• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Disse tre tingene bør du reflektere over, hvis du har lederansvar

Arbeidsplassen er et potensielt minefelt for uhelse og konflikt. Mange usynlige faktorer påvirker oss på jobb og har avgjørende betydning for trivsel, prestasjon og resultat, skriver Carina Carl og Rebekka Egeland i boken «Jobbpsykologi».

LEDELSE: Vi mennesker er ikke så rasjonelle som vi liker å tro. Vi er følelsesstyrt, og det påvirker all kommunikasjon og kvaliteten på relasjonene våre, også på jobb, skriver Carina Carl og Rebekka Egeland i boken «Jobbpsykologi» (Cappelen Damm). Foto: Headway, Pixabay.

Carina Carl & Rebekka Egeland

Sist oppdatert: 08.02.21  |  Publisert: 08.02.21

Jobbpsykologi – Kunnskap, trygghet og mot til å lede deg selv og andre
Carina Carl & Rebekka Egeland
Cappelen Damm, 2021
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Carina Carl

Carina Carl er utdannet klinisk psykolog (cand.psychol.) og tilbyr gjennom sitt selvstendige foretak Carina Carl AS ledertrening, individuell terapi, kurs og foredrag for privatpersoner og næringslivet. Hun har skrevet flere populære bøker, blant annet om mindfulness. Boken #Hverdagspsyk har hun utgitt sammen med Rebekka Egeland.

Rebekka Egeland

Rebekka Egeland er psykolog og forfatter.

Ledelse er psykologi.

Uavhengig av hvilket nivå du leder på, vil du komme til å trenge grunnleggende psykologisk kunnskap og forståelse for hvilke mekanismer som påvirker både deg selv og dine medarbeidere når dere møtes på jobb. Først da har du forutsetninger for å manøvrere stødig i et motsetningsfullt, komplekst og krevende landskap som stadig endrer seg, der både dine egne og andres tanker, følelser og intensjoner spiller inn.

Human kapital, det vil si medarbeiderne dine, er en av de mest verdifulle ressursene du har. Samtidig vil personalkostnader trolig være den største utgiftsposten din. Du har rett og slett ikke råd til å la være å bruke tid på å lære hvordan du kan forstå medarbeiderne dine og deg selv bedre.

Psykologiens rolle for deg som leder

Psykologi kan defineres som det vitenskapelige studiet av mentale prosesser og adferd. Det handler om det spenningsfeltet hvor hjernen vår møter omgivelsene våre. I denne sammenhengen betyr det hvordan du som leder møter dine medarbeidere.

Det handler også om hvordan du håndterer dine egne tanker og følelser. Når du kommer på jobb, bringer du med hele deg og din historie, på godt og vondt. For å gjøre det til en styrke fremfor en begrensning, er det viktig å lære hvordan hjernen jobber og hvordan tankene og følelsene våre spiller inn på våre motiver for det vi gjør.

I et sosialt samspill finnes det alltid mange anledninger for feiltolkning og misforståelser. Da er det viktig, spesielt for en leder, å vite hvordan vi virker på hverandre. Du må være forberedt på å «møte deg selv i døra» flere ganger og gå inn i deg selv for å finne dine «blindsoner».

Først da kan du oppdage de mønstrene du selv ikke har vært bevisst på tidligere, men som påvirker både deg selv og de rundt deg på en uheldig måte. Det er nettopp denne typen innsikt i deg selv og hva som skjer i relasjon med dine medarbeidere som kan bli din største styrke og ditt viktigste praktiske lederverktøy i hverdagen.

God ledelse krever mer enn teoretiske beskrivelser

Forskning på ledelse har gitt oss en god teoretisk beskrivelse av hva god ledelse er, og det finnes utallige modeller og verktøy der ute for å hjelpe deg. Vi mener ikke at du skal legge bort disse, men vi mener at det ikke er tilstrekkelig alene. Det trengs mer.

Samtaler med ledere gjennom vår konsulentvirksomhet og vår erfaring med å lede selv, har vist oss at det å lede i praksis er langt mer komplekst enn teorien tilsier, blant annet fordi det er utallige «usynlige» psykologiske faktorer som aktiveres, kommer til uttrykk og forstyrrer i arbeidshverdagen. Arbeidsplassen er med andre ord et mulig minefelt for uhelse og konflikt.

Lær av motgang og vanskelige valg

Som leder risikerer du å oppleve at noen ikke ønsker å følge deg uten at du forstår hvorfor. Du kan bli motarbeidet og det kan bli stilt spørsmål ved dine lederevner. Du kan bli baksnakket og mislikt. Du må ta beslutninger som har store og negative følger for andre. Du må motivere medarbeidere som aktivt forhindrer effektiviteten på arbeidsplassen, eller som forsurer en positiv arbeidskultur.

Du vil antakelig oppleve at tillit misbrukes, og at krav og forventninger ikke etterleves. Det kan også være tilfelle at du selv er en del av problemet og en årsak til manglende fremdrift og at mål ikke nås.

En slik erkjennelse kan og vil de færreste ledere ta inn over seg. Alle disse forholdene kan være ensomt, frustrerende, provoserende og utmattende, men det trenger ikke nødvendigvis å være sånn.

Fellesnevneren for alle disse utfordringene er at de åpner opp for at vi kan lære av dem, for konstruktive handlinger og utvikling.

Bruk dine unike egenskaper når du skal lede

Vi ønsker å avlive myten om at den ideelle lederen er autoritær, utadvendt og karismatisk og at du kun kan bli en god leder ved å kopiere en slik lederstil. Det finnes ingen perfekt leder. Det er en utopi som forutsetter at vi mennesker er mer rasjonelle enn vi faktisk er. Du skal verken tilpasse deg andres forventninger, begrense deler av deg selv, eller prøve å være noen annen enn den du er. Det blir fort avslørt. Det du kan er å styrke og bruke dine unike egenskaper. Slik blir du mer bevisst på hva du vil med å lede.

Det første vi gjør er å flytte fokuset ditt til et mer personlig og eksistensielt perspektiv. Hvilken mening skal du legge i lederskapet ditt? Hva kan du bidra med som har betydning for andre, og hvordan skal du forvalte den makten du har på en måte som gir verdi tilbake til samfunnet?

Medarbeiderne dine skal ikke følge deg bare i kraft av at du er sjef, men fordi du har et konkret og menings­fullt mål å lede dem imot.

Slik handler lederskapet ditt om noe større enn deg selv fremfor bare ditt karriereløp, din status eller makt kun for maktens skyld. Medarbeiderne dine skal med andre ord ikke følge deg bare i kraft av at du er sjef, men fordi du har et konkret og meningsfullt mål du skal lede dem imot.

Det som er viktig er retningen du peker på, ikke deg som person. Dette vil kreve mot fordi du trolig må stille spørsmål ved etablerte sannheter og tåle det ubehaget som kritikk, motstand og uenighet ofte medfører. Men, her ligger også potensialet for endring og forbedring. Det er ingen vei rundt. Vi vil gå så langt som å si at ubehag er forstadiet til endring.

Med utgangspunkt i dette ber vi deg reflektere over følgende tre spørsmål:

  1. Hvorfor vil du bli leder?
  2. Hva skal være ditt unike bidrag?
  3. Hvorfor skal noen følge akkurat deg?

Redaksjonen anbefaler

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange får ikke hjelp etter selvskading: – Risikoen er høy rett etter utskrivelse

  • Nyheter, Pluss

Litt irritabilitet er normalt – for mye kan varsle om større problemer

  • Nyheter, Pluss

Det finnes en direktelinje mellom stress og uvaner i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Derfor gir lesing en ro mobilen ikke kan gi

  • Nyheter, Pluss

Ultralyd hvisker ut angst og traumeminner

  • Nyheter, Pluss

Beredskap er viktigere i hodet enn i boden, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Nesten halvparten av mobbeofre har kliniske symptomer på traumer

  • Nyheter, Pluss

Oppdal tester FN-program for å forebygge rus blant unge

  • Nyheter, Pluss

Ny genterapi fjerner smerter – helt uten opioider

  • Nyheter, Pluss

– Jeg hadde ikke levd i dag uten tvang, sier Yrja. Nå skal historien hennes bli bok

  • Nyheter, Pluss

Pårørende fulgte historisk stortingsdebatt: – Alvorlig psykisk syke blir overlatt til seg selv

  • Nyheter, Pluss

Derfor vil vi bli litt redde i påsken

  • Nyheter, Pluss

– Jo mer jeg prøvde å bli kvitt angsten, jo verre ble det

  • Nyheter, Pluss

Denne typen foreldrekonflikt er mest skadelig for barnet

  • Nyheter, Pluss

Hva hjernen gjør en time etter at stresset er over, avgjør hvor bra det går med deg

  • Nyheter, Pluss

Folk med visse tilknytnings­stiler blir lettere avhengig av videosnutter på sosiale medier

  • Nyheter, Pluss

Mange problemer som rammer ungdom, stammer fra angst

  • Nyheter, Pluss

Drømmene dine avslører hvor godt du har sovet

  • Nyheter, Pluss

De ønsker å bidra til bedre behandling for flere pasienter

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på at du er emosjonelt utmattet

  • Nyheter, Pluss

Dette hjalp da helseangsten tok over livet til Vivian

  • Nyheter, Pluss

Nå har Stortinget vedtatt en kraftig styrking av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Uenighet om måten man krangler på kan i seg selv være kilde til konflikt

  • Nyheter, Pluss

Minneord om Carina Carl (1984–2026)

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026