• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Disse tre tingene bør du reflektere over, hvis du har lederansvar

Arbeidsplassen er et potensielt minefelt for uhelse og konflikt. Mange usynlige faktorer påvirker oss på jobb og har avgjørende betydning for trivsel, prestasjon og resultat, skriver Carina Carl og Rebekka Egeland i boken «Jobbpsykologi».

LEDELSE: Vi mennesker er ikke så rasjonelle som vi liker å tro. Vi er følelsesstyrt, og det påvirker all kommunikasjon og kvaliteten på relasjonene våre, også på jobb, skriver Carina Carl og Rebekka Egeland i boken «Jobbpsykologi» (Cappelen Damm). Foto: Headway, Pixabay.

Carina Carl & Rebekka Egeland

Sist oppdatert: 08.02.21  |  Publisert: 08.02.21

Jobbpsykologi – Kunnskap, trygghet og mot til å lede deg selv og andre
Carina Carl & Rebekka Egeland
Cappelen Damm, 2021
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Carina Carl

Carina Carl er utdannet klinisk psykolog (cand.psychol.) og tilbyr gjennom sitt selvstendige foretak Carina Carl AS ledertrening, individuell terapi, kurs og foredrag for privatpersoner og næringslivet. Hun har skrevet flere populære bøker, blant annet om mindfulness. Boken #Hverdagspsyk har hun utgitt sammen med Rebekka Egeland.

Rebekka Egeland

Rebekka Egeland er klinisk psykolog (cand.psychol.) og driver i dag privat praksis i Oslo hvor hun tilbyr samtaleterapi, ledercoaching, en mentorordning og et lederutviklingsprogram. Hun har 10 års erfaring som leder, to av dem som administrerende direktør i Falck Helse. Hun har skrevet flere populære bøker, blant annet om mindfulness. Boken #Hverdagspsyk har hun utgitt sammen med Carina Poulsen.

Ledelse er psykologi.

Uavhengig av hvilket nivå du leder på, vil du komme til å trenge grunnleggende psykologisk kunnskap og forståelse for hvilke mekanismer som påvirker både deg selv og dine medarbeidere når dere møtes på jobb. Først da har du forutsetninger for å manøvrere stødig i et motsetningsfullt, komplekst og krevende landskap som stadig endrer seg, der både dine egne og andres tanker, følelser og intensjoner spiller inn.

Human kapital, det vil si medarbeiderne dine, er en av de mest verdifulle ressursene du har. Samtidig vil personalkostnader trolig være den største utgiftsposten din. Du har rett og slett ikke råd til å la være å bruke tid på å lære hvordan du kan forstå medarbeiderne dine og deg selv bedre.

Psykologiens rolle for deg som leder

Psykologi kan defineres som det vitenskapelige studiet av mentale prosesser og adferd. Det handler om det spenningsfeltet hvor hjernen vår møter omgivelsene våre. I denne sammenhengen betyr det hvordan du som leder møter dine medarbeidere.

Det handler også om hvordan du håndterer dine egne tanker og følelser. Når du kommer på jobb, bringer du med hele deg og din historie, på godt og vondt. For å gjøre det til en styrke fremfor en begrensning, er det viktig å lære hvordan hjernen jobber og hvordan tankene og følelsene våre spiller inn på våre motiver for det vi gjør.

I et sosialt samspill finnes det alltid mange anledninger for feiltolkning og misforståelser. Da er det viktig, spesielt for en leder, å vite hvordan vi virker på hverandre. Du må være forberedt på å «møte deg selv i døra» flere ganger og gå inn i deg selv for å finne dine «blindsoner».

Først da kan du oppdage de mønstrene du selv ikke har vært bevisst på tidligere, men som påvirker både deg selv og de rundt deg på en uheldig måte. Det er nettopp denne typen innsikt i deg selv og hva som skjer i relasjon med dine medarbeidere som kan bli din største styrke og ditt viktigste praktiske lederverktøy i hverdagen.

God ledelse krever mer enn teoretiske beskrivelser

Forskning på ledelse har gitt oss en god teoretisk beskrivelse av hva god ledelse er, og det finnes utallige modeller og verktøy der ute for å hjelpe deg. Vi mener ikke at du skal legge bort disse, men vi mener at det ikke er tilstrekkelig alene. Det trengs mer.

Samtaler med ledere gjennom vår konsulentvirksomhet og vår erfaring med å lede selv, har vist oss at det å lede i praksis er langt mer komplekst enn teorien tilsier, blant annet fordi det er utallige «usynlige» psykologiske faktorer som aktiveres, kommer til uttrykk og forstyrrer i arbeidshverdagen. Arbeidsplassen er med andre ord et mulig minefelt for uhelse og konflikt.

Lær av motgang og vanskelige valg

Som leder risikerer du å oppleve at noen ikke ønsker å følge deg uten at du forstår hvorfor. Du kan bli motarbeidet og det kan bli stilt spørsmål ved dine lederevner. Du kan bli baksnakket og mislikt. Du må ta beslutninger som har store og negative følger for andre. Du må motivere medarbeidere som aktivt forhindrer effektiviteten på arbeidsplassen, eller som forsurer en positiv arbeidskultur.

Du vil antakelig oppleve at tillit misbrukes, og at krav og forventninger ikke etterleves. Det kan også være tilfelle at du selv er en del av problemet og en årsak til manglende fremdrift og at mål ikke nås.

En slik erkjennelse kan og vil de færreste ledere ta inn over seg. Alle disse forholdene kan være ensomt, frustrerende, provoserende og utmattende, men det trenger ikke nødvendigvis å være sånn.

Fellesnevneren for alle disse utfordringene er at de åpner opp for at vi kan lære av dem, for konstruktive handlinger og utvikling.

Bruk dine unike egenskaper når du skal lede

Vi ønsker å avlive myten om at den ideelle lederen er autoritær, utadvendt og karismatisk og at du kun kan bli en god leder ved å kopiere en slik lederstil. Det finnes ingen perfekt leder. Det er en utopi som forutsetter at vi mennesker er mer rasjonelle enn vi faktisk er. Du skal verken tilpasse deg andres forventninger, begrense deler av deg selv, eller prøve å være noen annen enn den du er. Det blir fort avslørt. Det du kan er å styrke og bruke dine unike egenskaper. Slik blir du mer bevisst på hva du vil med å lede.

Det første vi gjør er å flytte fokuset ditt til et mer personlig og eksistensielt perspektiv. Hvilken mening skal du legge i lederskapet ditt? Hva kan du bidra med som har betydning for andre, og hvordan skal du forvalte den makten du har på en måte som gir verdi tilbake til samfunnet?

Medarbeiderne dine skal ikke følge deg bare i kraft av at du er sjef, men fordi du har et konkret og menings­fullt mål å lede dem imot.

Slik handler lederskapet ditt om noe større enn deg selv fremfor bare ditt karriereløp, din status eller makt kun for maktens skyld. Medarbeiderne dine skal med andre ord ikke følge deg bare i kraft av at du er sjef, men fordi du har et konkret og meningsfullt mål du skal lede dem imot.

Det som er viktig er retningen du peker på, ikke deg som person. Dette vil kreve mot fordi du trolig må stille spørsmål ved etablerte sannheter og tåle det ubehaget som kritikk, motstand og uenighet ofte medfører. Men, her ligger også potensialet for endring og forbedring. Det er ingen vei rundt. Vi vil gå så langt som å si at ubehag er forstadiet til endring.

Med utgangspunkt i dette ber vi deg reflektere over følgende tre spørsmål:

  1. Hvorfor vil du bli leder?
  2. Hva skal være ditt unike bidrag?
  3. Hvorfor skal noen følge akkurat deg?

Redaksjonen anbefaler

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Jobbet 20 prosent mindre – fikk mindre stress og mer gjort

  • Nyheter, Pluss

Psykologiens evinnelige mentalisme

  • Ytringer

Ønsker å være en rollemodell for unge kvinner med bipolar lidelse

  • Nyheter, Pluss

– Både det å bli i, og det å gå fra et psykisk voldelig forhold, kan føles som å svikte barna dine

  • Nyheter, Pluss

Økt pågang på flere hjelpetelefoner: Mange som ringer, er engstelige for krig og globale konflikter

  • Nyheter, Pluss

Er det på tide å snakke om det tredje rommet i terapi – og i samfunnet?

  • Ytringer

Fem uvaner som øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Brus og energidrikker kobles til angst hos tenåringer

  • Nyheter, Pluss

Utenfor sirkelen: Når terapi ikke møter menn

  • Ytringer

– Som helsepersonell har vi et ansvar for å avdekke når folk står i kriser – også økonomiske

  • Nyheter, Pluss

Noen barn sliter mer med matte enn andre. Nå har forskere et svar på hvorfor

  • Nyheter, Pluss

– Å gaslighte seg selv er å begrave følelser levende

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med barndomstraumer utvikler depresjon. Genene dine avslører om du er i fare, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Psykisk vold er konstruert nettopp for å være usynlig

  • Nyheter, Pluss

Fem uker med «hjernetrening» kan beskytte mot demens i 20 år

  • Nyheter, Pluss

Det finnes mange måter å behandle traumer på. En fellesnevner er at traumeminnene må frem i lyset

  • Nyheter, Pluss

Frykter for lokale psykisk helse-tilbud landet over

  • Nyheter, Pluss

En klem til dere ufrivillige single på Valentinsdagen

  • Ytringer

Han er psykolog – og leder arkitekturopprøret i Norge

  • Nyheter, Pluss

Et enkelt hverdagsgrep demper faren for depresjon betraktelig

  • Nyheter, Pluss

I år må alle være forberedt på krig. Også psykologer

  • Nyheter, Pluss

«Kjærlighetshormon» lindrer sosial angst, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Avbrutt traumebehandling er ikke alltid et tegn på at noe har gått galt

  • Nyheter, Pluss

Hva trenger vi egentlig? Kunsten å skille mellom våre behov og ønsker

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026