Hva skjer når en psykolog eller psykiater er lett tilgjengelig på legekontoret? En norsk studie nylig publisert i BMJ Open kan gi noen svar. Studien tar for seg et samarbeidsprosjekt som ble testet ut over halvannet år.
Det melder Forskningsnytt, nettstedet til Allmennmedisinsk forskningsfond.
Lege og psykolog i tett samarbeid
Seks legekontorer i Groruddalen i Oslo var med i prosjektet, der halvparten fungerte som kontrollgruppe. De tre legekontorene i testgruppen fikk utlånt tre psykologspesialister og én psykiater fra distriktspsykiatrisk senter (DPS).
Samarbeidet gikk ut på at fastlegen diskuterte med psykologen om hva som var den beste behandlingen, mens det var fastlegen som satte diagnosene.
Psykologen var lokalisert sammen med fastlegen, og legen kunne booke avtaler for sine pasienter direkte inn i psykologens avtalebok. De fleste av pasientene som fikk prate med psykolog på fastlegekontoret fikk 10–15 konsultasjoner. Psykiateren var tilgjengelig til avtalte tidspunkter.
FORSKER: Ole Rikard Haavet har forsket mye på ungdom og helse. Foto: Privat.
Forskerne fulgte legekontorene over en periode mellom 2015 og 2017.
Så ingen forskjell hos kvinner
Den nye studien er gjort blant unge i alderen 16 til 24 år, med data fra dette prosjektet. Studien viser at sannsynligheten for å få en angstdiagnose var mer enn femdoblet for unge menn i intervensjonsgruppen i 2017 enn i 2015.
– At økningen i angstdiagnoser bare var signifikant for menn, kan bety at dette er en pasientgruppe som ellers ikke ville ha blitt funnet. Det sier førsteforfatter og professor emeritus ved Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo, Ole Rikard Haavet til Forskningsnytt.
Haavet har selv vært fastlege i mange år. Han tror det er lettere å oppdage kvinner med psykiske helseproblemer.
– Når psykolog og psykiater blir tilknyttet fastlegekontoret, øker fastlegenes kompetanse og evnen til å fange opp psykiske lidelser – det blir enklere å finne «nåla i høystakken». Annen forskning har vist at det kreves ganske høy kompetanse for å oppdage sykdom og kunne tilby effektiv behandling for unge med psykiske lidelser, sier han.
– Ofte ligger det en psykisk årsak bak kroppslige plager
Parallelt med økningen i angstdiagnoser, så forskerne også en nedgang i såkalte s-diagnoser, altså somatiske symptomer uten noen medisinsk forklaring. Det kan for eksempel være hodepine eller muskel- og leddsmerter.
– Det bekrefter det vi hadde mistanke om – at de unge presenterer fysiologiske plager, at inngangsbilletten til legen er kroppslige symptomer. Funnene våre tyder på at det ofte er en psykisk årsak som ligger til grunn for de kroppslige plagene, sier Haavet.
Forskerne fant ingen forskjeller i diagnosen depresjon, noe de er overasket over. Faktisk gikk andelen med depresjon ned fra 2015 til 2017, både i intervensjonsgruppen og i kontrollgruppen. Haavet mener dette kan skyldes naturlige svingninger.
– Lettere å gå til fastlegen enn til psykolog
Forskeren påpeker videre at terskelen for å søke hjelp kan bli lavere for unge, dersom de kan gå til fastlegen:
– Som fastlege har jeg opplevd at ungdom har sagt til meg: «Hvis du kan hjelpe meg, er det greit – ellers får det være.» Nettopp på grunn av stigmatiseringen av psykiske lidelser, er det greit å si at man har en time hos fastlegen – og ikke hos psykolog.
Den mangeårige fastlegen har forsket mye på ungdom og helse, og mener at fastlegene har mulighet til å hjelpe unge som sliter psykisk.
– Fastlegen kan hjelpe den unge til å se om det er mulig å styrke vennerelasjoner, finne andre voksne enn foreldrene som bistår, eller om det er andre alminnelige tiltak som får dem tilbake på sporet, sier Ole Rikard Haavet til Forskningsnytt.
Han avslutter:
– Alle depresjoner har milde og moderate stadier, og derfor kan vi fange opp unge med depresjon tidlig, uten å medikalisere livet. De som er i en mer alvorlig situasjon, kan ende opp med tilbakevendende depresjoner hele livet hvis en depresjon ikke blir stoppet i ung alder.