Hver uke publiserer Psykologisk.no et sammendrag av ny psykologisk forskning. Her følger ukas tre utvalgte studier.
1. Engstelige og gretne eldre er mer sårbare for kognitiv svikt
Etter hvert som vi blir eldre, samler hjernen vår opp floker og plakk som antas å forstyrre kognisjonen og hukommelsen vår.
Men noen mennesker er mer motstandsdyktige mot disse forstyrrelsene enn andre. Og forskere bak en ny studie har avdekket en mulig forklaring: personligheten vår.
I studien kommer det frem at personlighetstrekk som er forbundet med mer kognitiv motstandsdyktighet (resilience), er høy planmessighet. Dette inkluderer å ha mye selvdisiplin, og å være velordnet og pliktoppfyllende.
Personlighetstrekk som derimot var forbundet med lavere kognitiv motstandsdyktighet, og dermed mer kognitiv svikt i alderdommen, var høy nevrotisisme.
Nevrotisisme dreier seg blant annet om fiendtlighet til andre, angst og sårbarhet, ifølge femfaktormodellen.
Studien er publisert i The Journals of Gerontology.
2. Parkinsons sykdom-symptomer dempes av elektrisk stimulering av ryggmargen
Parkinsons sykdom skyldes en gradvis ødeleggelse av hjerneceller som skiller ut dopamin, og det kan føre til store plager som ubevegelighet, ukontrollerbar skjelving og dårlig balanse.
Det finnes ingen kur for Parkinson, men behandlingstilbud for å dempe symptomene eksisterer.
Nå opplyser en gruppe forskere fra USA og Japan at ryggmargsstimulering (spinal cord stimulation – SCS) reduserer smerten og forbedrer bevegeligheten betraktelig til pasienter med Parkinsons sykdom.
I en nylig publisert studie fikk 15 pasienter med Parkinson implementert elektroder gjennom huden, nærme ryggmargen, for deretter å få elektrisk stimulering i en av tre varianter: kontinuerlig, av-og-på-sjokk, eller gjennomgående støtt i varierende intensitet.
Alle deltagerne meldte om redusert smerte etter endt stimulering, uavhengig av stimuleringstype. Den rapporterte smerten sank ned med et snitt på 59 prosent etter behandlingen.
73 prosent av deltagerne hadde også en bedring i gangen, over en strekning på ti meter. 64 prosent gjorde det også bedre i en test hvor man skal reise seg fra en stol, gå tre meter, og sette seg igjen, mens tiden blir målt.
Forskerne påpeker at SCS kan bli et lovende behandlingstilbud for pasienter med Parkinson sykdom, men at det er uklart om forbedringene i bevegeligheten skyldtes den faktiske stimuleringen, eller dempet smerte.
Studien er publisert i Bioelectronic Medicine.
3. Folk som liker horror-sjangeren, takler pandemien bedre
I en studie gjennomført ved University of Chicago fant man at deltakere som likte å se skrekkfilmer eller lese grøsserbøker, også var bedre rustet til å håndtere stresset som koronapandemien har medført.
Forskerne gjennomførte selve undersøkelsen allerede i april, da pandemien var i en relativt tidlig fase. De spurte 322 deltagere om hva slags mediepreferanser de hadde innenfor en rekke sjangere, blant annet romanse, komedie, science fiction, og skrekk.
Deltagerne ble også spurt om psykologisk ubehag som følge av koronapandemien, ved å ta stilling som påstander som «Jeg har ikke sovet godt siden pandemien begynte», og «Jeg er mer irritabel enn vanlig.»
Funnene tyder på at fans av horror-sjangeren opplevde betraktelig mindre psykologisk ubehag enn fans av andre sjangere. Dette gjaldt selv når forskerne kontrollerte for faktorer som kjønn, alder og personlighet.
En mulig forklaring på dette er at folk som utsetter seg selv for mye skrekkmedia, blir flinkere til å håndtere negative følelser som angst og frykt.
Denne egenskapen kan trolig overføres til virkelige scenarioer som involverer mye usikkerhet, som koronapandemien, forklarer forskerne.
Studien er publisert i Elsevier Public Health Emergency Collection.