• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Så mange psykologi­studenter får seg jobb etter studiene

94 prosent av profesjonsstudentene, 68 prosent av masterstudentene, og 52 prosent av bachelorstudentene i psykologi oppgir at de fikk relevant jobb et halvt år etter endt utdanning.

KARRIEREUNDERSØKELSE: Hele 53 prosent av profesjons­studentene svarte noe annet en klinisk på spørsmål om hvilken psykologi­retning de spesialiserte seg i. Foto: SVT NTNU, Kim Ramberghaug.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 11.08.20  Publisert: 11.08.20

Over ni av ti profesjonsstudenter i psykologi oppgir å ha fått relevant jobb for utdanningen tre til seks måneder etter fullført studie.

To av tre masterstudenter bekrefter det samme, mens bare halvparten av bachelorstudentene har relevant jobb et halvt år etter endt utdanning.

Det viser tall fra Psykologiforbundets karriereundersøkelse 2020, som ble publisert i vår.

– Alle gradstyper får relevante stillinger

Dette er tredje gang karriereundersøkelsen gjennomføres. Forrige undersøkelse ble publisert i 2014.

Dataene fra årets undersøkelse ble samlet inn i 2018.

Tallene viser videre at 72 prosent av de med klinisk master – altså master i utlandet med mulighet for klinisk praksis i Norge – var i relevant jobb etter seks måneder, mens 89 prosent av de med en doktorgrad innenfor psykologi oppga det samme.

– Undersøkelsen viser at veldig mange av de med psykologigrad i Norge er fornøyd med sin utdanning, og er stolte over graden, sier Tim Brennen, professor ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo og en av forfatterne bak undersøkelsen, til Psykologisk.no.

– I tillegg til faglig tyngde, har mange tilegnet seg generiske ferdigheter, og alle gradstyper får tilfredsstillende, relevante stillinger, for det meste i offentlig sektor, legger Brennen til.

Færrest jobber på bachelorstudentene

Vanskeligst var det for de med bachelor som høyeste grad å få seg relevant jobb.

13 prosent svarte at de måtte vente mellom seks og tolv måneder før de fikk relevant jobb, mens 36 prosent oppga at de fremdeles ikke hadde relevant jobb på tidspunktet spørreundersøkelsen fant.

Riktignok sa 15 av de 40 respondentene uten relevant stilling at de ennå ikke hadde søkt på jobber.

– De med bachelorgrad som høyest fullført grad tar noe lengre tid før de får relevant jobb. Dette er kanskje ikke så overraskende, gitt at de er en kortere utdanning enn master og profesjonsstudiet. Likevel tyder dataene på at de med bachelor som aktivt søker jobb med høy sannsynlighet finner gode stillinger, sier Brennen.

Felles for alle gradene var at flertallet av de som deltok i undersøkelsen, jobbet i offentlig sektor. Riktignok var det en svak tendens til at de med master i høyere grad jobbet i privat sektor, sammenlignet med de andre psykologiutdanningene.

Klinisk master får raskest fast jobb

Totalt svarte 27 prosent av deltagerne at den første stillingen de fikk, var fast. Tallene var høyest for de med klinisk master; der oppga 34 prosent at de fikk en fast stilling som sin første jobb.

Tilsvarende fikk bare 19 prosent av de med doktorgrad en fast stilling som sin første jobb. I stedet svarte 38 prosent at de begynte i prosjektstillinger.

På tvers av gradene svarte omtrent fem av sju at de følte psykologi­utdanningen hadde bidratt til jobbrelevant kompetanse.

De aller fleste opplyste at studiene hadde særlig gitt dem kompetanse i selvstendig jobbing, skriftlig formidlingsevne, problemløsning, analytisk tenkning og informasjonskompetanse.

Bare halvparten på profesjon spesialiserer seg klinisk

Deltagerne fikk også spørsmål om hvilken gren av psykologien de var spesialisert i. Her oppga profesjonsstudentene overraskende svar.

– Halvparten av respondenter som har gått profesjonsstudiet i Norge, svarer at deres faglig identitet ligger et annet sted enn i klinisk psykologi, forklarer Brennen.

Til sammenligning svarte 95 prosent av de med klinisk master i utlandet at deres psykologiske spesialisering var klinisk.

Blant de bachelorgradsutdannede, oppga 25 av 110 at de spesialiserte seg innenfor helsepsykologi, 24 oppga arbeids- og organisasjonspsykologi, 20 utviklingspsykologi, 17 sosialpsykologi, 15 kognitiv, 11 klinisk (Høgskolen i Innlandet og Bjørknes Høyskole), mens andre spesialiseringsgrader hadde enda lavere tall.

Arbeids- og organisasjonspsykologi dominerte derimot blant de masterutdannende. 99 av de 220 respondentene oppga dette som spesialisering. Sosialpsykologi hadde 34, biologisk- og nevropsykologi hadde 34, kognitiv 29, helsepsykologi 25, utviklingspsykologi 23, og kultur- og samfunnspsykologi 22.

Et mindretall av de masterutdannede oppga atferdsanalyse, miljøpsykologi, pedagogisk psykologi, og personlighetspsykologi.

Klinisk master mest stolt over utdanningen

Til sammen er profesjonsstudentene mest fornøyd med utdanningen sin. Hele 70 prosent oppgir at de er svært fornøyde, mens bare seks prosent sa de var misfornøyde.

Til sammenligning svarte 44 prosent av bachelorstudentene at de var svært fornøyde, og ti prosent misfornøyde, mens 53 prosent av masterstudentene var svært fornøyde og seks prosent misfornøyde.

51 prosent av doktorgradsstudentene var òg svært fornøyde, og ingen av dem oppga å være misfornøyde.

På den andre siden er det de med klinisk master som er mest stolte av å fortelle andre at de har en psykologiutdanning.

Hele 88 prosent av deltagerne med denne graden svarte dette, mens 80 prosent av bachelorstudentene, 85 prosent av masterstudentene, 87 prosent av profesjonsstudentene og 84 prosent av doktorgradsstudentene svarte det samme.

Riktignok svarte 13 prosent av profesjons­studentene at de ikke var stolte over å fortelle andre om psykologiutdanningen sin. Totalt var 7 prosent av psykologistudentene ikke stolte av å fortelle andre at de er utdannet i psykologi.

Usikkert arbeidsmarked grunnet koronapandemien

Brennen har en klar oppfordring til nye psykologistudenter som er usikre på hvordan jobbmulighetene blir etter endt utdanning.

– I løpet av graden din skal du ha tilegnet deg store mengder fagstoff, pluss kunnskap og ferdigheter knyttet til forskningsmetoder. Disse kan bli viktig i arbeidslivet, men kanskje minst like viktig er de øvrige ferdighetene som du nå har, som går på evnene til å samarbeide med andre, til å jobbe selvstendig, til å formidle, til å løse problemer og til å søke informasjon.

Han legger til at dette er ferdigheter Psykologiforbundet vet at alle de forskjellige psykologigradene fokuserer på, og dyrker frem i kandidatene.

Tallene var undersøkelsen ble hentet inn mot slutten av 2018.

Det er noe usikkert hvordan resultatene av en tilsvarende undersøkelse ville vært, dersom den ble gjennomført nå.

– Ingen helt vet hvordan covid vil slå ut i jobbmarkedet på sikt, sier Tim Brennen.

– Psykologiforbundet ønsker å bidra til å holde fokus på jobb og karriere for alle med psykologigrad, i samarbeid med lærerstedene, avslutter han.

Siste saker

En ny vei til lykke?

  • Pia og psyken, Podkaster

Oppdaget hjerneaktivitet som kan antyde senere Alzheimers

  • Nyheter, Pluss

Eksistensiell helse er blitt et nøkkelbegrep under pandemien

  • Ytringer

Nei, du blir ikke mentalt sløvere om vinteren

  • Nyheter, Pluss

At et barn blir utsatt for omsorgssvikt, kan få følger for senere generasjoner av familien

  • Pluss, Ukas forskning

Psykologen som levde

  • Min erfaring

Vil stramme inn regelverket for å motvirke kroppspress blant unge

  • Nyheter

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          En studie av glorie-effekten

                          • Månedens klassiker

                          Hva med en mental ryddeøkt?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Dødens psykologi

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Hjerneorgasmen

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Kjærleik og svin

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Grusomme meg. En bekjennelse om forbudte følelser

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Ungdomsopprøret som forsvant

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Bli en bedre tankeleser

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Berre ein bagatell?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Bondeanger

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Slik oppstår fordommer

                          • Månedens klassiker

                          Et trenings­program for alle

                          • Psykobabbel

                          Jonas Sundquist

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021