Å komme ut av skapet er en stadig prosess i et samfunn der de fleste har som utgangspunkt at vi alle er heterofile, tenker jeg. Stadig vekk velger vi enten å komme ut eller ikke. Og det avhenger ikke bare av oss, men av situasjonen og om det er støtte tilgjengelig. Jeg kan godt forstå at ikke alle Eriks kolleger vet om det. Lenge var det mange rundt meg som heller ikke visste at jeg var homofil. Jeg sa til meg selv at den seksuelle orienteringen ikke trengte å være så definerende, men jeg overbeviste meg selv aldri helt om at det ikke også handlet om skam. Jeg lytter videre til Erik. På et tidspunkt sier han noe om selvforakt.
«Jeg ble nysgjerrig på det ordet, selvforakt. Når kan du kjenne det? I hvilke relasjoner?» spør jeg.
«Blant annet med dating og på jobb», svarer han.
«Hvis du vil, kan vi utforske dette mer her og nå. Vi kan bruke noen stoler og forestille oss at du er på en date eller på jobb», foreslår jeg.
«Ok.»
Jeg vil at Erik virkelig vil hvis vi skal gjøre det, at han ikke gjør dette for meg.
«Hva kjenner du akkurat nå i kroppen, Erik, når jeg foreslår dette?»
«Jeg kjenner kribling. Jeg vil prøve.».
«Ok. Da kan du sette frem noen av de tomme stolene sånn som du vil ha dem i rommet, og så kan du sette deg i den ene.»
Gestaltterapeutisk stolarbeid
Erik reiser seg, organiserer et par stoler i rommet og setter seg i den ene. Noen av de mest kjente gestalteksperimentene innebærer stolarbeid der klienten kan spille ut forskjellige sider av seg selv i to stoler, eller forestille seg at en betydningsfull person fra sitt liv sitter på en tom stol foran seg. En ny erfaring gjøres her og nå, oppmerksomheten kan økes, noe uferdig kan bli mer ferdig, noe fiksert mindre fiksert.
«Er du på en date eller på jobben nå?» spør jeg.
«En date», svarer han. «Men det er vanskelig å forestille seg noen der i den andre stolen.»
Det knyter seg i brystet og ansiktet mitt. Erik sitter der alene på daten.
«Jeg kommer ikke videre. Kan vi prøve jobb i stedet?» spør han.
«Ja», svarer jeg.
Det blir stille.
«Også det er vanskelig», sier han.
«Det er helt ok. Kanskje vi ikke vet hvem som sitter der i den andre stolen.»
Etter en stund gir han en beskrivelse: «Ansiktsløs».
Mobberen eller mobberne, tenker jeg. Kanskje også den ansiktsløse mobben som bare står og er passivt del av det. Noe uferdig i Eriks liv presser på også i nye situasjoner og relasjoner. Kanskje dette kan bli den nødvendige konfrontasjonen, et oppgjør.
En øvelse i omtenksomhet
«Blir du oppmerksom på noe mer der du nå sitter overfor den ansiktsløse?» spør jeg. «Kanskje kroppslige fornemmelser, følelser, tenkning i form av stemmer eller bilder? Noe du får lyst til å gjøre?»
«Hjertet slår. Jeg vil stikke av. Men jeg vil også bli her. Jeg vil være et menneske.»
«Kanskje du kan si det til den ansiktsløse», foreslår jeg.
«Jeg vil være et menneske.» Det blir stille igjen. Så ser han på meg. «Det er stille nå.»
Jeg får et innfall. Det er noe vi kan gjøre, noe som bygger mer på hans omtenksomhet heller enn å kreve at han skal blåse seg opp eller blåses opp av meg.
«Jeg fikk en idé om noe vi kunne prøve, noe som bygger på din omtenksomhet. Metta, eller loving-kindness, er en meditasjon der man først ønsker seg selv vel, så en annen person eller et annet vesen man er glad i, deretter en fremmed, og sånn kan man utvide til å inkludere flere og flere. Vi kan gjøre det sammen hvis du vil? Når vi gjør det som et eksperiment i gestaltterapi, er det eneste målet å gjøre en ny erfaring her og nå, utforske og bli oppmerksomme på hva vi kjenner og gjør. Bare se hva som skjer. Det er ikke noe som er riktig og noe som er galt.»
«Ja, det vil jeg prøve.» Erik smiler.
FORFATTER: Vikram Kolmannskog har skrevet bok om virket som gestaltterapeut. Foto: Moment studio.
Denne gangen inkluderer jeg også de siste stegene.
«Så kan du forestille deg en du har eller har hatt et vanskeligere forhold til. Hvis det er for mye for deg på dette tidspunktet, lar du være. Kjenn etter hva som er greit for deg her og nå. Men hvis det er ok, kan du kanskje se at også denne andre ønsker trygghet og god helse, ønsker å være lykkelig og strever for å bli fri, som oss alle. Forestill deg den andre i en stol på en avstand som er ok for deg.»
Homofile gutter som mobber
Kanskje er det den ansiktsløse, tenker jeg. Jeg åpner øynene og ser på Erik. Han puster rolig. Det går greit. Jeg går inn i øvelsen selv også. Og plutselig dukker en slags mobbehendelse, et tilfelle av homofobi, opp fra mitt eget liv: En middelaldrende mann begynte å kjefte på meg og kjæresten min da jeg sovnet i armkroken hans på bussen nå forleden.
«Måtte du også være trygg. Måtte du ha god helse. Måtte du være lykkelig. Måtte du være fri. Igjen bli litt oppmerksom på hvordan det kjennes å ønske også denne andre vel, en som du har et vanskeligere forhold til.»
Jeg lar det være stille en stund. «Til slutt kan du se for deg alle verdens skapninger, alt som eksisterer, i en eller annen form, kanskje som et menneske eller et dyr eller et tre, kanskje hele den blå planeten sett fra verdensrommet. Kan du ønske alt og alle vel? Hvordan kjennes det? Bare bli sittende en stund og vær oppmerksom. Så åpner du øynene når du er klar.»
Seksuelle minoriteter er spesielt utsatt for mobbing. Ifølge en studie utsettes halvparten av homofile gutter i Norge for mobbing to–tre ganger per måned i skolen, og «homse» og lignende er vanlige skjellsord. Videre er det sammenhenger mellom å ha blitt utsatt for mobbing og å oppleve angst og depresjon. Å ha blitt utsatt for mobbing og å oppleve angst kan dessuten bidra til at man selv mobber. Det er en mulig forklaring på at homofile gutter er høyt representert også blant de som mobber, ifølge den samme studien. Også de som mobber har behov for trygghet, god helse, å være lykkelige og å bli fri.
Internalisert homofobi
I Norge var homofili kriminalisert frem til 1972 og en psykiatrisk diagnose frem til 1977. Mange har fremdeles negative, mer eller mindre bevisste holdninger som kan komme til uttrykk gjennom direkte eller mer subtile handlinger eller unnlatelser.
De mindre bevisste holdningene avsløres gjennom testene man kan ta på www.projectimplicit.net, nettsiden til Project Implicit, et av verdens største psykologiske eksperimenter og studier. Selv jeg som er åpen homofil og kommer fra en relativt progressiv familie fikk følgende konklusjon: «Your data suggest a strong automatic preference for Straight People compared to Gay People.» Det var en øyeåpner på hvor gjennomgripende og internalisert homofobi fremdeles er og hvor viktig det er fortsatt å jobbe med dette, også terapeutisk.
Stadig vekk velger homofile enten å komme ut eller ikke.
I dag viser mye forskning av blant andre Kristin Neff, fordelene ved selvmedfølelse fremfor selvfølelse. Å styrke selvfølelsen kan føre til mer selvopptatthet i negativ forstand og er lite robust i motgang. Det ligner med andre ord narsissisme. Styrket selvmedfølelse derimot kan bidra til økt medfølelse også med andre og er mer stabil i både oppturer og nedturer.
Metta eller loving-kindness er en klassisk buddhistisk meditasjon som handler om medfølelse med seg selv og andre. Metta har likheter med stolarbeid. Man forestiller seg selv – eventuelt en del av seg selv – eller en annen og er i en slags medfølende relasjon med denne andre. Det var metta og medfølelse med seg selv og andre som ble det endelige oppgjøret med den ansiktsløse for Erik.