• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Psykologi-folk

Hun tok doktorgrad på betydningen av lokale treffsteder for mennesker med psykiske helseproblemer

De oppfattes av mange som et frirom fra umenneskelighet slik som alvorlig mobbing. Lill Susann Ynnesdal Haugen, kommune­psykolog i Bergen kommune, har tatt doktorgrad om hva lokale aktivitetssentre og dagsentre betyr for de som bruker dem.

NY DOKTORGRAD: Lokale aktivitetssentre og dagsentre er under press fra økonomiske styringslogikker, men utgjør et viktig lavterskeltilbud innenfor psykisk helsevern. Hva de betyr for brukere og ansatte var tema i doktoravhandlingen til kommunepsykolog Lill Susann Ynnesdal Haugen. Foto: Haakon Anderssen.

Pål Johan Karlsen

Sist oppdatert: 29.12.20  |  Publisert: 29.12.20

Lill Susann Ynnesdal Haugen, født i 1985 i Bergen, forsvarte sommeren 2020 sin avhandling ved Institutt for samfunnspsykologi ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen.

Mennesker som blir kategorisert som å ha psykiske lidelser er blant de mest sosialt ekskluderte gruppene i samfunnet.

– Ph.d.-prosjektet mitt startet med et engasjement for det som ofte kalles brukermedvirkning, sier Ynnesdal Haugen til Psykologisk.no.

Brukermedvirkning innebærer å samarbeide med folk som har opplevd psykososiale utfordringer i livet, og som har erfaringskompetanse om hva det trengs mer forskningsbasert kunnskap om innenfor psykisk helsefeltet.

– Sammen med et team av medforskere med erfaringskompetanse og veiledere med fagkompetanse, utviklet vi forskningsprosjektet fra bunnen av. Temaet var treffsteder – aktivitetssentre og dagsentre innenfor lokalbasert, og ofte kommunalt, psykisk helsearbeid, sier hun og utdyper:

– Treffsteder er lavterskeltilbud om et sted å gå og møte andre i lignende livssituasjoner, typisk på dagtid når andre er på jobb og skole, gjerne over en kaffekopp eller rundt ulike aktiviteter. Vi fokuserte på treffsteder med ansatte, men det finnes også brukerstyrte treffsteder.

Treffsteder fremsto som sikkerhetsnett

Utforskningen ble gjort ved hjelp av kvalitative fokusgruppeintervjuer med ansatte og brukere fra flere treffsteder i en region på Vestlandet.

Brukere av treffsteder fortalte at de i storsamfunnet ofte ble møtt med lite forståelse og mye fordommer rundt psykiske helseproblemer. Avhandlingen bruker «sanisme» som et sentralt begrep for å beskrive negativ forskjellsbehandling av personer med psykososiale utfordringer.

Treffsteder fremsto som et sikkerhetsnett som ga frirom fra samfunnets press om å være produktiv og normal.

De ble omtalt som å huse fellesskap mellom likepersoner med frirom fra negativ forskjellsbehandling. Treffsteder ble også omtalt som rom for medmenneskelighet og frirom fra umenneskelighet slik som alvorlig mobbing. De fremsto som veksthus på ferden mot å få det bedre, et sted hvor man kan finne støtte til å se og prøve ut nye muligheter for egen fremtid i trygge omgivelser.

Treffsteder ser ut til å redusere sosial ulikeverdighet

Treffsteder som sikkerhetsnett er likefullt under press fra økonomiske styringslogikker, ikke minst i form av overhengende risiko for nedleggelser.

Samtidig fremstår det å være i brukeres og samfunnets interesse at lokale treffsteder fortsetter å bli prioritert innenfor kommunale og lokale psykisk helsetjenester. Treffstedene ser ut til å kompensere for klare mangler i storsamfunnet.

– Avhandlingen taler for at lokale styresmakter bør identifisere og bruke de handlingsrommene de faktisk har til å fremme folk sin egenverdi og velferd i hverdagslivet, også når det står i motsetning til økonomiske interesser, sier Ynnesdal Haugen til Psykologisk.no, og avslutter:

– Dette forslaget er i tråd med omfattende internasjonal forskning som tyder på at det å redusere sosial ulikeverdighet i helse og velferd gagner oss alle.

Hun er til daglig ansatt som kommunepsykolog ved Etat for sykehjem, Bergen kommune. For tiden er hun i foreldrepermisjon.

Hovedveileder for avhandlingen var Norman Anderssen, professor ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen. Medveiledere var Marit Borg, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, og Tor-Johan Ekeland, professor ved Høgskulen i Volda. De to medforskerne som har vært med på å medforfatte avhandlingens tre artikler er Andreas Envy og Vegard Haugland.

Doktoravhandlingen til Lill Susann Ynnesdal Haugen heter «Meeting places in Norwegian community mental health care: A participatory and community psychological inquiry», og er tilgjengelig i BORA, det åpne forskningsarkivet ved Universitetet i Bergen.

Redaksjonen anbefaler

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Hva er forskjellen på en vond erfaring og et traume?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026