• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Arbeiderpartiet vil prøve utvidede åpningstider i helsetjenesten

Psykologisk.no har stilt stortingspartiene fem spørsmål for å finne ut hvordan de vil løse utfordringene knyttet til psykisk helse. Slik svarer Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet.

ARBEIDERPARTIET: Ingvild Kjerkol er stortingsrepresentant for Trøndelag Ap og medlem av Helse- og omsorgskomiteen. Foto:­Bernt Sønvisen.

Andrea Sørøy

Sist oppdatert: 06.10.21  |  Publisert: 09.09.21

Ingvild Kjerkol er helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, og ønsker å prøve utvidede åpningstider i den offentlige helsetjenesten.

1. Hva mener Arbeiderpartiet er den største utfordringen knyttet til psykisk helse i dag?

– Det er krevende å sette ulike lidelser eller utfordringer innen psykisk helse opp mot hverandre. Konsekvensene av psykisk sykdom er enorme for den som rammes, deres pårørende og for hele samfunnet, sier Kjerkol.

Hun vil likevel trekke fram psykiske plager blant barn og unge som en utfordring i dag.

– Dette er en viktig årsak til økende uførhet blant unge i Norge i dag. Når barn og unge rammes av helseutfordringer, kan det få betydning gjennom hele livet. Det kan påvirke utdanning, deltakelse i arbeidslivet, rusbruk og også den fysiske helsen. I dag er det slik at mange unge må vente for lenge på hjelp, og adressen bestemmer i for stor grad hvilken hjelp en får. Har man flere psykiske lidelser, plager eller rusproblemer er tilbudet for svakt, både i kommuner og spesialisthelsetjenesten, sier hun og fortsetter:

– Under pandemien har vi også sett hvor utsatt sårbare barn og unge er i krisetider når hverdagsrammene forvitrer. Vi kan ikke si sikkert hvilke konsekvenser det vil få på sikt, men jeg tror det er viktig at vi øker den psykososiale beredskapen og bevisstheten om dette i samfunnet.

2. Hva vil dere gjøre med det?

– Når vi ser hvordan psykiske helseutfordringer produserer utenforskap og truer menneskers livskvalitet og samfunnets bærekraft, da må vi våkne opp og vise større handlingskraft både i og utenfor sykehusets korridorer. Vi vil ha et løft på alle nivåer av tilbud og tjenester innen psykisk helse, fra økt trykk på forebygging og tidlig innsats, til bedre behandling i spesialisthelsetjenesten.

– Vi vil blant annet sørge for rask psykisk helsehjelp og lavterskeltjenester uten henvisning i alle kommuner. Vi vil også innføre en nasjonal bemanningsnorm for skolehelsetjenesten i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Vi vil videre forsterke den tidlige tverrfaglige innsatsen rundt elevene i skolen, slik at unge tidlig får hjelp med sine utfordringer, og i tillegg investere i digital ungsomhelse som når ungdom på alle plattformer og er bemannet av helsepersonell.

3. Hvor mye satte dere av til psykisk helsevern i det alternative statsbudsjettet?

– Vi er opptatt av å øke handlingsrommet i psykisk helsevern. Det har vært en av våre viktigste prioriteringer i våre alternative budsjetter. I løpet av de siste fire årene har vi prioritert over en milliard kroner mer enn regjeringen til psykisk helsevern og lavterskeltilbud.

4. Hvilke utfordringer knyttet til psykisk helse vil dere prioritere i årene fremover?

– Vi har programfestet at vi vil iverksette en forpliktende opptrappingsplan og øke kapasiteten i psykisk helsevern. Vi må ansette flere, øke rammefinansieringen til psykisk helsevern og avvikle innsatsstyrt finansiering, sier Kjerkol, og fortsetter:

– Vi ønsker også å prøve ut utvidede åpningstider i den offentlige helsetjenesten for å kunne ta unna flere konsultasjoner, men dette må skje i tett samarbeid med fagorganisasjonene på sykehusene.

– Ved å tilby henviste en vurderingssamtale med spesialist kan vi også øke treffsikkerheten og sikre at alle som skal ha hjelp i spesialisthelsetjenesten får det.

5. Hvis dere hadde full råderett, hvordan ville det psykiske helsevernet sett ut i dag?

– Vi vil sørge for stans i nedleggelse av døgntilbud, for vi mener dette har gått for langt. Så skal vi gå gjennom praksisen for utskriving for å sørge for at ingen skrives ut før de har fått god nok behandling. Vi ser at dette har vært en utfordring med blant annet pakkeforløpene.

– I tillegg vil vi lage en prøveordning der pasienter med langvarige psykiske problemer eller rusproblemer får rett på en pasientansvarlig fagperson, som hjelper med koordinering av pasientforløpet. Det er også et stort behov for en kvalitetsreform i psykisk helsevern. Vi vet for lite om den behandlingen som gis virker, og det er for dårlig styring når det gjelder å ta i bruk best practice.

– Vi har også sagt at vi vil innføre en tillitsreform. I psykisk helsevern ser vi et stort behov for å bedre tilrettelegge for de ansattes faglige skjønn og skape den fleksibiliteten som trengs, avslutter Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet.

Redaksjonen anbefaler

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Kan du bli traumatisert av noe du ikke husker?

  • Nyheter, Pluss

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026