Psykologisk.no skriver regelmessig om kurs og videreutdanninger for psykologer. Denne gangen er turen kommet til programmet i voksenpsykologi ved Institutt for Aktiv Psykoterapi (IAP).
En spesialist skal ha bred og solid kunnskap for å gjøre de beste valgene i en kompleks situasjon, forteller Hanne Weie Oddli, som leder programmet sammen med psykologkollega Kari Graver fra Institutt for spiseforstyrrelser ved Villa Sult. Selv er hun ellers førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
IAPs videreutdanning i voksenpsykologi starter hvert år med et nytt kull, og går over to år, slik at det hele tiden er to kull i omløp.
Neste kull starter opp høsten 2018, og det er fortsatt mulig å melde seg på. Dette er et av de obligatoriske programmene psykologer kan velge i en spesialistutdanning.
Skal integrere variert kunnskap
Oddli har ansvar for kurset som begynner mandag 3. og tirsdag 4. september. Sammen med ektemannen Peder Kjøs vil hun forelese om integrasjon og vitenskapsteori.
– Det vi legger vekt på er at kandidatene skal få flere perspektiver på endring. De skal øve seg opp i å se en sak fra flere sider og vurdere mangfoldet av informasjon. Derfor har vi kursbolker hvor deltakerne får mer kunnskap om forskjellige, sentrale terapiretninger fra både nasjonale og internasjonale forelesere, sier Oddli til Psykologisk.no.
IAPs program i voksenpsykologi kan inngå i en femårig spesialistutdanning. Programmet består av seks samlinger med forelesninger fordelt på fire semestre. I tillegg får deltakerne jevnlig gruppeveiledning og har praksis på en relevant arbeidsplass. En spesialist i voksenpsykologi kan jobbe overalt, i det offentlige, det private, i organisasjoner og i kommunen.
– De er særlig ettertraktet i den offentlige helsetjenesten, hvor det er påkrevet at spesialister skal jobbe ved helseforetakene, sier Oddli.
Skal bli gode generalister
Hva vil det si å være spesialist i voksenpsykologi?
– Du kan si at man spesialiserer seg i en livsfase. Samtidig er det ikke slik at en spesialist i voksenpsykologi bare skal jobbe med voksne. Gjennom hele den femårige videreutdannelsen skal man innom mye. Alle spesialiseringene inneholder arbeid på andre felter, man blir en god generalist, sier Oddli.
Oddli påpeker at det å være en god generalist ikke betyr at man har overfladiske kunnskaper, tvert om.
– Det handler om å få en så solid kompetanse at du kan være fleksibel, du skal kunne ta høyde for kompleksitetene.
Temaene deltakerne skal gjennom i programmet for voksenpsykologi er blant annet traumebehandling, kognitiv terapi ved psykoser, medfølelsesfokusert terapi og motiverende intervju.
– Kurset skal dekke de klassiske tradisjonene og samtidig være oppdatert. Spesialiseringen er en videreutvikling av den kunnskapen du har fra før. Som psykolog har du allerede lært mye, du er fullt egnet til å behandle, vurdere og jobbe selvstendig. I en spesialisering foredles denne kompetansen.
Hva ønsker dere at deltakerne skal bli gode på?
– Det er uendelig mye. Man skal ha gode kunnskaper om det å etablere en allianse med pasienten, altså det å skape og opprettholde en relasjon. Man skal tilegne seg et bredt repertoar av intervensjoner og teknikker som kan brukes i terapisituasjonen. Man skal kunne behandle svært alvorlige psykiske lidelser og ha en god forståelse av regelverk og rammer knyttet til psykologiyrket.
Jobber i grupper
Hanne Weie Oddli sier at IAP i programmet særlig vektlegger det som har vist seg å være hjelpsomt for pasientenes bedring uansett hvilken behandlingsmetode man bruker.
– Vi tar utgangspunkt i fellesfaktorer, altså det som er virksomt på tvers av terapiformer.
Oddli er spesielt fornøyd med veiledningsopplegget i programmet for voksenpsykologi. Deltakerne får veiledning i grupper på fire og fire. Dette tror hun at de har stort utbytte av.
– I disse gruppene får man mulighet til å reflektere over sine egne og andres erfaringer. Man jobber aktivt med stoffet på flere måter, for eksempel ved rollespill og diskusjoner. Dette er en utmerket mulighet for å integrere teori og praksis. Samtidig gir det en fin kontinuitet å jobbe sammen med andre profesjonelle over tid. Man får anledning til å utvikle seg selv både personlig og profesjonelt.
I tillegg har deltakerne egne lesegrupper, hvor de kommer sammen for å diskutere faglitteraturen de skal igjennom.
Forelesninger og refleksjon
Ektemann og psykologkollega Peder Kjøs har ikke ansvar for programmet i sin helhet, men foreleser på den første samlingen sammen med kona Hanne Weie Oddli. Kjøs er en kjent fagformidler, blant annet gjennom sin spalte i VG og podkasten «Hos Peder» hos NRK. Nylig mottok han IAPs formidlingspris.
Han sier at et viktig mål er at deltakere skal utvikle både sine mellommenneskelige ferdigheter og ferdigheter som går på det terapi-tekniske.
– Det handler om å kunne tilpasse den generelle kunnskapen til den enkelte klients behov og ønsker og utvikle sine fagkunnskaper om etisk og forsvarlig behandling, sier Peder Kjøs til Psykologisk.no.
– På kurset om integrasjon og vitenskapsteori ønsker vi å fremme disse ferdighetene ved å presentere forskjellige modeller for integrativ praksis og vi viser terapivideoer som analyseres sammen med kandidatene. Kurset veksler mellom forelesning og felles refleksjon.
Skal utvikle sin identitet
Personlig er Kjøs opptatt av at deltakerne skal utvikle sin identitet som terapeut. Det er også Hanne Weie Oddli.
– Vi vet at terapeuten i seg selv er veldig viktig uavhengig av hvilken metode man bruker. Hva kjennetegner de som får det til, og hvordan utvikler man seg som terapeut? Vi ønsker at deltakerne skal ha et reflektert forhold til seg selv som psykolog. Dette er noe vi jobber med blant annet under gruppeveiledningen, sier Oddli.
Hun melder at tilbakemeldingene fra deltakere på tidligere program har vært gode.
– Kandidater pleier å si at kursene er inspirerende. Ved å ta en spesialisering holder man sin kunnskap levende, man får tett oppfølging og blir eksponert for kompetente fagfolk. I tillegg kommer det goder som mer lønn og flere rettigheter etter endt videreutdanning.