– Først og fremst er det viktig å understreke at funnene våre viser at de fleste ungdommer klarer seg fint etter at foreldrene skiller seg, sier Sondre Aasen Nilsen til Psykologisk.no.
Han er forsker ved RKBU Vest, som er en del av forskningsinstituttet NORCE.
I vår disputerte han med en doktorgradsavhandling om hvordan det går med tenåringer etter at foreldrene deres skilles.
Ungdommer med høyt utdannede foreldre rammes hardere
Et av funnene fra doktorgradsarbeidet, er at ungdommer med skilte foreldre, som gruppe, fikk noe lavere skolekarakterer i gjennomsnitt enn ungdommer som bodde med begge foreldrene sine.
– Vi fant at sammenhengen mellom foreldres skilsmisse og skolekarakterer var sterkere blant ungdommer med utdannede eller høyt utdannede foreldre, enn hos ungdommer med lavt utdannede foreldre, sier Nilsen videre.
Han forklarer at funnene er i tråd med det som blir kalt the floor effects hypothesis, eller gulveffekts-hypotesen på norsk.
I statistisk metode innebærer en gulveffekt at mange forskningsdeltagere skårer svært lavt på en undersøkelse eller test. Det kan for eksempel være at mange deltagere i en studie om intelligens skårer veldig lavt på en IQ-test, ikke fordi de er dumme, men fordi IQ-testen var for vanskelig.
– Gulveffekts-hypotesen sier at unge med lavt utdannede foreldre ofte har mindre tilgang på økonomiske, sosiale og foreldremessige ressurser til å begynne med. En skilsmisse er derfor kanskje bare én av flere belastninger som barn og unge med to lavt utdannede foreldre kan oppleve, sier Nilsen.
Hos de med utdannede eller høyt utdannede foreldre, kan en skilsmisse oppleves som en større omveltning i livet, noe som igjen fører til at skolekarakterene deres rammes hardere.
– Dette er noe vi trenger flere studier for å finne mer ut av, sier han.
Biologiske søsken begrenser helseplager
Videre oppdaget Nilsen at ungdommer som har delt bosted etter skilsmissen – altså som veksler mellom å bo hos hver av foreldrene – meldte om færre psykiske plager og helseplager enn ungdommer som bodde hos en enslig forelder, eller hos en stefamilie.
Helseplager i dette tilfellet var blant annet nakkestivhet, hodepine og svimmelhet.
– Å sikre barn og unge mulighet til likeverdig kontakt med begge foreldre, i de familiene hvor det er hensiktsmessig, kan være et viktig område for at barn skal kunne få en best mulig oppvekst også når foreldrene har gått fra hverandre, forklarer Nilsen.
Ungdommer som bodde med sine biologiske søsken etter foreldrenes skilsmisse, hadde også færre helseplager. En mulig forklaring er at biologiske søsken gir en slags kontinuitet gjennom skilsmisseprosessen, noe som beskytter mot noe av stresset som skilsmissen medfører.
På den andre siden opplevde ungdommer mer helseplager om de bodde med stesøsken etter skilsmissen. Denne effekten var riktignok bare til stede hos jenter.
Å introdusere stesøsken kan kanskje gjøre rollene og forventningene i familien uklare, noe som muligens påvirker jenter mer enn gutter.
Doktorgradsavhandlingen bygger på data fra ung@hordaland-studien, med cirka 10 000 ungdommer i alderen fra 16 til 19 år. Data ble koblet til registerbaserte opplysninger om husholdningsinntekt, og foreldres utdanningsnivå og ungdommenes skolekarakterer, hentet fra Statistisk sentralbyrå.