• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Psykologi-folk

Hun tok doktorgrad på betydningen av lokale treffsteder for mennesker med psykiske helseproblemer

De oppfattes av mange som et frirom fra umenneskelighet slik som alvorlig mobbing. Lill Susann Ynnesdal Haugen, kommune­psykolog i Bergen kommune, har tatt doktorgrad om hva lokale aktivitetssentre og dagsentre betyr for de som bruker dem.

NY DOKTORGRAD: Lokale aktivitetssentre og dagsentre er under press fra økonomiske styringslogikker, men utgjør et viktig lavterskeltilbud innenfor psykisk helsevern. Hva de betyr for brukere og ansatte var tema i doktoravhandlingen til kommunepsykolog Lill Susann Ynnesdal Haugen. Foto: Haakon Anderssen.

Pål Johan Karlsen

Sist oppdatert: 29.12.20  |  Publisert: 29.12.20

Lill Susann Ynnesdal Haugen, født i 1985 i Bergen, forsvarte sommeren 2020 sin avhandling ved Institutt for samfunnspsykologi ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen.

Mennesker som blir kategorisert som å ha psykiske lidelser er blant de mest sosialt ekskluderte gruppene i samfunnet.

– Ph.d.-prosjektet mitt startet med et engasjement for det som ofte kalles brukermedvirkning, sier Ynnesdal Haugen til Psykologisk.no.

Brukermedvirkning innebærer å samarbeide med folk som har opplevd psykososiale utfordringer i livet, og som har erfaringskompetanse om hva det trengs mer forskningsbasert kunnskap om innenfor psykisk helsefeltet.

– Sammen med et team av medforskere med erfaringskompetanse og veiledere med fagkompetanse, utviklet vi forskningsprosjektet fra bunnen av. Temaet var treffsteder – aktivitetssentre og dagsentre innenfor lokalbasert, og ofte kommunalt, psykisk helsearbeid, sier hun og utdyper:

– Treffsteder er lavterskeltilbud om et sted å gå og møte andre i lignende livssituasjoner, typisk på dagtid når andre er på jobb og skole, gjerne over en kaffekopp eller rundt ulike aktiviteter. Vi fokuserte på treffsteder med ansatte, men det finnes også brukerstyrte treffsteder.

Treffsteder fremsto som sikkerhetsnett

Utforskningen ble gjort ved hjelp av kvalitative fokusgruppeintervjuer med ansatte og brukere fra flere treffsteder i en region på Vestlandet.

Brukere av treffsteder fortalte at de i storsamfunnet ofte ble møtt med lite forståelse og mye fordommer rundt psykiske helseproblemer. Avhandlingen bruker «sanisme» som et sentralt begrep for å beskrive negativ forskjellsbehandling av personer med psykososiale utfordringer.

Treffsteder fremsto som et sikkerhetsnett som ga frirom fra samfunnets press om å være produktiv og normal.

De ble omtalt som å huse fellesskap mellom likepersoner med frirom fra negativ forskjellsbehandling. Treffsteder ble også omtalt som rom for medmenneskelighet og frirom fra umenneskelighet slik som alvorlig mobbing. De fremsto som veksthus på ferden mot å få det bedre, et sted hvor man kan finne støtte til å se og prøve ut nye muligheter for egen fremtid i trygge omgivelser.

Treffsteder ser ut til å redusere sosial ulikeverdighet

Treffsteder som sikkerhetsnett er likefullt under press fra økonomiske styringslogikker, ikke minst i form av overhengende risiko for nedleggelser.

Samtidig fremstår det å være i brukeres og samfunnets interesse at lokale treffsteder fortsetter å bli prioritert innenfor kommunale og lokale psykisk helsetjenester. Treffstedene ser ut til å kompensere for klare mangler i storsamfunnet.

– Avhandlingen taler for at lokale styresmakter bør identifisere og bruke de handlingsrommene de faktisk har til å fremme folk sin egenverdi og velferd i hverdagslivet, også når det står i motsetning til økonomiske interesser, sier Ynnesdal Haugen til Psykologisk.no, og avslutter:

– Dette forslaget er i tråd med omfattende internasjonal forskning som tyder på at det å redusere sosial ulikeverdighet i helse og velferd gagner oss alle.

Hun er til daglig ansatt som kommunepsykolog ved Etat for sykehjem, Bergen kommune. For tiden er hun i foreldrepermisjon.

Hovedveileder for avhandlingen var Norman Anderssen, professor ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen. Medveiledere var Marit Borg, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, og Tor-Johan Ekeland, professor ved Høgskulen i Volda. De to medforskerne som har vært med på å medforfatte avhandlingens tre artikler er Andreas Envy og Vegard Haugland.

Doktoravhandlingen til Lill Susann Ynnesdal Haugen heter «Meeting places in Norwegian community mental health care: A participatory and community psychological inquiry», og er tilgjengelig i BORA, det åpne forskningsarkivet ved Universitetet i Bergen.

Redaksjonen anbefaler

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange unge fortviler: Føler ikke at systemet er interessert i å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

En vond barndom kobles til irritabel tarmsyndrom

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan kampen mot tinnitus gjøre plagene verre

  • Nyheter, Pluss

Gjensyn med Harry F. Harlow

  • Ytringer

Angst er blant de vanligste psykiske lidelsene. Men mange sliter hele livet uten å fortelle det til noen

  • Nyheter, Pluss

Et av de største fremskrittene i nyere demensforskning, er en blodprøve

  • Nyheter, Pluss

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mange har brukt penger på parykker eller dyre salver før de oppsøker hjelp

  • Nyheter, Pluss

Mikroplast i hjernen kan føre til Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Hun kaller seg Traumepsykologen. Nå vil hun gjøre traumer forståelige for flere

  • Nyheter, Pluss

SV sikrer stortings­flertall for historisk løft av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Noen terapeuter er flinkere enn andre. Ny Modum Bad-podkast utforsker hvordan terapeuter kan bli bedre

  • Nyheter, Pluss

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

KI-drevet journalføring rulles snart ut på nasjonal skala. Da må vi forstå regelverket

  • Nyheter, Pluss

– Det folk med angst trenger, er å snakke om angsten sin

  • Nyheter, Pluss

Depresjon og utmattelse henger sammen. Forklaringen kan ligge i cellene

  • Nyheter, Pluss

Hva med de voksnes skjermbruk?

  • Ytringer

Å bli speilet er ikke det samme som å bli sett

  • Ytringer

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Ja til det tredje rommet

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026