• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Arbeiderpartiet vil prøve utvidede åpningstider i helsetjenesten

Psykologisk.no har stilt stortingspartiene fem spørsmål for å finne ut hvordan de vil løse utfordringene knyttet til psykisk helse. Slik svarer Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet.

ARBEIDERPARTIET: Ingvild Kjerkol er stortingsrepresentant for Trøndelag Ap og medlem av Helse- og omsorgskomiteen. Foto:­Bernt Sønvisen.

Andrea Sørøy

Sist oppdatert: 06.10.21  |  Publisert: 09.09.21

Ingvild Kjerkol er helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, og ønsker å prøve utvidede åpningstider i den offentlige helsetjenesten.

1. Hva mener Arbeiderpartiet er den største utfordringen knyttet til psykisk helse i dag?

– Det er krevende å sette ulike lidelser eller utfordringer innen psykisk helse opp mot hverandre. Konsekvensene av psykisk sykdom er enorme for den som rammes, deres pårørende og for hele samfunnet, sier Kjerkol.

Hun vil likevel trekke fram psykiske plager blant barn og unge som en utfordring i dag.

– Dette er en viktig årsak til økende uførhet blant unge i Norge i dag. Når barn og unge rammes av helseutfordringer, kan det få betydning gjennom hele livet. Det kan påvirke utdanning, deltakelse i arbeidslivet, rusbruk og også den fysiske helsen. I dag er det slik at mange unge må vente for lenge på hjelp, og adressen bestemmer i for stor grad hvilken hjelp en får. Har man flere psykiske lidelser, plager eller rusproblemer er tilbudet for svakt, både i kommuner og spesialisthelsetjenesten, sier hun og fortsetter:

– Under pandemien har vi også sett hvor utsatt sårbare barn og unge er i krisetider når hverdagsrammene forvitrer. Vi kan ikke si sikkert hvilke konsekvenser det vil få på sikt, men jeg tror det er viktig at vi øker den psykososiale beredskapen og bevisstheten om dette i samfunnet.

2. Hva vil dere gjøre med det?

– Når vi ser hvordan psykiske helseutfordringer produserer utenforskap og truer menneskers livskvalitet og samfunnets bærekraft, da må vi våkne opp og vise større handlingskraft både i og utenfor sykehusets korridorer. Vi vil ha et løft på alle nivåer av tilbud og tjenester innen psykisk helse, fra økt trykk på forebygging og tidlig innsats, til bedre behandling i spesialisthelsetjenesten.

– Vi vil blant annet sørge for rask psykisk helsehjelp og lavterskeltjenester uten henvisning i alle kommuner. Vi vil også innføre en nasjonal bemanningsnorm for skolehelsetjenesten i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Vi vil videre forsterke den tidlige tverrfaglige innsatsen rundt elevene i skolen, slik at unge tidlig får hjelp med sine utfordringer, og i tillegg investere i digital ungsomhelse som når ungdom på alle plattformer og er bemannet av helsepersonell.

3. Hvor mye satte dere av til psykisk helsevern i det alternative statsbudsjettet?

– Vi er opptatt av å øke handlingsrommet i psykisk helsevern. Det har vært en av våre viktigste prioriteringer i våre alternative budsjetter. I løpet av de siste fire årene har vi prioritert over en milliard kroner mer enn regjeringen til psykisk helsevern og lavterskeltilbud.

4. Hvilke utfordringer knyttet til psykisk helse vil dere prioritere i årene fremover?

– Vi har programfestet at vi vil iverksette en forpliktende opptrappingsplan og øke kapasiteten i psykisk helsevern. Vi må ansette flere, øke rammefinansieringen til psykisk helsevern og avvikle innsatsstyrt finansiering, sier Kjerkol, og fortsetter:

– Vi ønsker også å prøve ut utvidede åpningstider i den offentlige helsetjenesten for å kunne ta unna flere konsultasjoner, men dette må skje i tett samarbeid med fagorganisasjonene på sykehusene.

– Ved å tilby henviste en vurderingssamtale med spesialist kan vi også øke treffsikkerheten og sikre at alle som skal ha hjelp i spesialisthelsetjenesten får det.

5. Hvis dere hadde full råderett, hvordan ville det psykiske helsevernet sett ut i dag?

– Vi vil sørge for stans i nedleggelse av døgntilbud, for vi mener dette har gått for langt. Så skal vi gå gjennom praksisen for utskriving for å sørge for at ingen skrives ut før de har fått god nok behandling. Vi ser at dette har vært en utfordring med blant annet pakkeforløpene.

– I tillegg vil vi lage en prøveordning der pasienter med langvarige psykiske problemer eller rusproblemer får rett på en pasientansvarlig fagperson, som hjelper med koordinering av pasientforløpet. Det er også et stort behov for en kvalitetsreform i psykisk helsevern. Vi vet for lite om den behandlingen som gis virker, og det er for dårlig styring når det gjelder å ta i bruk best practice.

– Vi har også sagt at vi vil innføre en tillitsreform. I psykisk helsevern ser vi et stort behov for å bedre tilrettelegge for de ansattes faglige skjønn og skape den fleksibiliteten som trengs, avslutter Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet.

Redaksjonen anbefaler

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Disse tankene kan holde traumereaksjoner ved like

  • Nyheter, Pluss

Sånn blir kronisk smerte til depresjoner

  • Nyheter, Pluss

Mange unge fortviler: Føler ikke at systemet er interessert i å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

En vond barndom kobles til irritabel tarmsyndrom

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan kampen mot tinnitus gjøre plagene verre

  • Nyheter, Pluss

Gjensyn med Harry F. Harlow

  • Ytringer

Angst er blant de vanligste psykiske lidelsene. Men mange sliter hele livet uten å fortelle det til noen

  • Nyheter, Pluss

Et av de største fremskrittene i nyere demensforskning, er en blodprøve

  • Nyheter, Pluss

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mange har brukt penger på parykker eller dyre salver før de oppsøker hjelp

  • Nyheter, Pluss

Mikroplast i hjernen kan føre til Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Hun kaller seg Traumepsykologen. Nå vil hun gjøre traumer forståelige for flere

  • Nyheter, Pluss

SV sikrer stortings­flertall for historisk løft av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Noen terapeuter er flinkere enn andre. Ny Modum Bad-podkast utforsker hvordan terapeuter kan bli bedre

  • Nyheter, Pluss

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

KI-drevet journalføring rulles snart ut på nasjonal skala. Da må vi forstå regelverket

  • Nyheter, Pluss

– Det folk med angst trenger, er å snakke om angsten sin

  • Nyheter, Pluss

Depresjon og utmattelse henger sammen. Forklaringen kan ligge i cellene

  • Nyheter, Pluss

Hva med de voksnes skjermbruk?

  • Ytringer

Å bli speilet er ikke det samme som å bli sett

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026