• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Min erfaring

Et brev til hjelperen

Ved innleggelse i psykisk helsevern bør den traumatiserte bli møtt med særlig varsomhet og respekt, skriver vår anonyme forfatter i et åpent brev til alle hjelpere.

BREVSKRIVER: Jeg ønsker at du skal hjelpe meg, og for at du skal kunne være en støtte, trenger du litt informasjon, skriver vår anonyme forfatter til sine hjelpere i psykisk helsevern. Foto: Skepticalview / Flickr.

Anonym forfatter 2

Sist oppdatert: 13.11.19  |  Publisert: 15.09.16

Forfatterinfo

Anonym forfatter 2

Forfatteren av denne teksten har vært bruker av tjenester innenfor psykisk helsevern i flere år. Hun studerer nå helse- og sosialfag.

Denne teksten tar utgangspunkt i et brev jeg vil gi de ansatte dersom jeg får behov for en innleggelse igjen. Avdelingen jeg var ved forrige gang, hadde ikke tilstrekkelig kompetanse til å vite hvordan de skulle forholde seg til meg den gangen da jeg virkelig var dårlig.

Kjære hjelper:

Jeg ønsker at du skal hjelpe meg, og for at du skal kunne være en støtte, trenger du litt informasjon. Jeg kan fremstå som veldig ressurssterk. Det er jeg også, men akkurat nå strever jeg, og jeg ber deg om ta hensyn til følgende:

Nå er jeg veldig redd og sårbar. Jeg er spesielt redd for nærhet, og jeg trenger at du holder stor avstand til meg. De neste dagene vil jeg slite med å gå forbi folk i gangene, og jeg vil ikke ha noe utbytte av å gå på butikken eller være sosial. Akkurat nå trenger jeg å vite at mine grenser blir respektert. Når jeg er stabilisert igjen, vil jeg selv ta utfordringen med å mestre hverdagen.

Vit at når jeg har mye angst, er det mulig at mine kognitive evner blir litt nedsatt, og jeg tenker litt tregere enn jeg pleier. Da kan det ta litt tid før jeg klarer å svare dere. Det kan bli veldig mange ord for meg å holde styr på hvis du snakker i lange setninger. For å hjelpe meg kan du snakke med kortere setninger, eller bare roligere, og du kan også spørre om jeg vil ha avtaler og beskjeder skrevet ned på en lapp. Da slipper jeg å bruke all min kapasitet på å prøve og huske noe jeg mest sannsynlig glemmer uansett.

Jeg trenger forutsigbarhet og kontroll, og synes det er veldig vanskelig å si ifra hvis noe er dumt eller vanskelig. Det føles nesten umulig å skulle gjenta meg selv hvis jeg har ytret et ønske, for så å bli avvist. Dette er veldig skadelig for relasjonen min til deg.

Jeg ønsker å unngå å få tildelt en mannlig kontakt her på avdelingen. Når jeg har angst, klarer jeg ikke å forholde meg til menn. Ikke la menn låse seg inn på rommet mitt.

Du kan komme for nær

Det hender at jeg resignerer helt. Dette bringer med seg følelser som tristhet, motløshet, ensomhet, angst og håpløshet. Jeg kan også bli veldig trist eller sint på meg selv fordi jeg selv forstår at det ikke er en rasjonell reaksjon, samtidig som jeg ikke kan noe for at den lille og redde delen av meg reagerer slik den gjør. Hvis du tenker at jeg overreagerer på en situasjon, er det mest sannsynlig det som skjer. Ikke svar meg med en sint stemme, da blir jeg bare enda reddere. Dette ønsker hverken du eller jeg. Vær så snill å ikke provoser frem en situasjon som er vanskelig for meg.

Av og til dissosierer jeg. Det er skremmende, og jeg ønsker ikke å være alene når det skjer. Da blir jeg fanget i fortiden uten hjelp til å komme meg tilbake til nåtiden. Samtidig er jeg livredd mennesker når jeg dissosierer. Jeg vil ikke klare å skille deg fra overgriperen. Likevel blir jeg veldig trist hvis du forlater meg uten å ha gitt et løfte om å komme snart tilbake. Jeg tror det beste du kan gjøre, er å snakke rolig og tydelig til meg, og fortelle meg hvor jeg er, hvem du er, at jeg er voksen, og at du bare ønsker å hjelpe meg. Du kan spørre meg om du kan sette deg ned med meg, men husk da at jeg blir fryktelig redd om du kommer for nær.

Jeg ber deg om å være oppmerksom på pusterytmen og kroppsspråket mitt. Dette kan gi deg informasjon om endring i tilstanden min. Hvis du ser at jeg enten blir veldig urolig og flakkende i blikket eller at jeg låser blikket og strammer kjevemuskulaturen, så kan du ta det som et signal på at det er veldig utfordrende for meg at du kommer mot meg, og at jeg allerede synes at du har kommet for nær.

For alt i verden, ikke ta på meg! Om du tror jeg er mottakelig for en klem eller en hånd og holde i, så si at da kan jeg komme til deg og be om det, for hvis du spør meg om du får lov til å gi meg det, så kan det hende at jeg ikke klarer å si nei, og det er en fryktelig vond situasjon å være i.

Tilbake til nåtid

Øvelser som hjelper meg med å komme tilbake til nåtid, er alltid en god idé. En øvelse som pleier å hjelpe meg, er å lete etter ting i rommet som har samme farge. For eksempel «se deg omkring i rommet og finn tre ting som er røde». Om jeg ikke klarer å bevege hodet mitt fordi jeg er så fastlåst i angst, kan du foreslå andre ting. For eksempel kan du foreslå at vi skal si syvgangen høyt. Hvis vi har holdt på en stund og det ser ut til at jeg følger med, kan du minne meg på at jeg er flink, og at det at vi har klart å gange på denne måten, betyr at jeg ikke lenger er et lite barn, men at jeg er voksen, og at jeg er trygg. Minn meg igjen på hvilke dato det er, hvilket år vi er i, og hvor jeg er. Repeter gjerne hvem du er, og at du er trygg, og at du ønsker å hjelpe meg.

I noen perioder strever jeg veldig med å forholde meg til at jeg har en kropp. Overarmene og føttene mine går det stort sett greit å forholde seg til, men alle andre kroppsdeler kan sette i gang angst. Så hvis du skal foreslå noen mindfulness-øvelser, hjelp meg med å fokusere på føttene mot underlaget, eller spør om jeg vil klemme rundt overarmene mine for å kjenne at jeg har hud. En ytre grense. Jeg føler meg ofte veldig grenseløs, og det kan oppleves samlende å kjenne trykk mot et relativt trygt område. Det kan også hende at jeg sliter med å forholde meg til hygiene. Ikke press meg hvis jeg ikke mestrer det akkurat der og da.

Vær så snill og vis meg at grensene mine blir forstått og akseptert.

De basale tingene er ofte vanskelige for meg. Mat kan være en utfordring. Minn meg gjerne på at jeg ønsker en kropp som kan ta meg opp bratte fjell, og at kroppen trenger drivstoff. Jeg kan også slite med å sove. Hvis jeg er for redd til å sove, vær så snill å la meg få sitte oppe sammen med deg. Du trenger ikke å snakke så mye med meg, og du kan gå av og til, men la meg vite at du er der om jeg trenger deg, og at jeg kan få lov til å hvile i nærheten av deg. Om du ser på tv, sitter på pc-en, gjør i stand dosetter eller lager mat er ikke viktig for meg, jeg vil bare ikke være alene hele natten med flashbacks og gjenopplevelse av overgrep.

Ikke overvurder meg, men ikke undervurder meg heller. Reaksjonene og følelsene mine er kanskje veldig barnlige, men refleksjonene mine er stort sett verdt å lytte til. Jeg er redd, og jeg har kanskje mistet motet, men vær så snill og vis meg at grensene mine blir forstått og akseptert.

Redaksjonen anbefaler

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026