• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Ytringer

Lær deg å forstå emosjoner

Det ligger viktig informasjon i emosjoner, ikke overse dem, skriver Johanne Rogndal.

STERKE FØLELSER: Vi gjør vi gjerne alt vi kan for unngå overveldende ubehag. Unngåelse fungerer som en motor i flere psykiske lidelser. Når vi er bevisst hva emosjoner er og hva de gjør med oss, blir vi i bedre stand til å regulere dem, skriver Johanne Rogndal. Foto: Øyvind Halsøy.

Johanne Rogndal

Sist oppdatert: 17.07.17  Publisert: 15.12.16

Forfatterinfo

Johanne Rogndal

Johanne Rogndal er arbeids- og organisasjonspsykolog ved Moment i Oslo. Tidligere har hun jobbet som psykolog ved Institutt for Psykologisk Rådgivning hvor hun også var markedssjef. Hun jobbet blant annet med behandling av stress, angst, depresjon og lav selvfølelse, og var spesielt opptatt av traumereaksjoner og kriser. Hun var psykologstudent ved Universitetet i Bergen med avsluttende praksis ved Traumepoliklinikken, Modum bad. Hun er tidligere redaktør i Impuls og var tidenes første redaksjonssekretær i Psykologisk.no, hvor hun opprinnelig skrev med signaturen Johanne Teigar Jacobsen.

Uten å tenke over det opplever de fleste av oss en strøm av emosjoner hver eneste dag. Dette er noe av det mest grunnleggende hos oss mennesker. Likevel er emosjoner noe mange strever med å forholde seg til.

Mens følelser ofte beskrives som den bevisste og subjektive opplevelsen av en emosjon, viser begrepet emosjon først og fremst til vår fysiologiske respons. Bevissthet angående dette skillet kan hjelpe oss med å fatte effektive handlingsvalg fremfor å reagere automatisk.

Emosjoner motiverer oss ved at de setter i gang impulser til å handle. Noen emosjoner er det vi kan kalle aktiverende, mens andre er hemmende. De motiverer derfor til ulik form for atferd. Frykt, glede og interesse er eksempler på universelle emosjoner som vi forbinder med aktivering og påfølgende tilnærmingsatferd. Tilnærmingsatferd kan for eksempel være å ta kontakt med en annen person når du er interessert eller å gjøre deg klar til kamp i møte med en trussel. På den annen side har vi hemmende emosjoner som skyld, skam, angst og avsky. Dette er emosjoner som bringer med seg impulser til å trekke seg tilbake.

Både aktiverende og hemmende emosjoner kan utfordre vår evne til selvregulering. Når vi da blir tilstrekkelig overveldet, gjør vi gjerne alt vi kan for unngå ubehaget. Unngåelse fungerer som en motor i flere psykiske lidelser, ved å bidra til å opprettholde symptomer. Den som unngår ubehag, lukker seg for andre mennesker og nye erfaringer. Når vi lukker oss for egen emosjonelle erfaring, lukker vi for en opplevelsesdimensjon som tilfører livet mening.

Emosjoner forteller om behov

Det er ikke hensiktsmessig for oss mennesker å være emosjonelt beveget hele tiden eller å uttrykke emosjoner åpent i alle fora. Tvert imot handler emosjonell kompetanse om å vite når det er hensiktsmessig å uttrykke seg på en bestemt måte. Et bevisst forhold til emosjoner er altså et verdifullt utgangspunkt for oss alle.

Emosjoner har en signalverdi. Det er disse signalene vi kan ta stilling til for å la være å reagere automatisk. Refleksjonen rundt signalene blir dermed et mellomledd, en sikkerhetsmekanisme. En brems. Signalene veileder oss dessuten når vi tar handlingsvalg i hverdagen. Derfor kan det bli kostbart å ikke lytte.

I den opplevelsesorienterte psykoterapitradisjonen bygger man på en grunnleggende tanke om at emosjoner forteller om behov. Når du er sint, har du kanskje behov for å sette grenser, mens du kan ha behov for å gråte eller være med dine nærmeste når du er trist. En tenker at det å lytte til behovet er avgjørende for å kunne påvirke følelsen. Det er ikke alltid en vet hva emosjonen eller behovet er med det samme det melder seg – men jo mindre bevisst vi er på dette, desto mer overveldet blir vi når emosjonene dukker opp hos oss. Da forsøker vi ofte å unngå dem. Vi skylder på andre. Vi jobber overtid, spiser kesam og løper maraton. Når vi forsøker å unngå kjernen i problemet, mister vi også muligheten til å imøtekomme det underliggende behovet.

Å være bevisst sine triggere

Distraksjon og unngåelse er effektive metoder for å unngå ubehag – og i mange sammenhenger er dette gode metoder. Det handler igjen om å være bevisst sine triggere, sine reaksjoner og hva en bør gjøre for å regulere disse. Men mange unngår ubehagelige emosjoner ved å heller forholde seg til andre emosjoner. Her er skillet mellom primære og sekundære emosjoner relevant. Primære emosjoner er emosjoner som er knyttet til den umiddelbare reaksjonen på en hendelse. For eksempel kan det være glede over å høre en god nyhet, sinne når ens grenser blir overskredet eller frykt i møte med en trussel.

Sekundære emosjoner er reaksjoner på de primære emosjonene. Man har tilegnet seg disse i oppveksten, gjennom erfaringer med hvordan emosjoner håndteres og gjennom læring i en kultur som vurderer visse emosjoner som akseptable og andre som mindre akseptable. De overlapper det vi ofte kaller følelser, så fremt de bringer med seg en bevisst opplevelse. I denne omgang kaller vi dem likevel emosjoner. Svært ofte er de sekundære emosjonene dysfunksjonelle fordi de hindrer den adaptive emosjonelle organiseringen knyttet til det grunnleggende behovet. Med sekundære emosjoner regulerer vi oss vekk fra løsningsmulighetene og tar handlingsvalg som ikke bidrar til å løse problemet.

For eksempel kan den som ble lammet av frykt under et overfall, skamme seg over dette i etterkant. Skam kan slå hardt ned og få sterkt fotfeste. Det som ikke er noe å skamme seg over, oppleves som så skamfullt. Over tid blir skammen altoppslukende, mens den primære emosjonen kommer i bakgrunnen for bevisst refleksjon. For eksempel kan vi velge å vie oppmerksomheten til en sekundær emosjon, som vi er bedre vant til å håndtere, fremfor den primære. Vi kan bli sinte og gi uttrykk for å være strenge eller fiendtlige når vi egentlig vil kompensere for opplevelsen av skam. Toppledere forteller ikke sjelden om frykten for å bli avslørt som mindre kompetent enn hva de har gitt uttrykk for. Da handler det ofte om en grunnleggende skam. Det ligger mye kraft i å kommunisere med primære emosjoner. Både når vi kommuniserer med andre og når vi kommuniserer med oss selv.

Det handler ikke om kontroll

Det er ved å vie oppmerksomhet til kroppen at vi kan vi fange opp signalene på vår emosjonelle tilstand her og nå. Spenninger, uro i magen og rastløshet er eksempler på kroppslige komponenter i en emosjon. Når vi er bevisst hva emosjoner er og hva de gjør med oss, blir vi i bedre stand til å regulere dem. Vi kan lære å regulere den fysiologiske aktiveringen opp eller ned, eller vi kan modifisere den subjektive opplevelsen av aktiveringen. Men det å regulere emosjoner og følelser er ikke nødvendigvis ensbetydende med å kontrollere dem.

Vi jobber overtid, spiser kesam og løper maraton for å mestre emosjonene.

I moderne psykoterapi er man like opptatt av å endre forholdet til tanker og følelser som å endre tankene og følelsene i seg selv. Dette starter ofte med at en øver på å innta en observerende og ikke-dømmende posisjon til sine opplevelser. Hva skjer i kroppen når du er sint, lei deg eller glad? Forsøk å beskrive emosjonene helt uten å bruke evaluerende ord. Emosjoner er i utgangspunktet verken gode eller dårlige. Med begreper kan vi skaffe oss fotfeste i opplevelsen. Vi identifiserer hva emosjonen er knyttet til, hva den gjør med oss og hvilken følelse som er mest beskrivende. Å benevne emosjoner med enkle begreper for følelser kan i seg selv virke nedregulerende, blant annet fordi det gir oss en viss avstand til opplevelsen. Det er stor forskjell på å si til seg selv at en er «trist» akkurat nå og å si til seg selv at hele verden raser sammen.

Kjennskap til hva emosjoner og følelser er, gir oss grunnlag for å forstå hvorfor vi reagerer som vi gjør. Ofte er forståelse i seg selv det som skal til før vi erkjenner at emosjoner ikke kan skade. De er veiledende. Deretter er det opp til hver og en av oss å bestemme om vi vil lytte til emosjonene hos oss selv og andre.

Kilder

Törnblom, M. (2014). Du leder! Om ansvar, tillit og gode relasjoner. Oslo: Cappellen Damm.

Stiegler, J. R. (2015). Emosjonsfokusert terapi: Å forstå og forandre følelser. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Traumepoliklinikken – Modum Bad (2014). Tilbake til nåtid: En manual for håndtering av traumereaksjoner. Oslo: Modum Bad.

Siste saker

Utvalget som skal forbedre institusjons­barnevernet, må utvides

  • Ytringer

Den hybride møtekulturen: – Møter er ikke bare møter lenger

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Bussen – en psykologisk
                                      forundringspakke fra A til B

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Derfor trenger vi teori

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Tre råd fra Romerrikes klokeste hykler

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Organisasjonspsykologi

                                      Fordi eg fortener det!

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Dårlig lytting finnes overalt, og det er en av hovedårsakene til at det går i stå mellom mennesker

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Fire tips som kan gi deg stoisk ro

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Fire råd fra en romersk keiser

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Alle slagsiders mor

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Statistisk svakhet er en utfordring i forskning

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Du blir hva du velger

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Takknemlige mennesker er lykkeligere

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Onkel Skrues store bekymring

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Johanne Rogndal

                                      Johanne Rogndal er arbeids- og organisasjonspsykolog ved Moment i Oslo. Tidligere har hun jobbet som psykolog ved Institutt for Psykologisk Rådgivning hvor hun også var markedssjef. Hun jobbet blant annet med behandling av stress, angst, depresjon og lav selvfølelse, og var spesielt opptatt av traumereaksjoner og kriser. Hun var psykologstudent ved Universitetet i Bergen med avsluttende praksis ved Traumepoliklinikken, Modum bad. Hun er tidligere redaktør i Impuls og var tidenes første redaksjonssekretær i Psykologisk.no, hvor hun opprinnelig skrev med signaturen Johanne Teigar Jacobsen.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022