– Rusmiddelavhengighet og rusrelaterte problemer er noe jeg alltid har vært interessert i, sier Siv-Elin Leirvåg Carlsen (født 1975 i Haugesund) til Psykologisk.no.
Hun er utdannet sosiolog og jobber til daglig som forsker ved Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus i Bergen.
– I min hovedfagsoppgave i sosiologi undersøkte jeg konsekvenser av et metadonprosjekt for sosial identitet og nettverk, og jeg har også jobbet med rusforebygging. I 2011 startet jeg i Avdeling for rusmedisin, der jeg har vært involvert i ulike forskningsprosjekt.
Avhengighet av heroin forstås i dag som en kronisk sykdom der legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en av behandlingstilnærmingene.
Formålet med LAR er å bidra til at personer med opioidavhengighet får økt livskvalitet og bistand til å endre livssituasjonen sin ved å optimalisere deres mestrings- og funksjonsnivå.
I 2018 var det på landsbasis 7762 personer i legemiddelassistert rehabilitering i Norge. De siste årene har Leirvåg Carlsen forsket på hvilke sosiale forhold som har betydning for livskvaliteten til denne pasientgruppen.
Avdekket flere risikofaktorer
15. juni 2020 forsvarte hun doktoravhandlingen sin ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen.
– Jeg var interessert i pasienter som starter i LAR for første gang og hvilken «bagasje» de tar med seg inn i behandlingen. Jeg ville undersøke betydningen av bakgrunnen deres og sosiale faktorer for livskvaliteten etter oppstart i LAR.
Gjennom strukturerte intervjuer hver tredje måned i løpet av de 12 første månedene besvarte deltagerne spørsmål om blant annet: sosial bakgrunn, sosiodemografi og evt. endringer i denne, rusmiddelbruk, behandlingserfaringer, tilfredshet med livet generelt, og tilfredshet med spesifikke domener som fritid, økonomi, venner, helse, med mer.
– Hva fant dere ut?
– Ikke uventet fant vi at det er en stor variasjon blant LAR-pasienter. Jo flere risikofaktorer deltagerne hadde hatt rundt seg i barne- og ungdomsår, desto større risiko for tidlig opioiddebut, sier hun, og tilføyer:
– Vi fant at det var en signifikant sammenheng mellom alder ved opioiddebut (22–23 år i snitt) og type og antall negative livshendelser/traumer. Det å ha vært under barnevernet, ha familiemedlemmer som har vært/er i fengsel, og å falt ut av skolen var spesielt forbundet med alder ved opioiddebut.
Fant også flere beskyttelsesfaktorer
Når det gjaldt livskvalitet, fant Leirvåg Carlsen og kollegene hennes ut at den generelle livskvaliteten øker i løpet av det første året i LAR. Spesielt gjaldt det for tilfredshet med den økonomiske situasjonen.
Det var også en sammenheng mellom livskvalitet totalt sett, og tilfredshet med fritid, bosituasjon og økonomi.
Og ikke minst: Jo høyere livskvalitet man opplevde, desto lavere var risikoen for at man bruker illegale opioider mens man er pasient i LAR.
Det var også en signifikant reduksjon i opioidbruk hos deltagerne etter oppstart i LAR, men forskerne fant ikke samme reduksjon for annen rusmiddelbruk.
– Men vi fant en sammenheng mellom alder ved rusdebut og rusmiddelbruk mens man er i LAR. Det betyr at jo eldre deltagerne var ved rusmiddeldebut, desto lavere var oddsen for rusmiddelbruk i LAR, sier Leirvåg Carlsen.
– Hva kan dette bety i en større sammenheng?
– Kunnskap om variasjon i LAR-pasienters negative livshendelser, både i antall og type, og betydningen av livskvalitet vil være viktig i det fremtidige kliniske arbeidet. Resultatene våre kan gi en økt forståelse av hvilke sosiale faktorer som kan være viktige i LAR-pasienters rehabiliteringsprosess, og betydningen av å ha en helhetlig tilnærming til rusmiddelavhengighet, avslutter hun.
Doktoravhandlingen til Siv-Elin Leirvåg Carlsen heter «Opioid maintenance treatment and social aspects of quality of life for first-time enrolled patients. A quantitative study», og den er tilgjengelig i BORA, det åpne forskningsarkivet ved Universitetet i Bergen.
