Stedet er scenen på Stavanger forum, og taleren er Judith Beck, et av de største internasjonale navnene innen kognitiv atferdsterapi og en av de store headlinerne under Schizofrenidagene i Stavanger.
Temaet for årets konferanse er flokken, begrepet som ble popularisert av hele Norges sosialmedisiner Per Fugelli, og som omhandler hvordan menneskers relasjoner påvirker den psykiske helsen.
Judith Beck er amerikansk psykolog og leder av Beck Institute for Cognitive Behavior Therapy i Pennsylvania. Hun er datter av psykiateren Aaron Beck, grunnlegger av kognitiv terapi.
Becks tilskudd til konferansen omhandlet ikke de mer tekniske aspektene ved kognitiv atferdsterapi, men hvordan man arbeider med den terapeutiske relasjonen innenfor rammene av den populære terapiformen.
– Kast manualen
– Den terapeutiske relasjonen er fundamental i kognitiv atferdsterapi, sier Beck. – Men ett eller annet sted på veien ser denne kjerneinnsikten ut til å ha gått tapt hos mange som kaller seg kognitive atferdsterapeuter.
Hun hevder en misforståelse har fått utvikle seg i miljøet. Bruken av strengt kontrollerte terapiforløp, basert på skriftlige manualer, har blitt hentet ut av forskningslaboratoriene og inn i vanlig psykoterapeutisk praksis.
Når man driver psykoterapiforskning, er den rådende vitenskapelige oppfatningen at man må standardisere terapiforløpet for å kunne isolere effekten av de spesifikke tiltakene. Så godt det lar seg gjøre skal man eliminere effekten av andre variabler, som for eksempel terapeuteffekten.
Men for å oppnå godt terapiarbeid utenfor forskningskonteksten må man dra nytte av disse effektene. Der kan tett etterfølgelse av manualene komme i veien.
Beck tror at myten om kognitiv atferdsterapi som en mekanisk og «kald» form for terapi, stammer fra denne misforståelsen. På scenen i Stavanger oppfordrer hun terapeuter til å la manualene ligge igjen i laboratoriet.
– Jeg syns ikke man noen gang bør bruke en manual i individualterapi, man må lage en unik og personlig problemformulering sammen med pasienten.
En allianse basert på samarbeid
– Det er viktig å komme kjapt i gang med å løse pasientens problemer. Utviklingen av den personlige problemformuleringen er en viktig del av relasjonsbyggingen i kognitiv atferdsterapi, sier Beck.
Man må sette av tid i de første par timene til å bygge en bra nok grunnrelasjon, men det er gjennom pasientens første opplevelser av symptomlette at den terapeutiske relasjonen virkelig får vokse.
Beck understreker at de relasjonelle prinsippene som først blir formulert av Carl Rogers (1902–1987), en foregangsskikkelse i humanistisk psykoterapi, i aller høyeste grad også gjelder i kognitiv atferdsterapi. At terapeutens tilnærming må være empatisk forstående, ekte og ubetinget positiv, er kjerneelementer i alle psykoterapiformer, til tross for at humanistiske terapier og atferdsterapier gjerne oppfattes som motsatte størrelser i psykoterapifeltet.
Trygghet og mestring
– Dere må bare anta at pasientene deres er vanskelige, det er derfor de er pasienter. Jeg vil at dere skal anta at pasienten er utrygg i terapirommet til det motsatte er ettertrykkelig bevist, sier Judith Beck.
Selv små ting, som å avslutte en time til avtalt tid, kan bli en kilde til konflikt i relasjonen. Terapeuten må forberede seg på å kjempe for å bli trodd om sine gode hensikter. Hun maner forsamlingen med terapeuter til å være vare på hvordan pasientens negative kjerneantagelser kan gjøre det vanskelig å bygge og bevare en god relasjon gjennom terapiforløpet.
– En god terapeut må være oppmerksom på de negative følelsene som oppstår i relasjonen, og gi pasienten rom til å uttrykke dem. Når følelsene er kommet frem i terapirommet, kan du og pasienten sammen bli enige om hva de betyr for terapien og slik gradvis bygge en sterkere relasjon.
– Når du har gjort dette gjentatte ganger, vil du etter hvert gi pasienten et ekte bevis på at du ikke er som alle de andre. At du er her for å hjelpe.
Fagkonferansen startet onsdag med at lege og professor i samfunnsmedisin Per Fugelli (1943–2017) «kom tilbake fra de døde» i en forhåndsinnspilt video med en hilsen nettopp til flokken av hjelpere: