• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Forsker forklarer: Syv grep kan styrke din psykologiske motstandskraft i pandemien

Å bygge resiliens krever ikke store livsstilsendringer; enkle grep er nok til å gjøre deg mer motstandsdyktig mot angst og depresjon i tøffe tider, mener kanadisk traumeforsker.

MOTSTANDSKRAFT: Folk som har mye resiliens, er mer utholdende og selvstendige. Foto: Mukuko Studio, Unsplash.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 01.02.22  |  Publisert: 01.02.22

Resiliens er et begrep som sikter til en persons psykologiske motstandskraft. Dette handler om ens evne til å håndtere stress og katastrofer, og at man har en motstandskraft mot psykiske problemer, forklarer psykologspesialist Kari Frank ifølge Norsk psykologforening.

Faktorer som optimisme, god selvfølelse, et sterkt sosialt nettverk og temperament spiller en rolle for hvor resilient man er. For mange har dette blitt satt på prøve under koronapandemien, og flere har opplevd at grepene de ellers tyr til når de føler stress og ubehag – som å være med venner og familien, trene på et senter, eller reise – ikke lar seg gjennomføre.

Men det finnes grep man kan ta for å styrke sin psykologiske motstandskraft, også under en pandemi.

Og det har mye å si for din trivsel og mental helse, mener forskningsleder og førsteamanuensis ved University of Alberta, Suzette Brémault-Philips.

Det skriver det kanadisk universitetet i en pressemelding.

En sterk opplevelse av en usikker fremtid

Brémault-Philips påpeker at koronapandemien har vært en altomfattende psykologisk byrde.

– Alle går gjennom dette: en mengde frykt og angst, livets skjørhet, folk som er usikre på sin trivsel og hva som vil skje om de blir syke, og hvor raskt ting kan forandre seg, sier hun ifølge pressemeldingen.

– Det ligger en følelse av sårbarhet der, fortsetter hun.

Brémault-Philips har blant annet jobbet med militærpersonell og krigsveteraner, og hjulpet dem med å mestre utfordringer og bearbeide traumer i hverdagen. Hun understreker at resiliens er hjelpsomt i møte med en usikker fremtid, og at det ikke skal store livsstilsendringer til for å styrke den.

– Disse tingene kan virke små – å gå seg en tur, få nok sollys, kjenne på takknemlighet, hjelpe noen i nød – og allikevel endrer dette vår faktiske biokjemi og tankemønstre. Det gir oss et avbrekk som tillater oss å se ting på en annen måte.

Hun anbefaler syv grep, som til sammen kan ha en positiv effekt på din resiliens, og dermed også din psykiske helse.

1. Gå over omgivelsene dine, og gjør små justeringer

Om du opplever kontor- eller arbeidsplassen din som kjedelig og uinspirerende, kan du løfte omgivelsene med noen enkle grep, som å plassere potteplanter i nærheten, høre på musikk du liker, eller rydde vekk gamle kopper og notater.

Vær òg oppmerksom på hvor lyst det er rundt deg i løpet av dagen. Om du jobber hjemmefra, men sitter i et mørkt og bortgjemt hjørne, kan det være lurt å flytte seg nærmere et vindu.

Ta deg korte pauser og gå en tur utendørs, eller invester i en dagslyslampe.

2. Ta vare på din fysiske helse

Brémault-Philips påpeker at din fysiske helse er like viktig som din psykiske, også når det kommer til utviklingen av resiliens.

Det betyr riktignok ikke at du må igangsette et rigid treningsopplegg på et senter.

Enkle grep, som å gå en tur, ta en kjapp treningsøkt hjemme, sove lenge nok og godt nok, og å spise sunt, er alle viktige byggeklosser for den psykologiske motstandskraften.

– Vi vet at trening er viktig. Vi vet at søvn er ytterst nødvendig. Vi vet at å spise fornuftig gjør en forskjell. Om vi ikke ivaretar disse små tingene, om bare én stein velter, vil også resten av tårnet begynne å rase. Det er det samme med trivselen og helsa vår.

3. Vær ute i naturen

Å tilbringe tid utendørs er fint for trivselen på mange måter; du får mosjon, dagslys, miljøforandring og et mentalt avbrekk.

Naturen har òg en positiv virkning på humøret vårt, og det skjerper oss mentalt. I en japansk studie kom det frem at folk som har utsikt mot et grøntområde fra et vindu hjemme, har en styrket selvfølelse, livstilfredshet og subjektiv lykke.

Barn som vokser opp i nærheten av naturen, har færre følelses- atferdsproblemer, og de har en bedre mental helse. Forskning har til og med antydet at folk som har utsikt mot en park eller andre grøntområder, blir raskere friske etter en operasjon.

Brémault-Philips forklarer at hun på vinteren pleier å gå på en tredemølle mens hun ser på naturbilder på en skjerm.

4. Husk at det aldri er så galt at det ikke er godt for noe

I en tid preget av smittetall og nedstenging, er det lett å falle for dårlige vaner – som å doomscrolle deg gjennom sosiale medier og bombardere deg selv med dårlige nyheter.

Brémault-Philips anbefaler å ta en skritt tilbake, og forsøke å se livet ditt i et mer optimistisk lys.

– Vær litt mer fleksibel i måten du tenker på, og ikke tenk på det verste som kan skje hele tiden. Prøv heller å se hvilke gode ting som kan komme ut av situasjonen, uansett hvor kjip situasjonen er, sier hun, og fortsetter:

– Bruk tiden på å reflektere, og ta del i aktiviteter som gjenspeiler verdiene dine og gir en opplevelse av mening.

5. Hold på ditt sosiale nettverk

I løpet av pandemien har folks sosiale liv blitt svært begrenset, og flere – både yngre og eldre – har kjent på ensomhet.

– Et viktig poeng med resiliens er at det ikke bare handler om individet, men om fellesskapet, sier Brémault-Philips.

Hun anbefaler å bruke alle de digitale verktøyene du har tilgang på for å opprettholde kontakten med andre, enten det involverer en hel spillkveld over Zoom, et digitalt middagsselskap, eller bare en enkel telefonsamtale.

– Vi er ikke skapt for å være alene. Det trengs en økt bevissthet rundt tilknytning, sier hun.

6. Kom i kontakt med din lekne side

Som en del av jobben, bruker Brémalt-Philips virtuelle virkeligheter for å hjelpe blant annet militærpersonell og krigsveteraner med å overvinne traumer.

Uansett om du er en dedikert gamer eller aldri har rørt en konsoll før, anbefaler hun å teste ut gleden som kan finnes i spilling.

– Videospill og virtuelle virkeligheter kan føre folk sammen. Å engasjere seg i samarbeidsorienterte spill er også bra, enten det er videospill, virtuelle puslespill, Scrabble – hva enn det er du får til, sier Brémalt-Philips.

7. Bruk de ressursene du har rundt deg

I løpet av pandemien har flere av oss blitt gode på digitale møteplattformer som Zoom og Teams for å holde kontakt med andre.

Men Brémalt-Philips påpeker at det også finnes andre digitale løsninger som kan være nyttige i unntakstilstander. Blant annet finnes apper som hjelper deg å komme i gang med mindfulness eller meditasjon, og det finnes apper for å få på plass gode treningsrutiner.

Hun understreker samtidig at apper ikke er en mirakelkur, og at det viktigste er at du holder kontakt med venner og familie.

Flere veier til motstandsdyktighet

Psykologspesialist Kari Frank sier til Norsk psykologforening at mennesker med mye resiliens ofte er veldig utholdende og selvstendige. Noen er òg veldig fleksible i sin motstandskraft, og dermed ha stor grad av motstandsdyktighet.

Hun understreker, i likhet med Brémalt-Philips, at det finnes mange veier til motstandsdyktighet.

Frank trekker særlig frem tre grep:

  1. Knytt bånd. Bygg gjensidige og gode relasjoner med alt fra venner og familie til frivillige lag.
  2. Sett deg mål. Jobb jevnlig for å komme nærmere noe du ønsker deg, men pass på at det er realistisk.
  3. Ta vare på deg selv. Prøv å overføre sikkerhetsinstruksene på et fly til eget liv – du må ta på din egen oksygenmaske før du hjelpe andre.

Redaksjonen anbefaler

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Psykologen rangerer deg i senga – basert på personlighetstypen din

  • Nyheter, Pluss

Ny retningslinje for langvarig utmattelse, inkludert CFS/ME, vil bygge på bred forskning og representasjon

  • Ytringer

Vold øker blant unge. I Stavanger tar de grep

  • Nyheter, Pluss

Personligheten din avslører om du er i fare for psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Tror ikke en samtykkelov vil løse overgrepsproblematikken

  • Ytringer

Du blir god på det du driver med. Så, hva driver du med?

  • Nyheter, Pluss

Dårlig søvn ødelegger for hjernen din

  • Nyheter, Pluss

Psykologisk ivaretakelse gir god beredskap

  • Ytringer

– Det farligste for en autist, er å gå rundt og hate seg selv

  • Nyheter, Pluss

Fysisk straff av barn kobles til kun negative utfall

  • Nyheter, Pluss

MBTI og psykologrollen: En test uten faglig feste

  • Ytringer

Vi er alle en miks av «lyse» og «mørke» egenskaper, selv om det eksakte blandingsforholdet varierer

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Autisme i voksen alder: – Mange kjenner på en sorg over tapt tid

  • Nyheter, Pluss

Stiftelsen Dam drysser 57 millioner på nye forskningsprosjekter

  • Nyheter

– Mange lærer aldri å leke. Det kan prege dem for livet

  • Nyheter, Pluss

Krever at den nye barneloven stanses

  • Nyheter, Pluss

Sa fra seg psykologtittelen i protest: – Vanskelig for folk å forstå hvorfor

  • Nyheter, Pluss

Psykisk lidelse – en nyliberal myte

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025