Som en del av det nordiske prosjektet Future of Work, har Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) gjennomført en studie på det nordiske arbeidslivet.
Studien benyttet en såkalt delfi-metode; en forskningstilnærming basert på ekspertuttalelser, som blant annet vektlegger hva ekspertene er enige og uenige om.
Til sammen 53 eksperter fra Norge og Danmark deltok i studien, med representanter fra arbeidslivet, arbeidstilsynene, konsulenter, forskere og bedriftshelsetjenester.
Resultatene presenteres i en nylig publisert rapport.
Det skriver STAMI i en pressemelding.
Fire drivere av endring
− Målet med studien var å samle inn, beskrive og evaluere enighet om synspunkter fra ekspertene om hvilke arbeidsmiljøutfordringer og -muligheter som vil være spesielt relevante det kommende tiåret, sier forsker Jan Olav Christensen ifølge pressemeldingen.
Det var Christensen som ledet studien. Han er òg prosjektleder for STAMIs bidrag til Future of Work.
− Spesielt retter vi oppmerksomheten mot det psykososiale arbeidsmiljøet, siden det er relevant for alle arbeidstakere, utdyper han.
I studien svarte eksperter blant annet på spørsmål om hva de mente kom til å være viktig for arbeidsmiljø og bedrifter i fremtiden.
Her var det særlig fire faktorer som ble trukket frem som drivere av endring: teknologiske fremskritt, demografiske endringer, globalisering og klimaendringene.
I tillegg ble temaene «ferdighet/kompetanse» og «politisk, sosial og kulturell utvikling» lagt til for å dekke innholdet i de samlede ekspertuttalelsene.
Nye muligheter, nye utfordringer
Enigheten mellom ekspertene var generelt høy, og det kom frem få kontroversielle synspunkter, forklarer Christensen.
Han legger til at de fleste av endringene allerede er i gang, og at mange av dem har blitt forsterket som følge av koronapandemien. Videre merket ikke forskerne seg noen utpreget pessimisme eller optimisme blant ekspertene.
− Både muligheter og utfordringer ble trukket fram. Dette gir grunn til å tenke at det er et stort potensiale for å håndtere de ulike utfordringene, sier Christensen.
Arbeidstakeres opplevelse av kontroll over arbeidssituasjonen, ofte kalt autonomi, er et eksempel på en arbeidsfaktor som kan legge grunnlaget for meningsfulle og sunne jobber, dersom det prioriteres i utformingen av fremtidige arbeidsplasser.
Eksempler på relativt nye og fremvoksende utfordringer er derimot følelsen av å alltid måtte være tilgjengelig (telepress), utfordringer forbundet med ny teknologi (technostress), og utmattelse etter digitale møter (video call fatigue).
− Men vi må huske at de samme teknologiene også kan brukes til å motvirke de negative effektene, ved at de gir økt mulighet for fleksibilitet og egenkontroll over arbeidssituasjonen, sier Christensen.
Kan ha konsekvenser for arbeidshelsen
Pandemien har ført til at noen av utfordringene ekspertene nevnte, har blitt særlig relevante. Dette gjelder spesielt fjernarbeid, gjerne i form av hjemmekontor.
− Digitalisering og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi til arbeid og private formål har gjort det mulig å tilpasse seg nye omstendigheter raskt, men bringer også med seg spørsmål om hvordan vi definerer grenser, sier Christensen, og legger til:
− Fleksibilitet kan absolutt føre til økt selvstyre og frihet, men det kan også skape utfordringer som sosial isolasjon, svekket sosial støtte fra ledere og kolleger, og problemer med å balansere krav fra arbeid og privatliv.
Han er ikke i tvil om at kommende endringer i måtene vi arbeider på, kan ha betydelige konsekvenser for arbeidshelsen. Om endringene fører til økt eller redusert produktivitet eller helse, avhenger av hvordan de mulige utfordringene møtes.
− Retningslinjer og praksiser som bevarer arbeidstakerens kontroll over arbeidssituasjonen, forhindrer utslettelse av grenser mellom arbeid og privatliv, opprettholder og styrker sosial støtte til ansatte på hjemmekontor, forhindrer «technostress» og «telepress» og legger til rette for livslang, positiv læring vil mest sannsynlig styrke både arbeidshelsen og produktiviteten, avslutter Christensen ifølge pressemeldingen.