• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Feilinformasjon – eller bare en uheldig NRK-vinkling?

Arne Holte mener NRK feilinformerer om depresjon. Det er jeg enig i. Men han feilsiterer meg, og NRK har et poeng, skriver Leif Edward Ottesen Kennair.

KRITISK: I intervjuet med NRK påpeker jeg det viktige: spesifikk psykologisk depresjons­behandling virker, og virker bedre enn annen behandling, skriver psykologi­professor Leif Edward Ottesen Kennair. Foto: Aurora Nordnes.

Leif Edward Ottesen Kennair

Sist oppdatert: 06.11.15  |  Publisert: 06.11.15

Forfatterinfo

Leif Edward Ottesen Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

Arne Holte mener NRK feilinformerer om depresjon. Det er jeg enig i. Jeg ble intervjuet nøye om temaet, men kun deler av intervjuet ble brukt. Jeg påpekte både underveis og etter intervjuet at jeg mente at vinklingen deres var for negativ. Jeg konkluderte tydelig at spesifikk depresjonsbehandling virker. Og virker bedre enn venteliste og «care as usual» (CAU).

NRK hadde fått tak i en artikkel av Pim Cuijpers og medforfattere (2014) som påpekte, ifølge NRK, at depresjonsbehandling ikke virker så bra som man skulle ønske, ikke minst fordi en stor andel pasienter ble bedre av seg selv. Jeg vet ikke hvem som gjorde dem oppmerksom på artikkelen, eller foreslo vinklingen.

Noen av spørsmålene jeg fikk, var om depresjonsbehandling virker så bra som vi skulle ønske. Jeg ble også spurt om hvorfor vi ikke har bedre metoder. Og hva konsekvensen av dette er for de som ikke får behandling. Vi vet at behandlingen virker, men selvsagt trenger vi å utvikle bedre behandlinger. Samtidig som vi vet at behandlingen for depresjon langt ifra er så effektiv som vi ønsker. Det er selvsagt grusomt for de som ikke får behandling. I de klippene som NRK bruker, sier jeg klart at behandling for depresjon virker. De kunne gjerne tatt med mer. Jeg var nok minst like tydelig i intervjuet som Arne Holte er i sin artikkel om at deprimerte vil ha god nytte av spesifikk psykoterapi for depresjon.

Et blandet kompliment

Overskriften til NRK er misvisende. De har ikke skjønt helt hva de har lest. Og kanskje ikke helt skjønt hva som ble sagt. Dette har jeg som sagt gjort dem oppmerksom på selv.

Det at det sies at man vanligvis er dyktig, er jo en blandet kompliment. Jeg tar gjerne de komplimentene jeg kan få, men vil gjerne primært kritiseres for det jeg konkret sa, fremfor assosiasjonen med et budskap Arne Holte ikke satte pris på.

«Hvordan kan min ellers dyktige kollega, psykologiprofessor Leif E. O. Kennair ved NTNU, i samme Dagsnyttsending påstå at de fleste med alvorlig depresjon blir bra av seg selv? I denne store studien gjorde mer enn 8 av 10 ikke det.» Skriver Arne Holte på Psykologisk.no.

«Depresjon er noe som går over av seg selv i mange tilfeller» sier jeg i NRK Radio. Det er faktisk to veldig forskjellige påstander.

Jeg baserte meg selvsagt ikke bare på denne studien når jeg sa det. Det er en kjent sak at depressive episoder går over av seg selv i en rekke tilfeller. I løpet av et år uten behandling vil mer enn halvparten bli bedre (Whiteford et al., 2013). Men tallene gjelder ikke nødvendigvis for alvorlig depresjon. Om man avgrenset seg bare til alvorlig depresjon, er nok resultatene for behandling dårligere også.

Spesifikk behandling virker

Men det var ikke bare slik at jeg ikke sa alvorlig, jeg sa heller ikke at de fleste blir bra av seg selv. Feilsitering av denne typen er selvsagt bare ubehagelig. Det å diskutere fakta blir vanskeliggjort av useriøs feilsitering. Fakta: Depresjon, det vil si depressive episoder, går ofte over. Milde og moderate episoder går altså over uten behandling, og flesteparten gjør det i løpet av et år (Whiteford et al., 2013). Alvorlige depresjoner er det altså mindre sikkert med. Samtidig så var jeg gang etter gang i kontakten med NRK klar på at pasienter med depresjon blir bedre med behandling enn uten behandling.

Det må jo her også poengteres at Major Depressive Disorder (MDD) på norsk betyr depresjonsdiagnose. Og depresjonsdiagnoser kommer i tre grader. Mild, moderat og alvorlig. Når Arne Holte veksler mellom alvorlig depresjon og MDD i teksten, så er det altså egentlig to forskjellige ting. Jeg snakket om MDD eller depresjon generelt. Slik sett var jeg nok presis nok for folkeopplysning.

I forskning på depresjon er det tre store problemer: (1) bias i publisering (studier med effektive intervensjoner publiseres i større grad enn ikke-effektive), (2) det at pasientene blir bedre av seg selv i slik grad at effektive behandlinger må vurderes opp mot venteliste, i tillegg til at det (3) har vært en stagnasjon i kreativ og original effektiv behandling. Vi som er klinikere og forskere, jobber derfor med å teste ut metakognitiv terapi for depresjon (Wells, 2009), en ny og hittil lovende behandling, ved Psykologisk institutt, NTNU.

I intervjuet med NRK, der jeg altså anbefaler dem en langt mindre negativ og sensasjonell vinkling, påpeker jeg det viktige: spesifikk psykologisk depresjonsbehandling virker, og virker bedre enn annen behandling.

Grei nok NRK-påstand

Hvordan NRK velger å klippe, kan ikke undertegnede ta ansvar for. At man siterer kollegaer korrekt og bruker korrekte begreper, er derimot et minimum man må kunne kreve for en saklig debatt.

Så til selve budskapet til Arne Holte om undersøkelsen som var utgangspunktet til NRK intervjuet kan forsvare tallene og tolkningen til NRK. Her tror jeg NRK har forvirret Arne Holte, mer enn at de har feilinformert ham. Jeg antar at NRK har hentet tall direkte fra førsteforfatteren av studien, og ikke selv tatt alle tallene fra selvsamme studie (jeg har en melding fra NRK som sier at Cuijpers har gått god for tallene). Jeg antar derfor at tallet de har oppgitt, i et forsøk på å forstå hva de skal formidle, er tatt fra en annen undersøkelse. Denne ba de ikke meg om å kommentere eksplisitt, men jeg var kjent med den fra før (Cuijpers, Turner et al., 2014).

Ifølge Cuipjers tall må man behandle sju pasienter for at en av dem skal bli frisk av de spesifikke komponentene i psykoterapi.

Konklusjonen i den studien er akkurat det Holte brukte innlegget sitt til å raljere med. Påstanden til NRK er nok grei den. Basert på denne andre studien med utgangspunkt i Cuijpers metaanalyse-database er det faktisk slik at man må behandle sju pasienter for at en av dem skal bli frisk av de spesifikke komponentene i psykoterapi.

Men inntil videre, inntil vi har dokumentert at det finnes bedre og mer effektive depresjonsbehandlinger, må vi selvsagt alle være tydelige på at de som blir syke med depresjon, må oppsøke hjelp, og at hjelpeapparatet må tilby så god behandling som mulig: medikamentell behandling må følge opp pasienten minst like nøye som man gjør i forskningsstudier, og helst bør milde og moderate depresjoner få spesifikk psykoterapi for depresjon.

Kilder

Cuijpers, P., Karyotaki, E., Weitz, E., Andersson, G., Hollon, S. D. & van Straten, A. (2014). The effects of psychotherapies for major depression in adults on remission, recovery and improvement: A meta-analysis. Journal of affective disorders, 159, 118-126. doi: 10.1016/j.jad.2014.02.026.

Cuijpers, P., Turner, E. H., Mohr, D. C., Hofmann, S. G., Andersson, G., Berking, M. & Coyne, J. (2014). Comparison of psychotherapies for adult depression to pill placebo control groups: a meta-analysis. Psychological Medicine, 44(4), 685-695. doi: 10.1017/S0033291713000457.

Wells, A. (2009). Metacognitive therapy for anxiety and depression. New York, NY, US: Guilford Press.

Whiteford, H. A., Harris, M. G., McKeon, G., Baxter, A., Pennell, C., Barendregt, J. J. & Wang, J. (2013). Estimating remission from untreated major depression: a systematic review and meta-analysis. Psychological Medicine, 43(8), 1569-1585. doi: 10.1017/S0033291712001717.

Redaksjonen anbefaler

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Hva er forskjellen på en vond erfaring og et traume?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026