Da pandemien først inntraff i mars i fjor, så psykiske helsetjenester en nedgang i antall henvisninger. Det tallet snudde ved sommertider, og på høsten oppsto en betydelig økning i folk som trengte psykisk helsehjelp.
Blant barn og unge er det tydelig en økning i alvorlig depresjon og alvorlige spiseforstyrrelser, forklarte direktør for Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom), Pål Iden, under dagens webinar.
Og de som rammes blir stadig yngre, påpekte han.
Press på chat- og telefontjenester
– Vi har fått mange bekymringsmeldinger fra ulike deler av tjenesten, men det har vært en stor diskusjon om det virkelig er økte plager blant barn og unge, sa Iden.
– Det har vært flere rapporter om stort press fra enkelte steder, men hvordan ser det ut nasjonalt? Det er viktig å forstå når vi planlegger for kapasiteten og kompetansen som trengs i de ulike tjenestene, la han til.
Under webinaret la Ukom frem nøkkeltall og observasjoner knyttet til status og utfordringer i tjenesten, etter å ha vært i dialog med spesialisthelsetjenesten, utvalgte kommuner og pasient-, bruker- og pårørendeorganisasjoner.
Blant annet viser tall fra ROS – Rådgivning for spiseforstyrrelser en økning i antall henvendelser på telefon, e-post, chat og individuelle samtaler fra 2019 til 2021.
I januar 2019 mottok de 861 henvendelser, i januar 2020 hadde de 972 henvendelser, og i januar 2021 var det 1320 henvendelser. Det er en økning på 53 prosent.
– Det er i tallene fra rådgivningstelefonene at de virkelig dramatiske endringene kommer. Her er det to typer tjenester: telefon og chattjenester. Den siste blir stadig mer populær, kanskje fordi det er en mindre barriere for den enkelte som har behov for å snakke med noen, og her ser vi en formidabel økning, sa Iden.
Flere henviste – tross nedgangsfase
Iden påpeker at et bekymringsmoment som har dukket opp i oversiktsarbeidet til Ukom, er at lavterskeltilbudene har begynt å få ventelister.
– Da mister man den definerte rollen til disse tjenestene. Da blir det plutselig en terskel, og det er ikke lenger lavterskeltilbud. Den metningen vi ser her vil i neste omgang merkes i andre ledd, som kommunale tjenester og barne- og ungdomspsykiatrien.
Grunnet varierende praksis i de forskjellige kommunene, har det vært vanskelig å skaffe overordnende tall på presset ved de kommunale helsetjenestene, understreker Iden.
Ifølge Ukom melder allikevel pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) om økt alvorlighetsgrad på henvisningene og særlig stor vekst i henvisningene for de minste. Samtidig melder flere om skolevegring.
Barnevernstjenestene ser også en økning i henvendelser om bekymring for psykisk helse og rus blant barn og unge. Barn ned til elleve år inngår i denne gruppen, hvor problematikken eskalerer raskt.
I barne- og ungdomspsykiatrien var det, tross en nedgang i antall nyhenviste ved starten av pandemien, en total økning på 8 prosent i antall nyhenviste i 2020, sammenlignet med året før.
– Da trykket økte på høsten, ble spørsmålet om dette trykket bare oppsto for å hente inn et etterslep, eller om dette er et uttrykk for en reell økning. Når vi går inn og ser på tallene, tror jeg ikke det er noen tvil om at det var en reell økning i henvisninger, i trykk og i behandling i barne- og ungdomspsykiatrien, til tross for en fase med lavere aktivitet, sa Iden.
Stadig flere yngre blir syke
En annen endring i 2020, er dreningen fra planlagt behandling til flere akutte henvisninger.
– Da tenker man at alvorlighetsgraden og behovet for akutt behandling er større hos pasientene som blir henvist. Her ser vi både en økning i antall, og en økning i hjelpebehov, sa Iden.
Akutte henvisninger, også kalt øyeblikkelig hjelp, løses i større grad ved innleggelse av pasienten. Tilfellene av øyeblikkelig hjelp bikket i mai 2020 over den normale belastningen på 100 prosent, og har siden juli 2020 ligget på rundt 150 prosent, med en liten tilbakegang i september 2020, før det igjen steg i oktober.
– Om vi ser på henvisningsårsakene, så ser vi at tilstander som alvorlig depresjon og alvorlige spiseforstyrrelser hadde økt pågang i barne- og ungdomspsykiatrien i 2020.
Iden understreker at dette er potensielt dødelige tilstander i barne- og ungdomspsykiatrien. På den andre siden er økningen av mindre alvorlige lidelser mindre dramatisk.
Tall fra Ukom viser en 11 prosent økning i mistanke om depresjon i aldersgruppen 16 til 17 år, mens økningen blant 13- til 15-åringer var 9 prosent. Det var òg en økning i mistanke om spiseforstyrrelser på 32 prosent i aldersgruppen 16 til 17 år, og en økning på 59 prosent i aldersgruppen 13 til 15 år.
– Den økningen vi så, slo i stor grad til hos de yngste. Det sier noe om et nytt mønster, nemlig at sykeligheten slår inn på et tidligere tidspunkt i ungdommens liv. Det fører òg til at ungdommen kan se for seg et lenger pasientforløp, hvis man ikke klarer å snu dette i tide.
En del av folkehelsekrisen
Iden tror at offentlige helsetjenester i Norge lenge har lent seg på at frivillige tjenester tilsynelatende har tilnærmet ubegrensede ressurser. Siden disse lavterskeltilbudene nå opplever sprengte tjenester, kan det se ut som reservekapasiteten i det psykiske helsevesenet er nådd.
– Det er viktig at vi har nok ressurser og kapasitet til å håndtere dette, men vi kan ikke bruke disse midlene på å kunne bygge opp BUP. BUP er en slags endestasjon for de det virkelig har gått galt med, og vi må jobbe for at ikke flere havner der, sa Iden.
Han legger til at gjennom det siste året har norske helsetjenester vist en fantastisk evne til å omstille seg.
– Hvis vi går et år tilbake i tid, var vi på en annen planet når det kom til smittesporing og smitteverntiltak. Jeg tror denne psykiske helsebølgen som vi ser blant barn og unge er en del av pandemiens folkehelsekrise, og den er like forutsigelig som sykdommen selv, sa Iden, og avsluttet:
– Det vil si at vi må tenke på samme måte rundt denne krisen, som nå er så tydelig innen barn- og ungdomsfeltet. Vi må ta i bruk beredskapstenkning og samlet kompetanse og kapasitet for å håndtere det jeg vil kalle en bølge. Alle de vi snakker med opplever økt press, og samlet er dette presset betydelig.