Resiliens eller psykologisk motstandskraft (den norske oversettelsen av resilience) er et utbredt begrep i psykologien.
Det handler om en persons evne til å håndtere stress og katastrofer på en god måte. Har man mye resiliens, er man bedre rustet til å takle en psykologisk påkjenning.
Nå skal en internasjonal forskningsgruppe undersøke hva som gjør noen av oss mer resilient mot de psykiske belastningen som koronaviruset har ført med seg.
– Dette er viktig å se nærmere på fordi vi får et innblikk i hvordan vi kan motvirke negative påkjenninger av koronakrisen, og det gir oss muligheten til å anbefale beredskapsløsninger for samfunnet i fremtiden, sier Haakon Engen til Psykologisk.no.
Unik forskningsmulighet
Engen er forsker med tilknytning til Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, og leder den norske delen av undersøkelsen.
– Hensikten er i all hovedsak å få et innblikk i hva slags kilder til stress vi møter i koronakrisen, hvilke effekter de har på vår mentale helse, og se på hvilke faktorer som gjør at noen takler stresset og påkjenningen bedre, sier han.
Undersøkelsen gjennomføres av det europeiske forskningsprosjektet DynaMORE, eller Dynamic Modelling of Resilience, som ledes av Leibniz-senteret for resiliensforskning i Mainz, Tyskland.
Foreløpig er undersøkelsen oversatt til 26 språk, inkludert alle store europeiske språk, samt norsk, dansk, svensk, ukrainsk, hebraisk, arabisk, kantonesisk og mandarin, med flere.
Dette gjør det mulig for forskerne å se på effekten av alvorlighetsgrad av krisen på tvers av land, og også bedre forstå effekten av de tiltakene som har blitt iverksatt for å begrense den.
– I en forskningssammenheng gir koronakrisen oss mulighet til å se nærmere på nettopp hva som gjør at noen er mer resiliente enn andre, ettersom vi alle kjenner på mye av den samme psykiske påkjenningen. Sånn sett er dette et unikt, «naturlig» eksperiment, sier Engen.
Dersom du er interessert i å delta i undersøkelsen, kan du følge denne lenken.
Mild optimisme kan være nøkkelen
DynaMORE har allerede publisert foreløpige resultater fra de første 5 000 deltagerne i undersøkelsen, hovedsakelig fra Tyskland og Nederland.
Engen sier det er noen faktorer som utpeker seg, og som kan forklare hvorfor noen er mer motstandsdyktige mot psykiske belastninger.
– Vi ser at en såkalt positive appraisal style har mye å si, forklarer han, og utdyper:
– Enkelt forklart er det en slags mild optimisme. Det handler om at man klarer å se positive muligheter i de utfordringene man møter.
For eksempel kan det være å se på sosial distansering som en anledning til selvrefleksjon, eller å tolke en jobbpermittering som en mulighet til å videreutvikle seg, eller søke andre jobber.
– Samtidig bør man ikke være for optimistisk, men ha en viss realisme i bilde. Det høres kanskje enkelt ut, men dette har gang på gang vist seg å være en viktig indikator for hvor resilient man er.
Resiliens i møte med kriser
Engen forklarer at resiliens ikke nødvendigvis er noe man har i seg til enhver tid. I stedet er det noe som fortrinnsvis forekommer og utvikles i møte med påkjenninger.
– Det finnes personlighetstrekk som bidrar, men resiliens er i utgangspunktet noe vi mener man bygger opp over tid, sier han.
Enkelte fagpersoner har argumentert for at resiliens ikke eksisterer før man møter en krise. Det er først da man får prøvd ut sin psykologiske motstandsdyktighet, og resiliensen kan vokse.
– Det er en dynamisk prosess, sier Engen.
– Det vi har mulighet til å gjøre nå, er å se på påkjenninger som er spesifikke for krisen. Så kan vi se hvordan folk vurderer disse, og om det er noen forskjell i tenkemåtene hos de som har mindre negative utfall av disse påkjenningene, og, på sikt, hvordan dette kan forandre seg over tid.
– Vi vet mye, og samtidig lite
Det har ikke vært noen pandemier tilsvarende koronaviruset siden starten av 1900-tallet.
Engen sier derfor at det foreløpig er vanskelig å si noe om de psykiske påkjenningene rundt akkurat denne krisen.
– Vi vet mye, og samtidig lite. Men vi vet at sosial distansering, lite fysisk aktivitet, plutselige endringer i hverdagen, og risikoen for at både en selv og andre kan bli syke, kan gå hardt innpå en.
Engen understreker at alle disse faktorene hver for seg kan være belastende for folk. At de nå skjer i kombinasjon med hverandre, gir gode grunner til å forvente store konsekvenser for folks psykiske helse.
– I den norske delen av undersøkelsen, har vi fått tilbakemelding fra folk som forteller at de har opplevd sterke angstreaksjoner som følge av krisen. I tillegg til begrensningene som har blitt lagt på hverdagen, er mange også bekymret for fremtiden.
Krisen gjør det vanskelig å fremme god, mental helse, legger Engen til, ettersom folk får mindre av det man vet er sunt for psyken vår, som trening, søvn og sosialisering.
– Men vi har begynt å få en gryende forståelse av som gjør at folk reagerer forskjellig, og hvorfor noen er mer resiliente, sier Engen, og avslutter:
– Dermed kan vi begynne å se på tiltak, og hvordan vi kan hjelpe forskjellige mennesker med det de står i, fordi det er mer enn sannsynlig at forskjellige individer trenger hjelp på forskjellige områder.
