– Det er viktig å føle seg fresh, sier den tyske psykologen Hilarion Petzold. Han bruker det engelske ordet, fresh – oppfrisket, opplagt, fornyet på norsk.
– Det er ikke nok å ta litt peppermynte, men innad føle seg utslitt og utmattet. Freshness er en av de aller viktigste helsesensasjonene, og det er så godt som helt neglisjert i psykoterapien.
Petzold gjestet nylig Oslo for å snakke under årets European Association for Integrative Therapy and Supervision (EAIT)-konferanse, med Norsk forening for integrativ terapi som vertskap. Tema var økologien og psykoterapien. Hører terapi og natur sammen?
Ja, mener han.
– Økologien er ikke bare utenfor oss. Den er på oss og i oss. Hvis romtemperaturen endrer seg, gjør kroppens kjemiske reaksjoner det samme. Vi er en del av verden, og denne kunnskapen er så triviell at de fleste ikke innser det.
– Vi må integrere naturen og kulturen
Den tyske psykologen, som blant annet er kjent som grunnleggeren av integrativ terapi og integrativ supervisjon, sier vi må gjenoppsøke naturen som en del av terapien.
Uten det grønne og frodige rundt oss, kan vi bli syke.
– Psykoterapien bør bli økologisk. Ikke nødvendigvis i en stor klimasammenheng, men rundt mikroøkologier, sier Petzold til Psykologisk.no.
Han forklarer at dersom man for eksempel er elev i et grått og mørkt klasserom uten dagslys eller grøntområder, dag etter dag, uke etter uke, kan det belaste psyken.
– Vi trenger mer grønt liv, også i terapirommet. I Norge er dere privilegerte, for dere har mye natur igjen, men mange mister allikevel drastiske mye naturopplevelser på grunn av den store medieavhengigheten, sier han.
– Man kan kanskje se naturen på TV-en, men man føler ikke vinden mot huden, man bygger ikke muskler. Det tærer på.
Han sier man alt kan se skadene i megatowns – storbyer med mer enn ti millioner mennesker. Menneskene der lever allerede under enorm belastning.
– Fremtidens arkitekter har begynt å forstå viktigheten av naturen rundt oss. Nå bygger de grønne bygg, og flytter naturen inn i og rundt bygningene. Det bør være målet; ikke å vende tilbake til steinalderen, men å integrere naturen og kulturen.
Alle bør ha et safe place
Integrativ terapi, som Petzold er hjernen bak, fokuserer mye på helse, støtte, mestring og personlig utvikling i enkeltpersonene.
Terapiretningen tar utgangspunkt i at mennesker er avhengig av hverandre, at vi er opptatt av å finne mening i livene våre, og at vi i utgangspunktet er kreative.
– Vi bekjemper menneskelig lidelse, så psykoterapien må være humanitær og verdistyrt, sier Petzold.
Integrativ terapi tar blant annet utgangspunkt i at klient, sammen med terapeuten, setter seg mål for hva de ønsker å oppnå, enten det er å mestre en livskrise, utvikle gode kompensasjoner, eller oppnå personlig utvikling.
Terapeuten funker som en profesjonell fagperson som hjelper klienten å gjenfinne de personlige ressursene som trengs for å oppnå målene.
Grunntanken er at klienten selv er ekspert over eget liv.
Et konsept Petzold vektlegger i terapisammenheng, er safe places – at man har et sted trygt sted å vende tilbake til, hvor man kan føle seg som hjemme, forent med seg selv, og med verden.
Mennesker som ikke har et safe place, er utsatte for enorme psykologiske påkjenninger.
– Så godt som alle har noen traumatiske minner. Det er normalt, men man trenger også safe places, hvor man kan gjenvinne roen. Har du ikke trygghet, er du i fare.
Freshness, eller en rask vei mot graven?
Petzold påpeker at psykologer bør oppfordre folk til å engasjere seg i omgivelsene. Det kan være hagearbeid, lufte hunden, eller bare gå en tur i skogen.
– Å gå er en grunnleggende egenskaper i mennesket. Om man går i skogen, kjenner man ofte på de myke følelsene, som har enorme fordeler på vår psykiske helse. Det kan være sinnsro eller sjelefred. Det er en iboende helbredelsesprosess i det, sier han, og fortsetter:
– Derfor er det å bry seg om naturen også å bry seg om menneskeheten. De unge begynner å forstå dette nå. De skjønner at planten er i fare.
Et safe place er ikke trygt om verden rundt er i uro. Petzold tror denne vissheten har vekket klimaengasjementet i dagens ungdomsgenerasjon.
– Vi har levd som en del av naturen over tusenvis av generasjoner. Alle våre egenskaper rundt å ferdes i naturen er fremdeles grunnleggende i oss. Vi kan bruke dette for å føle oss fresh. Uten freshness er vi på en rask vei mot graven, avslutter Petzold.