• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

– Terapeuter må vise at de er her for å hjelpe

– Dere må bare anta at pasientene deres er vanskelige, det er derfor de er pasienter, sa Judith Beck til en forsamling full av psykoterapeuter og helsearbeidere under Schizofrenidagene i Stavanger.

GRUNNRELASJON: – Det er viktig å komme raskt i gang med å løse pasientens problemer, men det forutsetter at terapeuten og pasienten har skapt en bra nok grunnrelasjon, sier den amerikanske psykologen Judith Beck, som gjester Schizofrenidagene i Stavanger. Foto: Tiril Prestholm.

Jens-Emil Thunold Furu

Sist oppdatert: 25.11.18  |  Publisert: 07.11.18

Stedet er scenen på Stavanger forum, og taleren er Judith Beck, et av de største internasjonale navnene innen kognitiv atferdsterapi og en av de store headlinerne under Schizofrenidagene i Stavanger.

Temaet for årets konferanse er flokken, begrepet som ble popularisert av hele Norges sosialmedisiner Per Fugelli, og som omhandler hvordan menneskers relasjoner påvirker den psykiske helsen.

Judith Beck er amerikansk psykolog og leder av Beck Institute for Cognitive Behavior Therapy i Pennsylvania. Hun er datter av psykiateren Aaron Beck, grunnlegger av kognitiv terapi.

Becks tilskudd til konferansen omhandlet ikke de mer tekniske aspektene ved kognitiv atferdsterapi, men hvordan man arbeider med den terapeutiske relasjonen innenfor rammene av den populære terapiformen.

– Kast manualen

– Den terapeutiske relasjonen er fundamental i kognitiv atferdsterapi, sier Beck. – Men ett eller annet sted på veien ser denne kjerneinnsikten ut til å ha gått tapt hos mange som kaller seg kognitive atferdsterapeuter.

Hun hevder en misforståelse har fått utvikle seg i miljøet. Bruken av strengt kontrollerte terapiforløp, basert på skriftlige manualer, har blitt hentet ut av forskningslaboratoriene og inn i vanlig psykoterapeutisk praksis.

Når man driver psykoterapiforskning, er den rådende vitenskapelige oppfatningen at man må standardisere terapiforløpet for å kunne isolere effekten av de spesifikke tiltakene. Så godt det lar seg gjøre skal man eliminere effekten av andre variabler, som for eksempel terapeuteffekten.

Men for å oppnå godt terapiarbeid utenfor forskningskonteksten må man dra nytte av disse effektene. Der kan tett etterfølgelse av manualene komme i veien.

Beck tror at myten om kognitiv atferdsterapi som en mekanisk og «kald» form for terapi, stammer fra denne misforståelsen. På scenen i Stavanger oppfordrer hun terapeuter til å la manualene ligge igjen i laboratoriet.

– Jeg syns ikke man noen gang bør bruke en manual i individualterapi, man må lage en unik og personlig problemformulering sammen med pasienten.

En allianse basert på samarbeid

– Det er viktig å komme kjapt i gang med å løse pasientens problemer. Utviklingen av den personlige problemformuleringen er en viktig del av relasjonsbyggingen i kognitiv atferdsterapi, sier Beck.

Man må sette av tid i de første par timene til å bygge en bra nok grunnrelasjon, men det er gjennom pasientens første opplevelser av symptomlette at den terapeutiske relasjonen virkelig får vokse.

Beck understreker at de relasjonelle prinsippene som først blir formulert av Carl Rogers (1902–1987), en foregangsskikkelse i humanistisk psykoterapi, i aller høyeste grad også gjelder i kognitiv atferdsterapi. At terapeutens tilnærming må være empatisk forstående, ekte og ubetinget positiv, er kjerneelementer i alle psykoterapiformer, til tross for at humanistiske terapier og atferdsterapier gjerne oppfattes som motsatte størrelser i psykoterapifeltet.

Trygghet og mestring

– Dere må bare anta at pasientene deres er vanskelige, det er derfor de er pasienter. Jeg vil at dere skal anta at pasienten er utrygg i terapirommet til det motsatte er ettertrykkelig bevist, sier Judith Beck.

Selv små ting, som å avslutte en time til avtalt tid, kan bli en kilde til konflikt i relasjonen. Terapeuten må forberede seg på å kjempe for å bli trodd om sine gode hensikter. Hun maner forsamlingen med terapeuter til å være vare på hvordan pasientens negative kjerneantagelser kan gjøre det vanskelig å bygge og bevare en god relasjon gjennom terapiforløpet.

– En god terapeut må være oppmerksom på de negative følelsene som oppstår i relasjonen, og gi pasienten rom til å uttrykke dem. Når følelsene er kommet frem i terapirommet, kan du og pasienten sammen bli enige om hva de betyr for terapien og slik gradvis bygge en sterkere relasjon.

– Når du har gjort dette gjentatte ganger, vil du etter hvert gi pasienten et ekte bevis på at du ikke er som alle de andre. At du er her for å hjelpe.

Fagkonferansen startet onsdag med at lege og professor i samfunnsmedisin Per Fugelli (1943–2017) «kom tilbake fra de døde» i en forhåndsinnspilt video med en hilsen nettopp til flokken av hjelpere:

Redaksjonen anbefaler

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026