Kan innvandrere ha større risiko for å få en psykisk diagnose enn etnisk norske? Det har forskere fra OsloMet undersøkt i en ny studie.
– Våre funn viser at de fleste psykiske lidelser er mindre utbredt blant innvandrergruppene vi har undersøkt enn blant etniske nordmenn, sier stipendiat Karoline Ekeberg ved OsloMet.
Diskriminering kan være en årsak
Sammen med førsteamanuensis Dawit Shawel Abebe har hun sett nærmere på forekomsten av psykiske lidelser hos unge voksne med ulik bakgrunn, skriver universitetets nettsted, OsloMet.no.
Forskerne sammenlignet folk med polsk, iransk, somalisk, pakistansk og norsk etnisitet. Lidelser som depresjon, angst, bipolar lidelse og avhengighet var mindre utbredt hos innvandrergruppene.
Men to lidelser skilte seg ut, nemlig schizofreni og posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
– Risikoen for å få en av disse diagnosene var høyere for alle innvandrergruppene, med unntak av den polske, sier Ekeberg til OsloMet.no.
Annengenerasjons pakistanske innvandrere var mest utsatt for å få en schizofrenidiagnose.
Ekeberg sier at tidligere forskning tyder på at det å oppleve diskriminering og sosial ekskludering over tid, kan være mulige risikofaktorer for schizofreni.
Barn av innvandrere er mer utsatt
Ettersom barn av innvandrere også ser ut til å ha høyere risiko for schizofreni, tror man at det som skjer etter innvandringen har stor betydning.
– Ifølge flere studier kan innvandrerstatus øke risikoen for å utvikle psykotiske lidelser. Det gjelder for begge generasjoner innvandrere, sier Ekeberg.
Risikoen for å få diagnosen PTSD var høyest for annengenerasjons pakistanere og innvandrere fra Iran og Somalia, ifølge studien.
Når det gjelder iranere og somaliere var ikke dette funnet særlig overraskende, ettersom mange av de som kommer fra disse landene er flyktninger, sier Ekeberg:
– Det er sannsynlig at flere har traumatiske opplevelser fra hjemlandet. Vi var mer overrasket over at også annengenerasjons pakistanere hadde høyere risiko for PTSD. Her trengs det mer forskning på hva som kan være årsakene.
Kan være mørketall
Iranske innvandrere er ekstra utsatt for å få en psykisk diagnose, ifølge studien. Denne gruppen hadde samme eller høyere risiko for å få en diagnose sammenlignet med etniske nordmenn.
– Hvorfor er det er slik?
– Iranere har tidligere rapportert om en mismatch mellom kvalifikasjoner og hvilken posisjon de har fått i det norske arbeidslivet. Dette kan muligens forklare den høyere forekomsten av diagnostiserte psykiske lidelser, sier Ekeberg.
Men generelt ser altså psykiske lidelser ut til å være mindre utbredt blant innvandrere. Forskerne understreker at en mulig årsak er underrapportering. Det kan være at bruken av tjenestene ikke speiler det faktiske behovet for hjelp, sier Ekeberg.
Tidligere norske studier har vist at bruken av psykisk helsevern i innvandrerbefolkningen varierer med hvor de kommer fra.
– Ulikt syn på psykiske lidelser kan påvirke. Manglende tillit til det norske helsevesenet, for lite informasjon og kunnskap om helsevesenet eller vanskeligheter med å finne frem i systemet kan også ha noe å si, sier forskeren til OsloMet.no.