• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Få en parterapeut rett hjem i stua

Å være mer hjemme nå enn før, kan by på utfordringer i parforholdet. – Mange er under mye press, og press løfter frem sårbarhetene i oss, sier psykolog Inga Gentile. Nå tilbyr hun og kolleger ved Psykologvirke gratis online-seminarer for par og familier.

PARTERAPI: Jeg-tenkning kan gå hardt utover parforholdet når man er under press. Noen blir mer høylytte, og «skrur opp volumet», mens andre blir stille og trekker seg tilbake, sier parterapeut Inga Gentil i Psykologvirke. Foto: Charles Deluvio, Unsplash.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  |  Publisert: 02.04.20

De siste ukene har bydd på en ny hverdag for de fleste. Mange er stresset og bekymret, og i tillegg langt mer hjemme enn de pleier.

Det kan sette parforholdet og familielivet på prøve.

Nå tilbyr den Oslo-baserte psykologbedriften Psykologvirke støtte og råd gjennom en egen webinar-serie, under tittel Kjærlighet i koronaens tid.

– For tiden hører vi om flere utfordringer par står i. Felles for dem alle, er at det er mye press, sier parterapeut Inga Gentile, en av psykologene bak webinaret.

– Samtidig er det viktig å huske at i press finnes det også muligheter, understreker hun til Psykologisk.no.

Alle har forskjellige utfordringer

Kjærlighet i koronaens tid, som først ble holdt mandag 30. mars, er en webinar-serie hvor parterapeuter tar imot spørsmål fra folk hjemme, og bistår med tips og råd om hvordan pleie forholdet i usikre tider.

Gentile påpeker at utfordringene de hører om, varierer ut ifra familiesituasjonen.

– Noen familier sliter med økonomien, mens andre er enslige med flere barn. Noen jobber hjemmefra, og må samtidig trøste barn som er redde, mens andre synes det er krevende å måtte prestere på jobb, og samtidig være lærer for barnet sitt, sier hun.

Når hele familien er hjemme over langt tid, kan det bli trangt om plassen. Det utgjør for eksempel en forskjell om man har ett toalett, eller flere; om man har en liten bopel, eller en mer romslig en.

– Så har du de familiene der foreldrene jobber i helsevesenet, og som ser en helt annen hverdag igjen. Listen over forskjellige utfordringer bare fortsetter og fortsetter, men for de fleste er det en økende grad av stress og press.

Gentile legger til at press er noe vi alle har til felles for øyeblikket, men at dette også åpner for nye muligheter.

– Press løfter frem sårbarhetene våre. Og hvordan vi møter hverandres sårbarheter, kan ha mange følger, sier hun.

Invester i samarbeid

Under økt press er det vanlig at hjernen fokuserer på overlevelsesstrategier, altså en form for jeg-tenkning, forklarer Gentile.

– Det kan forståes som en refleksiv og automatisk måte å reagere på, og den kan se forskjellig ut fra person til person, sier hun, og legger til:

– Noen blir mer høylytte, og «skrur opp volumet», mens andre blir stille og trekker seg tilbake. Og denne jeg-tenkningen kan gå hardt utover parforholdet.

Hun anbefaler alle å heller bevisst investere i en vi-mentalitet. Dette innebærer å aktivt samarbeide med de rundt deg, og være koblet på andres behov.

Man bør også lage avtaler med partneren om hvordan man skal håndtere karantenen, og andre stressfaktorer som kan oppstå i koronatidene.

– Dersom man er klar over sine egne og partnerens strategier, samtidig som man tar ansvar for dem, er det lettere å ikke ta dem personlig, sier Gentil.

– Det gjelder å lese hverandre med empati. Samtidig er det viktig å ta vare på seg selv, ved å spise riktig, få nok søvn, og bevege kroppen. Dette gir oss krefter til å forholde oss til oss selv og andre.

Følg med på stresset i forholdet

En annen fallgruve for mange par i disse tider, er å kreve usannsynlig mye av partneren sin.

– Noe av det vanskeligste i verden å forholde seg til, er andre mennesker på nært hold – metaforisk og bokstavelig talt. Dette gjelder spesielt i karantetider, hvor vi må forholde oss til hverandre mer enn noen gang før. Men husk at det ikke er meningen at alle skal mestre alt – og i hvert fall ikke alene.

Gentile sier det er viktig at man som par definerer hva som er stressende for forholdet.

– Man bør vite hvordan partneren reagerer på stress. Den umiddelbare reaksjonen er ofte dette jeg-fokuset, så prøv å identifiser det, og styr deg selv videre med empati.

Et råd til par som nå er sammen stort sett hele døgnet, er å begynne dagen i fellesskap. Da er det lettere å oppdage om den andre stresset eller sliter, og hjelpe dem derifra.

– Sett også av tid til å fokusere på det positive. Fortell hverandre hva dere er takknemlige for, og hva den andre har gjort som har vært hjelpsomt for deg.

Hvordan reparere forholdet?

Jo mer tid vi bruker i nærheten av partneren vår, desto større er sjansen for at vi gjør noe feil.

– Selv i de beste omstendigheter er det lett å tolke folk feil, og vi tror ofte vi forstår hva andre mener når vi egentlig ikke gjør det. Ting som minner og persepsjon påvirker kommunikasjonen vår, og jo mer vi kommuniserer uten å følge nøye med, desto større er sjansen for at vi misforstår.

En tommelfingerregel bør være at man gjør fem positive ting for hver negative.

– Hjernen vår er rask til å reagere på negativ stimuli, som er bra for overlevelsesevnen vår, men ofte trøblete for parforholdet, sier Gentile, og legger til:

– Man bør hele tiden følge med på hvordan man kommuniserer. Med en gang man registrerer at man har gjort noe som sårer den andre, bør man forsøke å reparere det.

Reparering kan være å be om unnskyldning, korrigere det man mente, eller gi en klem. Jo snarere man reparerer noe negativt, desto mindre sjanse er det for at det fester seg til langtidsminnet.

– Over tid vil dette øke tryggheten i hjemmet, og når man er trygg, er det større sannsynlighet for at man handler logisk. Så er trygghet generelt sett også bedre for helsen og immunforsvaret vårt.

Stress fasiliteter stress, legger Gentile til. Dette er spesielt relevant i en krisesituasjon.

– Jo mer stress vi føler, jo større er sannsynligheten for at det rakner for oss, og vi sier eller gjør det vi ikke skal gjøre. Det er viktig å vite hva som er tendensene dine under stress, ta ansvar for dem og jobbe med å reparere og hjelpe hverandre.

Håper folk føler seg mindre alene

Gentile sier Psykologvirke vil ta opp flere temaer knyttet til familie- og parliv gjennom webinar-serien de kommende ukene.

– Vi skal blant annet snakke om tilknytning, og biologiske bånd med andre mennesker. Så ønsker vi å ta opp forskjellige responser i hjernen når vi føler oss trygge og utrygge, og hvordan man kan regulere stress, sier hun.

PARTERAPEUT: Jo snarere man reparerer noe negativt, desto mindre sjanse er det for at det fester seg til langtids­minnet, sier psykolog Inga Gentile.

Hun håper webinar-serien kan gjøre at folk føler seg mindre alene, i en tid med mye fysisk og psykisk isolasjon. Samtidig håper hun serien kan belyse den sentrale rollen av trygge relasjoner i vår mentale og fysiske helse.

– Alle er velkomne til å sende inn spørsmål. Vi håper å hele tiden nå ut til nye folk som er interessert i denne tematikken.

Webinarene er gratis, og vil bli gjort tilgjengelig på nett i etterkant.

– Håpet er at folk får nye tanker om hva det er de går gjennom akkurat nå. Nå er vi her for å støtte fellesskapet vårt, avslutter Inga Gentile.

Redaksjonen anbefaler

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Derfor vil vi bli litt redde i påsken

  • Nyheter, Pluss

– Jo mer jeg prøvde å bli kvitt angsten, jo verre ble det

  • Nyheter, Pluss

Denne typen foreldrekonflikt er mest skadelig for barnet

  • Nyheter, Pluss

Hva hjernen gjør en time etter at stresset er over, avgjør hvor bra det går med deg

  • Nyheter, Pluss

Folk med visse tilknytnings­stiler blir lettere avhengig av videosnutter på sosiale medier

  • Nyheter, Pluss

Mange problemer som rammer ungdom, stammer fra angst

  • Nyheter, Pluss

Drømmene dine avslører hvor godt du har sovet

  • Nyheter, Pluss

De ønsker å bidra til bedre behandling for flere pasienter

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på at du er emosjonelt utmattet

  • Nyheter, Pluss

Dette hjalp da helseangsten tok over livet til Vivian

  • Nyheter, Pluss

Nå har Stortinget vedtatt en kraftig styrking av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Uenighet om måten man krangler på kan i seg selv være kilde til konflikt

  • Nyheter, Pluss

Minneord om Carina Carl (1984–2026)

  • Ytringer

Sjekker du mobilen ofte? Det er dårlig nytt for konsentrasjonen din

  • Nyheter, Pluss

Disse tankene kan holde traumereaksjoner ved like

  • Nyheter, Pluss

Sånn blir kronisk smerte til depresjoner

  • Nyheter, Pluss

Mange unge fortviler: Føler ikke at systemet er interessert i å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

En vond barndom kobles til irritabel tarmsyndrom

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan kampen mot tinnitus gjøre plagene verre

  • Nyheter, Pluss

Gjensyn med Harry F. Harlow

  • Ytringer

Angst er blant de vanligste psykiske lidelsene. Men mange sliter hele livet uten å fortelle det til noen

  • Nyheter, Pluss

Et av de største fremskrittene i nyere demensforskning, er en blodprøve

  • Nyheter, Pluss

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026