Tvungen omsorg er en strafferettslig reaksjon for mennesker som på tidspunktet for handlingen regnes som psykisk utviklingshemmet.
Siden innføringen i 2002, er det årlig to personer i snitt som har blitt dømt til tvungen omsorg, men nå melder Aftenposten at dette har endret seg etter en lovendring i 2020.
IQ-grensen for tvungen omsorg ble da flyttet fra 55 til 60. Tvungen omsorg er heller ikke lenger knyttet til spesifikke diagnoser, men i større grad en vurdering av funksjonsevne. Nå er det i større grad opp til domstolen å velge mellom tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg.
I 2020 var antallet på slike dommer fem, og i 2021 åtte. I 2022 er antallet alt oppe i åtte.
Når en pasient blir dømt til tvungen omsorg, overføres pasienten til Sentral fagenhet for tvungen omsorg – en del av St. Olavs hospital i Trondheim. Her utredes pasientene før det etableres tilpassede botiltak.
I fagenheten i Trondheim er det bare fem plasser. Tor Arne Veie i fagenheten frykter at det kan oppstå akutte situasjoner der dømte med gjentakelsesfare i ytterste konsekvens kan gå fri mens de venter på plass.
I et brev til Riksadvokaten har Helse Midt-Norge uttrykt bekymring for at det dømmes flere til tvungen omsorg enn det som var tiltenkt med regelendringene.
Justis- og beredskapsdepartementets statssekretær, Hans-Petter Aasen (Sp), sier det er vanskelig å lage treffsikre prognoser for antall dømte når tallene er små, skriver NTB.