– Vi ønsker å forbedre identifikasjonen av personer i den tidlige fasen av Alzheimers sykdom, sier Bjørn-Eivind Seljelid Bordewick Kirsebom til Psykologisk.no.
20. mai forsvarte Kirsebom (34) doktorgraden ved Institutt for psykologi ved UiT – Norges arktiske universitet, hvor han også er utdannet klinisk psykolog.
– Funnene våre er viktige for fastleger som møter bekymrede, men kognitivt friske personer som forteller om en subjektiv opplevelse av kognitiv svikt, sier han til Psykologisk.no.
Subjektiv opplevelse
Doktoravhandlingen bygger på data fra den nasjonale multisenter-studien «Dementia disease initiation» (DDI), som har som formål å kartlegge tidlige sykdomsmekanismer i flere demenssykdommer. Dette er en unik studie i norsk sammenheng, der nærmere 700 deltakere har bidratt med cerebrospinalvæske, blodprøver, hjerneavbildning og nevropsykologisk utredning.
– Vi inkluderer mennesker så tidlig som 40 år til og med 80 år for å studere utvikling i tidlige faser av demenssykdom. Jeg synes den multimodale tilnærmingen i DDI er spennende, hvor vi kan se på mange informasjonskilder samtidig for å identifisere og forske på et veldig viktig felt. Kanskje vil forskningen bidra til en mer effektiv behandling i fremtiden, slik at en kan bremse eller stoppe sykdomsutvikling, sier Bjørn-Eivind Kirsebom.
Subjektiv opplevelse av kognitiv svekkelse er en kjent risikofaktor for utvikling av Alzheimers sykdom, selv om man presterer normalt på kognitive tester. Men dette symptomet er veldig vanlig hos eldre, og er i de fleste tilfeller en del av normal aldring og ikke forårsaket av demenssykdom.
Mer sensitive tester
Kirsebom jobber til daglig ved Nevropsykologisk laboratorium ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Han er oppvokst i Lørenfallet, Sørum, og har bodd i Nord-Norge de siste 14 årene.
– Vi har funnet at cerebrospinalvæske-markøren «neurogranin/BACE1 ratio» er en lovende markør for synapsetap ved Alzheimer, selv i en sykdomsfase hvor pasientene kun har subjektiv opplevd kognitiv svekkelse. Dette funnet kan åpne opp muligheter for medisinske tiltak for å bremse synapsetap tidlig i sykdomsforløpet, og potensielt kunne bremse utviklingen av kognitiv svikt, sier Kirsebom.
– I tillegg har vi utviklet mer sensitive testnormer på en mye brukt test av verbal hukommelse, CERAD ordliste-test, noe vil føre til mer nøyaktig mål av verbal hukommelse i norske klinikker som benytter denne testen.