Å forstå hvordan folk tar beslutninger som påvirker andre, er viktig for treffe de mest effektive smitteverntiltakene. To britiske forskere, Patricia Lockwood og Jo Cutler, har gått gjennom studier for å se på hvilke strategier, insentiver og kommunikasjonstiltak som fungerer best for å øke vaksineringen og hindre smitte.
I Norge holder vi en meters avstand, bruker munnbind på offentlige steder og sitter mest mulig på hjemmekontor. Dette er noe myndighetene kan pålegge oss.
I tillegg får vi fri fra jobb, med lønn, for å ta vaksinen og for bivirkningene som kan komme av den. Her i landet har tiltakene fungert relativt bra sammenlignet med andre land. Foreløpig er det lite som tyder på at økonomiske insentiver er nødvendig.
Andre land motiverer i stedet borgerne sine til å vaksinere seg og holde avstand ved å betale dem for det. Flere stater og virksomheter i USA velger denne strategien. Smultringkjeden Krispy Kreme gir bort donuts til vaksinerte, guvernøren i West Virginia lovet 100 dollar, omtrent 900 norske kroner, i såkalte spareobligasjoner til de som vaksinerte seg. I Ohio har de et ukentlig lotteri med 1 million dollar i premie for alle som har vaksinert seg.
At tiltakene i Norge fungerer uten direkte og tydelige økonomiske insentiver, kan handle om både nestekjærlighet, omsorg for andre, egeninteresse og hvilke fordeler det er for en enkelte. Noen studier tyder på at mennesker generelt er villig til å ofre litt for å skåne og beskytte andre. Men ikke i alle tilfeller.
Penger og elektrosjokk
Personen som skulle gi elektrosjokk, fikk velge mellom to alternativer, hvorav det ene involverte mye penger og mange elektrosjokk, og det andre mindre penger og færre sjokk. Pengene gikk alltid til den som bestemte, men elektrosjokkene gikk enten til den som bestemte, eller den andre.
Forskerne oppdaget at testpersonene var villige til å ofre penger for å skåne den andre parten, men ikke like villige til å ofre penger for å skåne seg selv. Det kan tyde på at folk ikke er like opptatt av egen vinning når den går på bekostning av andres ve og vel.
«Vi kan droppe et godt måltid på en restaurant for å unngå å utsette andre for fare, hvis det er en risiko for at vi har viruset. Vi kan også risikere vår egen helse for å gi mat til noen som sitter isolert», skriver Patricia Lockwood og Jo Cutler i Psychology Today.
Et oppfølgingseksperiment viste derimot andre resultater. Der fikk den som ga ut elektrosjokk alltid sjokket selv. I tillegg var det en risiko for at pengene gikk til den andre parten.
I dette eksperimentet var folk mest opptatt av å beskytte seg selv. De var mindre villige til å gi elektrosjokk når de selv ble sjokket, og det i tillegg var en risiko for at den andre parten fikk pengene. Det kan tyde på at hvis man blir utsatt for ubehag selv, er man mindre villig til å hjelpe andre, ifølge Lockwood og Cutler.
En annen studie tyder på at økonomiske insentiv, altså å motta penger for å ta vaksinen, øker vaksinasjonsraten. Studien ble utført i Sverige, og de fant ut at gruppen som mottok rundt 217 svenske kroner for å vaksinere seg, hadde fire prosent større sannsynlighet for å vaksinere seg enn de som ikke mottok noe.
Disse budskapene fungerer best
Gjennom pandemien blir vi ofte oppfordret til å følge anbefalinger og tiltak for å beskytte andre. Det kan i mange tilfeller være mer effektivt enn å fokusere på hvilke fordeler det er for den enkelte.
I studien fra Sverige var det også en gruppe som ble sosialt stimulert eller motivert. De skulle skrive ned fire navn som fikk en fordel av at testpersonen tok vaksinen.
Det var 2,2 prosent høyere sannsynlighet for at denne gruppen ville vaksinere seg, sammenlignet med kontrollgruppen som ikke fikk hverken økonomiske eller prososiale insentiver.
«Noe forskning kan tyde på at å ramme inn budskapet i altruisme, å beskytte andre, kan hjelpe», skriver Lockwood og Cutler.
Den faktiske effekten på vaksinasjonsraten i denne gruppen var derimot bare 1,4 prosent høyere, og resultatene ble vurdert som ikke signifikante.
Likevel kan det tyde på at prososiale budskap om å beskytte andre og ta hensyn til samfunnet, er mer effektive enn oppfordringer om å beskytte seg selv.
En studie sammenlignet budskap som handlet om personlige fordeler av å vaksineres og følge tiltak og retningslinjer, og budskap om å beskytte nærsamfunnet. Resultatet var at budskap som handlet om å ta vare på samfunnet, var mer effektive enn budskap om personlige fordeler.
I samme studie så forskerne på budskap og effekt ved smitteoppsporing og registrering av nærkontakter på en telefon-app. Der så man at budskap som appellerte både til personlige fordeler og samfunnet, var mest effektive.
Budskap som handlet utelukkende om de personlige fordelene, eller utelukkende om fordelene for samfunnet, fungerte ikke like bra.
Hvor fort vi klarer å redusere og begrense smitten, handler i stor grad om menneskelig atferd, konkluderer Lockwood og Cutler i Psychology Today. Befolkningen kan motiveres og dultes til å følge retningslinjer og la seg vaksineres, og hvordan man ordlegger seg og hvilke budskap man sender, har noe å si for hvor vellykket smittevernet er.