Barna får plutselige gråteanfall på skolen, eller løper og gjemmer i storefri. Foreldrene henter dem aldri etter siste time. Hjemme er det rus og slagsmål. Flere ganger har naboen ringt politi.
Kan barna virkelig bli her?
Det er krevende å arbeide med familier med vold og omsorgssvikt. Mange institusjoner skal involveres, og barnevernet ser kanskje ingen annen utvei enn å flytte barnet til et annet hjem.
Men de to nabokommunene Asker og Bærum i Akershus har testet ut en ny metode for behandling av familie med vold og omsorgssvikt; den såkalte MST-CAN.
Og resultatet er lovende.
MST-CAN
– For familier som lever med vold og omsorgssvikt, kan barnevernet sette inn ulike tiltak. Det gjenspeiler seg i en tiltakspyramide, som går fra veldig lite inngripende tiltak, til veldig store, inngripende tiltak, sier Audun Formo Hay.
Hay er leder og veileder for MST-CAN-tiltaket. Sammen med Bernadette Christensen, fagdirektør ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU), holdt han foredrag om den nye behandlingsmetoden under Psykologikongressen 2019 i Oslo i begynnelsen av september.
– Plassering av barnet i et fosterhjem er det aller mest inngripende, sier Audun Formo Hay videre.
– I tiltakspyramiden er det et enormt gap mellom de tiltakene vi har for hånden, og det enorme inngrepet det er å plassere et barn i en annen omsorgsbase, legger Christensen til.
MST-CAN (Multisystemic therapy – child abuse and neglect) er en evidensbasert metode utviklet i USA, og går blant annet ut på å behandle foreldrenes vansker, slik at de lettere kan gi trygg omsorg til barna.
Familiene som får denne behandlingen, kan ha vært i kontakt med barnevernet i mange år, og de er ofte noen av de mest alvorlige sakene.
– Disse familiene er gjerne isolerte, og barna kommer skitne på skolen, uten skoleutstyr og matpakke, og foreldrene er ikke tilstede på foreldremøter. Dette er sakene hvor naboene har ringt politiet på grunn av høylytt krangling, hvor foreldrene ruser seg, og barna er mye alene, sier Christensen.
Sikkerhet er førsteprioritet
Christensen legger til at selv om det er barna som lider av vold og omsorgssvikt, er foreldrenes omsorgsevne et vesentlig fokus i behandlingen.
– Ofte har foreldrene vi møter egne vansker, som kommer i veien for at de kan utøve god omsorg ovenfor barna. Dette kan være traumer, rusmisbruk, og andre former for psykisk uhelse. Derfor har man i metodikken egne moduler for å jobbe med foreldrenes egne vansker. Men vi avgrenser ikke behandlingen til foreldrene, men inkluderer også familiens kontekst.
Behandlingen har sikkerhetsarbeid som førsteprioritet. I startfasen kartlegger de grunnleggende sikkerhetsforhold i familien, og legger klare planer for hvordan foreldrene kan forebygge nye, truende situasjoner.
–Vi har blant annet en husgjennomgang, hvor vi blant annet går gjennom skuffer og skap, og ser hvor vaskemiddelet står, om medisinskapet er sikret, hvor knivene ligger, og om det er eventuelle våpen i huset.
Familiene faller mellom stoler
MST-CAN jobber systemisk med å ivareta mange av familiens behov samtidig, som økonomi, traume- og rusbehandling, skolegang og fritidsaktivitet.
– Mange instanser skal følge opp slike familier på en og samme tid, og da er lett å falle mellom alle stoler. Med MST-CAN jobber vi for at det skal bli en helhetlig og koordinert behandling. Terapeuter møtes hjemme hos familien til tider det passer for dem, og teamet er tilgjengelig på telefon for familien hele døgnet.
Til sammen har de behandlet 70 barn over tre år, og behandlingsløpet ligger på mellom seks og ni måneder.
– En annen av komponentene vi jobber med er klargjøring, altså en terapeutisk prosess hvor foreldrene skal ta ansvar for det de har gjort ovenfor barna, og frita barna for skyld. Dette munner ut i en seremoni som barna har regi over, der foreldrene leser brev de har skrevet til barna, sier Christensen.
Lovende resultater
Hun legger til at disse timene ofte er emosjonelt sterke.
Etter behandling følger teamet opp barna, og så langt har metoden vist lovende resultater, ifølge initiativtakerne selv.
– Åtte av ti barn bor fremdeles med familiene sine, mens to av ti flyttes til fosterhjem. Dette mener vi er riktig, for vi skal ikke holde barna i familien til enhver pris. Men vi ser at det å gi god støtte til foreldrene, som igjen kan gi barna god støtte, er den beste behandlingen barna kan få, sier Bernadette Christensen.
– Vold og omsorgssvikt er tabubelagte temaer, spesielt for de det gjelder. Vår erfaring er allikevel at det går an å hjelpe disse familiene. Dette er foreldre som er like glad i barna sine som alle andre foreldre, og det er veldig fint å følge dem i den jobben de gjør for å bedre omsorgen sin, avslutter Audun Formo Hay.