– Det begås nesten 600 selvmord i året i Norge. Hvert år prøver flere tusen nordmenn å ta sitt eget liv, sier Anita Johanna Tørmoen, førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og ‑forebygging (NSSF) ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
Tørmoen mener at alle som arbeider med mennesker, trenger å vite noe om selvmordsadferd. Dette omfatter selvmordstanker, selvmordsplaner, trusler om selvmord og forsøk på å ta sitt eget liv. Problemene strekker seg helt ned på grunnskolenivå.
– For eksempel vet vi at selvskading og selvmordsforsøk henger sammen. Over to i hver skoleklasse i ungdomsskolen og den videregående skolen har skadet seg selv med vilje, sier hun til Psykologisk.no.
– Selvmordsatferd berører mange. Det er et folkehelseproblem. Derfor er det viktig å holde seg faglig oppdatert.
27.–28. november arrangerer NSSF den 9. nasjonale konferansen om selvmordsforskning og selvmordsforebygging i Oslo. Tittelen på konferansen er «Følelser og selvmordsadferd». Årets tema gjenspeiler en utvikling i moderne psykologi hvor betydningen av følelser har fått en mer sentral plass.
Følelser står sentralt
En av konferansens hovedtrekkplastre er Kim Gratz, professor ved Universitetet i Toledo i Canada og en ledende forsker på betydningen av følelser for selvmordsadferd. Hun skal snakke om sine egne eksperimentelle studier der hun har undersøkt emosjoners betydning for ustabil personlighetsforstyrrelse, selvskading og selvmordsadferd. Tørmoen er ikke i tvil om at følelser spiller en viktig rolle.
– Følelsenes betydning har aldri stått mer i sentrum enn nå i forståelsen av psykiske plager. Vansker med å regulere følelser henger sammen med mange psykiske lidelser. Ofte er selvmordsatferd et uttrykk for følelser ute av kontroll. Ved selvmord får det altså en fatal utgang, sier hun.
Tørmoen forteller at konferansen vil komme med ny kunnskap om forekomst av selvmord både i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten her i Norge.
– Vi løfter frem kvalitative studier og vil blant annet høre om pasienters beskrivelse av selvmordsatferd under psykose, sier hun.
Favner mange yrkesgrupper
På programmet står også kommunenes erfaringer med selvmord og smitte av selvmordsatferd det siste året. Tørmoen forteller at det blir en viktig tematikk som angår alt fra pårørende, terapeuter, skolefolk og organisasjonene som driver selvmordsforebygging.
– Jeg tror at svært mange yrkesgrupper kan ta bruk i kunnskapen som formidles på konferansen. Alt fra behandlere, lærere, kommunalt ansatte i de ulike tjenestene, forskere, frivillige til brukere av helse- og sosialtjenester, og pårørende kan lære mye, sier Tørmoen.
Tørmoen sier målet har vært å lage en konferanse som treffer flest mulig.
– Her er det veldig mange spennende plenarer og paralleller, og hva som er mest spennende vil jo henge sammen med interessefeltet, sier Anita Johanna Tørmoen.
Flere av konferansens aktiviteter har spesiell relevans for kommuneansatte. Det er fremdeles mulig å melde seg på konferansen på nettsiden til den 9. nasjonale konferansen om selvmordsforskning og forebygging.