• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Lær deg å forstå emosjoner

Det ligger viktig informasjon i emosjoner, ikke overse dem, skriver Johanne Rogndal.

STERKE FØLELSER: Vi gjør vi gjerne alt vi kan for unngå overveldende ubehag. Unngåelse fungerer som en motor i flere psykiske lidelser. Når vi er bevisst hva emosjoner er og hva de gjør med oss, blir vi i bedre stand til å regulere dem, skriver Johanne Rogndal. Foto: Øyvind Halsøy.

Johanne Rogndal

Sist oppdatert: 17.07.17  |  Publisert: 15.12.16

Forfatterinfo

Johanne Rogndal

Johanne Rogndal er HR-direktør i IT-selskapet Digiflow AS. Hun er utdannet klinisk psykolog og har arbeidserfaring fra IPR Oslo og Moment organisasjon og ledelse. Hun har stor interesse for fagformidling, og var tidligere redaksjonssekretær i Psykologisk.no. I 2020 debuterte hun med boken For deg skal alt bli bedre (Cappelen Damm).

Uten å tenke over det opplever de fleste av oss en strøm av emosjoner hver eneste dag. Dette er noe av det mest grunnleggende hos oss mennesker. Likevel er emosjoner noe mange strever med å forholde seg til.

Mens følelser ofte beskrives som den bevisste og subjektive opplevelsen av en emosjon, viser begrepet emosjon først og fremst til vår fysiologiske respons. Bevissthet angående dette skillet kan hjelpe oss med å fatte effektive handlingsvalg fremfor å reagere automatisk.

Emosjoner motiverer oss ved at de setter i gang impulser til å handle. Noen emosjoner er det vi kan kalle aktiverende, mens andre er hemmende. De motiverer derfor til ulik form for atferd. Frykt, glede og interesse er eksempler på universelle emosjoner som vi forbinder med aktivering og påfølgende tilnærmingsatferd. Tilnærmingsatferd kan for eksempel være å ta kontakt med en annen person når du er interessert eller å gjøre deg klar til kamp i møte med en trussel. På den annen side har vi hemmende emosjoner som skyld, skam, angst og avsky. Dette er emosjoner som bringer med seg impulser til å trekke seg tilbake.

Både aktiverende og hemmende emosjoner kan utfordre vår evne til selvregulering. Når vi da blir tilstrekkelig overveldet, gjør vi gjerne alt vi kan for unngå ubehaget. Unngåelse fungerer som en motor i flere psykiske lidelser, ved å bidra til å opprettholde symptomer. Den som unngår ubehag, lukker seg for andre mennesker og nye erfaringer. Når vi lukker oss for egen emosjonelle erfaring, lukker vi for en opplevelsesdimensjon som tilfører livet mening.

Emosjoner forteller om behov

Det er ikke hensiktsmessig for oss mennesker å være emosjonelt beveget hele tiden eller å uttrykke emosjoner åpent i alle fora. Tvert imot handler emosjonell kompetanse om å vite når det er hensiktsmessig å uttrykke seg på en bestemt måte. Et bevisst forhold til emosjoner er altså et verdifullt utgangspunkt for oss alle.

Emosjoner har en signalverdi. Det er disse signalene vi kan ta stilling til for å la være å reagere automatisk. Refleksjonen rundt signalene blir dermed et mellomledd, en sikkerhetsmekanisme. En brems. Signalene veileder oss dessuten når vi tar handlingsvalg i hverdagen. Derfor kan det bli kostbart å ikke lytte.

I den opplevelsesorienterte psykoterapitradisjonen bygger man på en grunnleggende tanke om at emosjoner forteller om behov. Når du er sint, har du kanskje behov for å sette grenser, mens du kan ha behov for å gråte eller være med dine nærmeste når du er trist. En tenker at det å lytte til behovet er avgjørende for å kunne påvirke følelsen. Det er ikke alltid en vet hva emosjonen eller behovet er med det samme det melder seg – men jo mindre bevisst vi er på dette, desto mer overveldet blir vi når emosjonene dukker opp hos oss. Da forsøker vi ofte å unngå dem. Vi skylder på andre. Vi jobber overtid, spiser kesam og løper maraton. Når vi forsøker å unngå kjernen i problemet, mister vi også muligheten til å imøtekomme det underliggende behovet.

Å være bevisst sine triggere

Distraksjon og unngåelse er effektive metoder for å unngå ubehag – og i mange sammenhenger er dette gode metoder. Det handler igjen om å være bevisst sine triggere, sine reaksjoner og hva en bør gjøre for å regulere disse. Men mange unngår ubehagelige emosjoner ved å heller forholde seg til andre emosjoner. Her er skillet mellom primære og sekundære emosjoner relevant. Primære emosjoner er emosjoner som er knyttet til den umiddelbare reaksjonen på en hendelse. For eksempel kan det være glede over å høre en god nyhet, sinne når ens grenser blir overskredet eller frykt i møte med en trussel.

Sekundære emosjoner er reaksjoner på de primære emosjonene. Man har tilegnet seg disse i oppveksten, gjennom erfaringer med hvordan emosjoner håndteres og gjennom læring i en kultur som vurderer visse emosjoner som akseptable og andre som mindre akseptable. De overlapper det vi ofte kaller følelser, så fremt de bringer med seg en bevisst opplevelse. I denne omgang kaller vi dem likevel emosjoner. Svært ofte er de sekundære emosjonene dysfunksjonelle fordi de hindrer den adaptive emosjonelle organiseringen knyttet til det grunnleggende behovet. Med sekundære emosjoner regulerer vi oss vekk fra løsningsmulighetene og tar handlingsvalg som ikke bidrar til å løse problemet.

For eksempel kan den som ble lammet av frykt under et overfall, skamme seg over dette i etterkant. Skam kan slå hardt ned og få sterkt fotfeste. Det som ikke er noe å skamme seg over, oppleves som så skamfullt. Over tid blir skammen altoppslukende, mens den primære emosjonen kommer i bakgrunnen for bevisst refleksjon. For eksempel kan vi velge å vie oppmerksomheten til en sekundær emosjon, som vi er bedre vant til å håndtere, fremfor den primære. Vi kan bli sinte og gi uttrykk for å være strenge eller fiendtlige når vi egentlig vil kompensere for opplevelsen av skam. Toppledere forteller ikke sjelden om frykten for å bli avslørt som mindre kompetent enn hva de har gitt uttrykk for. Da handler det ofte om en grunnleggende skam. Det ligger mye kraft i å kommunisere med primære emosjoner. Både når vi kommuniserer med andre og når vi kommuniserer med oss selv.

Det handler ikke om kontroll

Det er ved å vie oppmerksomhet til kroppen at vi kan vi fange opp signalene på vår emosjonelle tilstand her og nå. Spenninger, uro i magen og rastløshet er eksempler på kroppslige komponenter i en emosjon. Når vi er bevisst hva emosjoner er og hva de gjør med oss, blir vi i bedre stand til å regulere dem. Vi kan lære å regulere den fysiologiske aktiveringen opp eller ned, eller vi kan modifisere den subjektive opplevelsen av aktiveringen. Men det å regulere emosjoner og følelser er ikke nødvendigvis ensbetydende med å kontrollere dem.

Vi jobber overtid, spiser kesam og løper maraton for å mestre emosjonene.

I moderne psykoterapi er man like opptatt av å endre forholdet til tanker og følelser som å endre tankene og følelsene i seg selv. Dette starter ofte med at en øver på å innta en observerende og ikke-dømmende posisjon til sine opplevelser. Hva skjer i kroppen når du er sint, lei deg eller glad? Forsøk å beskrive emosjonene helt uten å bruke evaluerende ord. Emosjoner er i utgangspunktet verken gode eller dårlige. Med begreper kan vi skaffe oss fotfeste i opplevelsen. Vi identifiserer hva emosjonen er knyttet til, hva den gjør med oss og hvilken følelse som er mest beskrivende. Å benevne emosjoner med enkle begreper for følelser kan i seg selv virke nedregulerende, blant annet fordi det gir oss en viss avstand til opplevelsen. Det er stor forskjell på å si til seg selv at en er «trist» akkurat nå og å si til seg selv at hele verden raser sammen.

Kjennskap til hva emosjoner og følelser er, gir oss grunnlag for å forstå hvorfor vi reagerer som vi gjør. Ofte er forståelse i seg selv det som skal til før vi erkjenner at emosjoner ikke kan skade. De er veiledende. Deretter er det opp til hver og en av oss å bestemme om vi vil lytte til emosjonene hos oss selv og andre.

Kilder

Törnblom, M. (2014). Du leder! Om ansvar, tillit og gode relasjoner. Oslo: Cappellen Damm.

Stiegler, J. R. (2015). Emosjonsfokusert terapi: Å forstå og forandre følelser. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Traumepoliklinikken – Modum Bad (2014). Tilbake til nåtid: En manual for håndtering av traumereaksjoner. Oslo: Modum Bad.

Redaksjonen anbefaler

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Psykt imot folkemord

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Fire spørsmål for å forstå deg selv bedre

  • Nyheter, Pluss

Årevis på antidepressiver gir flere og verre abstinenser, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

For Mari-Mette ble mat svaret på enhver følelse

  • Nyheter, Pluss

Anger – veien til selvinnsikt og vekst

  • Ytringer

Gutter er mer sårbare enn jenter allerede under svangerskapet

  • Nyheter, Pluss

Behandling av ME – på ville veier?

  • Ytringer

Hvorfor tror noen personer med psykose at de er Jesus?

  • Nyheter, Pluss

En ny barnelov må sette barna først

  • Ytringer

Bred enighet om rusreformen: – Viktig steg i riktig retning, mener Psykologforeningen

  • Nyheter

Kvinner med ADHD og maskering: – Plutselig er man utbrent

  • Nyheter, Pluss

Frida Limi fra Skien blir kommunepsykolog i Nordkapp

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025