage humor på andres sykdommer eller lidelser».
– Da er det ikke mange vitser igjen, for det er liksom sykdom og lidelse som er grunnlaget for all komedie, sier Gaupås Johansen.
– Humor er nødvendig for å lufte spenninger
– Tror du humor kan være med på å bryte ned noen stigmaer?
– Jeg tror at humor er menneskelig og helt sentralt. Det er en av de tingene som gjør at vi kan leve sammen i så store grupper som vi gjør. Før det moderne mennesket var det andre mennesketyper som levde i små samfunn, neandertalerne levde jo sammen i grupper på 5–6 stykker, sier han og fortsetter:
– Med tiden har menneskene utviklet noen ting som gjør at vi kan fungere sammen i større grupper. Da tror jeg humor er veldig viktig som et glidemiddel, for all humor inneholder aggresjon, men aggresjonen får en slags plass. Det blir en erstatning for vold.
Det var også tydelig på Oscar-utdelingen, mener han.
– Will Smith tok ikke imot vitsen og da var vold alternativet. Hvis vi skal kunne leve sammen så forskjellige som vi er, så tror jeg at humor er ganske nødvendig for å få luftet ut noen av spenningene mellom oss mennesker.
Det gjelder innad i familier også, påpeker han. Der er det alltid konflikter og aggresjon mellom generasjoner. Konflikten mellom mor og inngiftet svigerdatter eller svigersønn er faktisk universal.
– I noen kulturer er det nesten helt formalisert at de skal gjøre narr av hverandre, for å ta bort noen av de spenningene. Antropologene kaller det for «joking relationships»: forhold som går igjen i alle kulturer der man nesten er påkrevd å tulle med hverandre, sier han og legger til:
– Uten det hadde det vært mer åpen konflikt.
Komedie som et frirom
– Hva tenker du er konsekvensene om humor blir «retusjert»?
– Jeg tror det blir et samfunn med mer konflikter. Det er ikke sikkert at det er en dårlig ting, for det kan jo være at humor også dekker over noen konflikter som burde være der. Det er jo ting som er viktig å si fra om og gjøre noe med – som rasisme og miljøproblemer. Men jeg tror at konsekvensene av mer striglet eller retusjert humor er at det blir hardere fronter.
Gaupås Johansen har jobbet mye i barnehage, og ser noen likheter mellom barns univers og komediens verden.
– Noe av det som er fint med barn er at de kan påpeke det som alle ser: «han er mørk», «hun er tjukk» eller «hun er rar på håret», og det er veldig befriende og deilig å være i en sånn verden, sier han og legger til:
– Komedie er jo en sånn verden, der du kan påpeke ting som det. Jeg skulle ønske flere kunne kjenne på hvor deilig det er med det frirommet, ikke hele tiden selvfølgelig, da ville ikke samfunnet fungert, men av og til. For meg personlig er det veldig viktig.
Hvem kan man tulle med?
Gaupås Johansen sin jobb er å tulle med folk som er «høyt på strå». Kjendiser i Hollywood som er millionærer og privilegerte er fritt vilt, forteller han. Ikke minst politikere. Men det er særlig vitser om mannlige politikere og kjendiser som slår an.
– På en måte så er det å tulle med noen å ta de litt på alvor. Det må oppleves som at de fortjener det på ett vis, sier han og utdyper:
– Vi hadde ganske mange drøye vitser mot Kjell Ingolf Ropstad i pendlerbråket, men da Hadia Tajik havnet i en lignende sak, så synes vi mer synd på henne enn på han. For hun har en annen historie – en kvinne som på tross av alle odds har kravlet seg opp og blitt nestleder. Men så tenkte vi at det er litt å ta henne på alvor, hun er jo på samme nivå som Ropstad og «fortjener» de samme stygge vitsene.
– Finnes det noe hele det norske folk synes er morsomt?
– Det handler jo om å gjøre narr av noen som er «høyt på strå», og gjerne menn. For eksempel «Aune Sand er sykmeldt, for han har ikke vært kåt på flere timer». Noe sånt pleier å slå an.