• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Pod- og videokaster
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Pod- og videokaster
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Ytringer

Psykologer trenger mer kulturforståelse

Kommende fagpersoner i psykologi lærer for lite om samfunns­ansvaret sitt og hvordan kulturen former oss som mennesker, skriver grunnlegger av Psykologi­studenter Uten Grenser, Anja Hallan-Wolff.

KULTUR OG SAMFUNN: Psykologi­utdanningene har vært for lite opptatt av kultur­forskjeller og av samfunns­ansvaret vi får som fagfolk i psykologi. Det skriver grunnleggeren av Psykologi­studenter Uten Grenser, Anja Hallan-Wolff. Her ser vi et utvalg studenter fra foreningens landstreff sommeren 2017.

Anja Hallan-Wolff

Sist oppdatert: 30.11.17  Publisert: 30.11.17

Forfatterinfo

Anja Hallan-Wolff

Anja Hallan-Wolff er student på profesjonsstudiet i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og grunnlegger av interesse­foreningen Psykologistudenter Uten Grenser.

Etnosentrismen i psykologien møtte jeg første gang på introduksjonsdagen til profesjonsstudiet. Da ble vi fortalt at det ikke var noen vits å dra på utveksling, for verdens beste profesjonsstudium fant man i Trondheim.

Følelsen av at noe skurret og manglet på studiet, økte for hvert semester. Hvorfor var det så lite snakk om betydningen av kultur? Hvor var bevisstheten rundt ansvaret vi har som fagpersoner? Hvor var refleksjonene rundt det at vestlige psykologiske konsepter blir anvendt som universelle i andre deler av verden? Dette førte til at jeg tok initiativ til opprettelsen av Psykologistudenter Uten Grenser (PUG) våren 2015.

ARTIKKELFORFATTER: Anja Hallan-Wolff er student på profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU og grunnlegger av interesse­foreningen Psykologi­studenter Uten Grenser.

Psykologistudiet mangler fokus på kultur og blir dominert av det kognitiv-biologiske paradigmet i psykologien. Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse har konkludert på en lignende måte: «blivende psykologer forberedes for dårlig til å arbeide med et stort etnisk og kulturelt mangfold i dagens samfunn» (Kale & Holt, 2016).

I dag har Psykologistudenter Uten Grenser avdelinger i Trondheim, Oslo, Bergen og Tromsø. Foreningen er åpen for alle psykologistudenter. Over hundre frivillige studenter har bidratt aktivt siden 2015. Vi har arrangert over 40 foredrag og kurs om alt fra menneskerettigheter, til radikalisering av ungdommer, og bruk av tolk. Vi har sendt 17 studenter på praksisopphold i Norge og utlandet. PUG har bidratt til at Nasjonalt profesjonsråd for psykologi­utdanningen har satt ned en arbeidsgruppe for å vurdere om kulturpsykologi skal bli en standard ved alle profesjons­utdanningene. Vi har ellers kommet med utallige forslag til pensumendringer. PUG har deltatt i solidaritets­arbeid på Lesbos og vunnet pris for årets nyskapning på Universitetet i Oslo. Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskaps­departementet har sagt at vi har «unektelig tatt et betimelig initiativ» (Haugstad, 2016).

Veksten til Psykologistudenter Uten Grenser og den overveldende positive responsen vi har fått, tyder på at vi er inne på noe viktig. Siden jeg gikk av som leder for organisasjonen i sommer, har jeg reflektert mye over alt jeg har lært og over de perspektivene PUG har satt på dagsorden. Dette kan oppsummeres i tre punkter.

1. Kultur påvirker hvordan vi opplever verden og livet

Kultur er mye mer enn «støy» i forskeres datamateriale, høflighetsetiketter og brunost. Kultur har en gjennomgripende påvirkning på hvordan man opplever seg selv, andre og verden. Uten å anerkjenne dette blir psykologien etnosentrisk, og da kan ikke personer med psykologisk fagbakgrunn gjøre en god jobb i møte med andre kulturer. Et av målene til PUG er derfor å øke den kulturelle kompetansen til psykologistudenter.

Forskningen til Yulia Chentsova-Dutton ved Georgetown University gir en god illustrasjon på hvordan kultur påvirker hvordan vi opplever verden. Hun har utviklet et dataprogram som billedgjør symptomer på depresjon som ulike konstellasjoner av stjerner på himmelen (Love, 2017). Forskningen hennes indikerer at konstellasjonene til kinesere har mange flere somatiske symptomer enn konstellasjonene til amerikanere, som legger mer vekt på emosjonelle aspekter ved depresjon. Poenget er at vi alle ser forskjellig på verden og stjernehimmelen: noen stjerner og konstellasjoner er tydeligere for meg, andre for deg. Når man kommer fra samme kultur, har man flere konstellasjoner til felles. Når vi møter personer fra andre kulturer, kan vi ikke ta for gitt at de har de samme konstellasjonene som oss.

En medstudent fortalte at han virkelig forstod betydningen av PUG da han var i hovedpraksis. Der opplevde han at han og pasienter fra andre kulturer oppfattet verden så ulikt at de snakket forbi hverandre. Etnosentrisme er på mange måter en vane – nettopp fordi man alltid har seg selv som utgangspunkt. I møte med andre kulturer må vi være genuint nysgjerrige og aktivt på søken etter våre forskjellige konstellasjoner.

2. Kultur tilhører ikke bare «de andre»

Mange har et naivt bilde av at kultur er noe som bare tilhører «de andre». Når vi begynner å innse at kultur er noe vi alle har, at det påvirker måten vi opplever og ser på verden på, innebærer det at vi også må bli kjent med våre egne kulturelle konstellasjoner. Åforstå vår egen kultur er overraskende vanskelig fordi mye er underforstått, eller implisitt, at det blir forstått uten at det sies direkte. Ved å bli kjent med andre måter å være på, kan det implisitte i egen kultur bli mer synlig.

For å ta et eksempel: Tillit er en viktig del av norsk kultur, det betegnes av mange som limet i samfunnet vårt. Et utslag av dette er at nordmenn har større tillit til myndigheter enn personer fra mange andre land. Ved å ta en akademisk utdanning får man en maktposisjon. Av personer med en annen bakgrunn enn vår egen kan man dermed bli opplevd som en forlengelse av dem som styrer, av myndighetene. Dette kan være et problem når fagpersoner møter individer som kommer fra land hvor man med god grunn er skeptiske til autoriteter og myndighetene.

Et annet eksempel er at man i Norge oppdrar barn til å bli selvstendige individer fra en ung alder. Dette innebærer alt fra at man skal ta egne valg om hva man vil ha på seg, til at man skal tidlig sove på eget rom. I mange andre kulturer er dette helt utenkelig, og kan bli vurdert som skadelig for barnet. Vi må anerkjenne at vår kultur ikke nødvendigvis er den rette og beste, men bare en av mange måter å se verden på.

3. Psykologisk kunnskap innebærer et betydelig samfunnsansvar

Det tredje punktet PUG setter på dagsorden er vårt ansvar som fagpersoner. Det vil si at vi må forvalte kunnskapen vår på en etisk forsvarlig måte og delta i den offentlige debatten, jobbe for samfunnsendring. Selv har jeg blitt mer og mer klar over at psykologien blir presentert som apolitisk, og hvordan dette kan ha forferdelige konsekvenser. Kunnskap gir makt, og da blir det farlig med en gang vi ser på psykologien som nøytral. Et grusomt eksempel er hvordan kunnskap fra feltet vårt har blitt brukt til å utvikle torturmetoder i Guantánamo fangeleir og Abu Ghraib (Soldz, 2011).

Som personer med psykologisk kunnskap har vi et ansvar å delta i den offentlige debatten. Enten vi befinner oss på terapirommet, på universitetet eller andre steder, så er vi vitner. Med fagbakgrunnen vår har vi mulighet til å gi tungtveiende vitnesbyrd fordi vi kan vise til forskning. Et inspirerende eksempel på dette er hvordan 36 forskere, inkludert mange med psykologibakgrunn, nylig skrev en kronikk i NRK hvor de kommer med det de kaller «en kunnskapsbasert protest» mot en asylpolitikk «som med viten og vilje setter innvandrings­regulerende hensyn foran hensynet til barns beste» (Kjelas mfl., 2017). De viser oss at vi må snakke ut når Innvandrings- og integrerings­minister Sylvi Listhaug foreslår å tvangsreturnere barn, akkurat som en byggingeniør må si ifra når en bygning holder på å bli feilkonstruert.

Kan vi jobbe innenfor det psykologiske feltet og ikke være politisk når vi vet hva fattigdom, isolasjon og en usikker fremtid gjør med psykisk helse? Det samfunnspsykologiske perspektivet gjør det lettere å forstå at problemet ofte ligger i situasjonen, og ikke hos personen. I tillegg til å gi individuell behandling til papirløse flyktninger med depresjon, bør vi ta tak i de samfunnsmessige årsakene som bidrar til at personen har symptomer. Ved å jobbe systemkritisk og delta i den offentlige debatten kan vi få større betydning for befolkningens helse enn det vi gjør på arbeidsplassen.

Vi må protestere når menneskerettighetene brytes. Norge blir kritisert internasjonalt for bruk av tvang i psykisk helsevern og for behandlingen av asylsøkere. På et foredrag for PUG sa Nora Sveaass, psykolog og medlem av FNs subkomite for forebygging av tortur, at man må bruke menneskerettighetene som rammeverk i psykologisk arbeid, og at vi har et solidarisk ansvar. Dette innebærer blant annet at vi må gi bedre hjelp til mennesker i utsatte situasjoner, forebygge og forhindre vold mot barn, og snakke ut mot unødig tvangstiltak og bruk av isolasjon. Taushet kan ha dødelige konsekvenser. Når politikerne snakker om tiltak som kommer til å påvirke den psykiske helsen til grupper i befolkningen, snakker de om jobben vår.

Vi er kommet for å bli

Fremveksten av Psykologistudenter Uten Grenser viser at det var et tomrom som ventet på å bli fylt. Den apolitiske og universelle psykologien vi lærer om på studiet må utfordres av andre perspektiver. Det gjøres et betydelig arbeid også i Forening for Interkulturell Psykologi (FIP) og Menneskerettighetsutvalget (MRU) i Psykologforeningen. Det at studenter i tre universitetsbyer ønsket å opprette egne PUG-avdelinger raskt etter at vi startet opp i Trondheim, bekrefter at dette tomrommet eksisterer på alle psykologiutdanningene.

Psykologi­studenter Uten Grenser skaper endring.

Dagens studenter merker at verden er i endring – vi lever i en multikulturell verden med økt kunnskap om menneskerettighetsbrudd i Norge og i utlandet. Vi er kunnskapstørste fordi vi vet det trengs.

Vi håper virkelig at perspektivene til PUG, FIP og MRU blir en større del av alle psykologi­utdanningene i fremtiden. Vi kommer til å fortsette med det harde arbeidet vårt, for vi er ildsjeler som ønsker å forbedre vår psykologiske verktøykasse.

Psykologistudenter Uten Grenser har utviklet seg fra et ønske om endring til å bli en organisasjon som er med på å skape endring. Vi utgjør en kraft som har kommet for å bli.

Kilder

Haugstad, B. (2016, 9. juni). Strukturendringer i UH-sektoren – lovende for likestilling. Tale under konferansen om strukturendringene i universitets- og høyskolesektoren 6. juni 2016. Regjeringen.no.

Kale, E. & Holt, T. (2016, 1. mars). Hva lærer psykologistenter om kultur- og migrasjonspsykologi? Nakmi.no.

Kjelas, I., mfl. (2017, 5. november). Mot bedre viten om barns beste. Nrk.no.

Love, S. (2017, 4. oktober). Do cultural differences change what depression feels like? The Atlantic.

Soldz, S. (2011). Fighting torture and psychologist complicity. Peace Review: A Journal of Social Justice, 23(1), 12–20. doi:10.1080/10402659.2011.548240

Siste saker

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Vandrende vemod og plutselig glede. Et personlig essay om å gå

  • Ytringer

Alt vi mistet i 2020

  • Organisasjonspsykologi, Ytringer

Slik forstyrrer anoreksi kroppsbildet

  • Pluss, Ukas forskning

De usynlige faktorene som ulmer på jobben

  • Nye bøker, Organisasjonspsykologi, Pluss

Konflikt mellom skilte foreldre er forbundet med økt risiko for psykiske plager hos barn

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Vinterdepresjon, kan det forebygges?

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Slik oppstår fordommer

                          • Månedens klassiker

                          En studie av lært hjelpeløshet

                          • Månedens klassiker

                          Kan vi forutsi om kjærligheten vil vare?

                          • Månedens klassiker

                          Et julemysterium

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Milgrams autoritetsstudie

                          • Månedens klassiker

                          Seksualopplysningen må bli mer psykologisk orientert

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Kan stumping av røyken forebygge depresjon? Fem grunnleggende hypoteser

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Ikke glem å sjekke hva du husker

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Vi kan forebygge depresjon ved å forebygge barnemishandling

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Ingen tester er hundre prosent til å stole på

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                          Anja Hallan-Wolff

                          Anja Hallan-Wolff er student på profesjonsstudiet i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og grunnlegger av interesse­foreningen
                          Psykologistudenter Uten Grenser.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021