• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Feilinformasjon – eller bare en uheldig NRK-vinkling?

Arne Holte mener NRK feilinformerer om depresjon. Det er jeg enig i. Men han feilsiterer meg, og NRK har et poeng, skriver Leif Edward Ottesen Kennair.

KRITISK: I intervjuet med NRK påpeker jeg det viktige: spesifikk psykologisk depresjons­behandling virker, og virker bedre enn annen behandling, skriver psykologi­professor Leif Edward Ottesen Kennair. Foto: Aurora Nordnes.

Leif Edward Ottesen Kennair

Sist oppdatert: 06.11.15  |  Publisert: 06.11.15

Forfatterinfo

Leif Edward Ottesen Kennair

Leif Edward Ottesen Kennair er professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har blant annet skrevet læreboken Evolusjonspsykologi.

Arne Holte mener NRK feilinformerer om depresjon. Det er jeg enig i. Jeg ble intervjuet nøye om temaet, men kun deler av intervjuet ble brukt. Jeg påpekte både underveis og etter intervjuet at jeg mente at vinklingen deres var for negativ. Jeg konkluderte tydelig at spesifikk depresjonsbehandling virker. Og virker bedre enn venteliste og «care as usual» (CAU).

NRK hadde fått tak i en artikkel av Pim Cuijpers og medforfattere (2014) som påpekte, ifølge NRK, at depresjonsbehandling ikke virker så bra som man skulle ønske, ikke minst fordi en stor andel pasienter ble bedre av seg selv. Jeg vet ikke hvem som gjorde dem oppmerksom på artikkelen, eller foreslo vinklingen.

Noen av spørsmålene jeg fikk, var om depresjonsbehandling virker så bra som vi skulle ønske. Jeg ble også spurt om hvorfor vi ikke har bedre metoder. Og hva konsekvensen av dette er for de som ikke får behandling. Vi vet at behandlingen virker, men selvsagt trenger vi å utvikle bedre behandlinger. Samtidig som vi vet at behandlingen for depresjon langt ifra er så effektiv som vi ønsker. Det er selvsagt grusomt for de som ikke får behandling. I de klippene som NRK bruker, sier jeg klart at behandling for depresjon virker. De kunne gjerne tatt med mer. Jeg var nok minst like tydelig i intervjuet som Arne Holte er i sin artikkel om at deprimerte vil ha god nytte av spesifikk psykoterapi for depresjon.

Et blandet kompliment

Overskriften til NRK er misvisende. De har ikke skjønt helt hva de har lest. Og kanskje ikke helt skjønt hva som ble sagt. Dette har jeg som sagt gjort dem oppmerksom på selv.

Det at det sies at man vanligvis er dyktig, er jo en blandet kompliment. Jeg tar gjerne de komplimentene jeg kan få, men vil gjerne primært kritiseres for det jeg konkret sa, fremfor assosiasjonen med et budskap Arne Holte ikke satte pris på.

«Hvordan kan min ellers dyktige kollega, psykologiprofessor Leif E. O. Kennair ved NTNU, i samme Dagsnyttsending påstå at de fleste med alvorlig depresjon blir bra av seg selv? I denne store studien gjorde mer enn 8 av 10 ikke det.» Skriver Arne Holte på Psykologisk.no.

«Depresjon er noe som går over av seg selv i mange tilfeller» sier jeg i NRK Radio. Det er faktisk to veldig forskjellige påstander.

Jeg baserte meg selvsagt ikke bare på denne studien når jeg sa det. Det er en kjent sak at depressive episoder går over av seg selv i en rekke tilfeller. I løpet av et år uten behandling vil mer enn halvparten bli bedre (Whiteford et al., 2013). Men tallene gjelder ikke nødvendigvis for alvorlig depresjon. Om man avgrenset seg bare til alvorlig depresjon, er nok resultatene for behandling dårligere også.

Spesifikk behandling virker

Men det var ikke bare slik at jeg ikke sa alvorlig, jeg sa heller ikke at de fleste blir bra av seg selv. Feilsitering av denne typen er selvsagt bare ubehagelig. Det å diskutere fakta blir vanskeliggjort av useriøs feilsitering. Fakta: Depresjon, det vil si depressive episoder, går ofte over. Milde og moderate episoder går altså over uten behandling, og flesteparten gjør det i løpet av et år (Whiteford et al., 2013). Alvorlige depresjoner er det altså mindre sikkert med. Samtidig så var jeg gang etter gang i kontakten med NRK klar på at pasienter med depresjon blir bedre med behandling enn uten behandling.

Det må jo her også poengteres at Major Depressive Disorder (MDD) på norsk betyr depresjonsdiagnose. Og depresjonsdiagnoser kommer i tre grader. Mild, moderat og alvorlig. Når Arne Holte veksler mellom alvorlig depresjon og MDD i teksten, så er det altså egentlig to forskjellige ting. Jeg snakket om MDD eller depresjon generelt. Slik sett var jeg nok presis nok for folkeopplysning.

I forskning på depresjon er det tre store problemer: (1) bias i publisering (studier med effektive intervensjoner publiseres i større grad enn ikke-effektive), (2) det at pasientene blir bedre av seg selv i slik grad at effektive behandlinger må vurderes opp mot venteliste, i tillegg til at det (3) har vært en stagnasjon i kreativ og original effektiv behandling. Vi som er klinikere og forskere, jobber derfor med å teste ut metakognitiv terapi for depresjon (Wells, 2009), en ny og hittil lovende behandling, ved Psykologisk institutt, NTNU.

I intervjuet med NRK, der jeg altså anbefaler dem en langt mindre negativ og sensasjonell vinkling, påpeker jeg det viktige: spesifikk psykologisk depresjonsbehandling virker, og virker bedre enn annen behandling.

Grei nok NRK-påstand

Hvordan NRK velger å klippe, kan ikke undertegnede ta ansvar for. At man siterer kollegaer korrekt og bruker korrekte begreper, er derimot et minimum man må kunne kreve for en saklig debatt.

Så til selve budskapet til Arne Holte om undersøkelsen som var utgangspunktet til NRK intervjuet kan forsvare tallene og tolkningen til NRK. Her tror jeg NRK har forvirret Arne Holte, mer enn at de har feilinformert ham. Jeg antar at NRK har hentet tall direkte fra førsteforfatteren av studien, og ikke selv tatt alle tallene fra selvsamme studie (jeg har en melding fra NRK som sier at Cuijpers har gått god for tallene). Jeg antar derfor at tallet de har oppgitt, i et forsøk på å forstå hva de skal formidle, er tatt fra en annen undersøkelse. Denne ba de ikke meg om å kommentere eksplisitt, men jeg var kjent med den fra før (Cuijpers, Turner et al., 2014).

Ifølge Cuipjers tall må man behandle sju pasienter for at en av dem skal bli frisk av de spesifikke komponentene i psykoterapi.

Konklusjonen i den studien er akkurat det Holte brukte innlegget sitt til å raljere med. Påstanden til NRK er nok grei den. Basert på denne andre studien med utgangspunkt i Cuijpers metaanalyse-database er det faktisk slik at man må behandle sju pasienter for at en av dem skal bli frisk av de spesifikke komponentene i psykoterapi.

Men inntil videre, inntil vi har dokumentert at det finnes bedre og mer effektive depresjonsbehandlinger, må vi selvsagt alle være tydelige på at de som blir syke med depresjon, må oppsøke hjelp, og at hjelpeapparatet må tilby så god behandling som mulig: medikamentell behandling må følge opp pasienten minst like nøye som man gjør i forskningsstudier, og helst bør milde og moderate depresjoner få spesifikk psykoterapi for depresjon.

Kilder

Cuijpers, P., Karyotaki, E., Weitz, E., Andersson, G., Hollon, S. D. & van Straten, A. (2014). The effects of psychotherapies for major depression in adults on remission, recovery and improvement: A meta-analysis. Journal of affective disorders, 159, 118-126. doi: 10.1016/j.jad.2014.02.026.

Cuijpers, P., Turner, E. H., Mohr, D. C., Hofmann, S. G., Andersson, G., Berking, M. & Coyne, J. (2014). Comparison of psychotherapies for adult depression to pill placebo control groups: a meta-analysis. Psychological Medicine, 44(4), 685-695. doi: 10.1017/S0033291713000457.

Wells, A. (2009). Metacognitive therapy for anxiety and depression. New York, NY, US: Guilford Press.

Whiteford, H. A., Harris, M. G., McKeon, G., Baxter, A., Pennell, C., Barendregt, J. J. & Wang, J. (2013). Estimating remission from untreated major depression: a systematic review and meta-analysis. Psychological Medicine, 43(8), 1569-1585. doi: 10.1017/S0033291712001717.

Redaksjonen anbefaler

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

De ønsker å bidra til bedre behandling for flere pasienter

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på at du er emosjonelt utmattet

  • Nyheter, Pluss

Dette hjalp da helseangsten tok over livet til Vivian

  • Nyheter, Pluss

Nå har Stortinget vedtatt en kraftig styrking av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Uenighet om måten man krangler på kan i seg selv være kilde til konflikt

  • Nyheter, Pluss

Minneord om Carina Carl (1984–2026)

  • Ytringer

Sjekker du mobilen ofte? Det er dårlig nytt for konsentrasjonen din

  • Nyheter, Pluss

Disse tankene kan holde traumereaksjoner ved like

  • Nyheter, Pluss

Sånn blir kronisk smerte til depresjoner

  • Nyheter, Pluss

Mange unge fortviler: Føler ikke at systemet er interessert i å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

En vond barndom kobles til irritabel tarmsyndrom

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan kampen mot tinnitus gjøre plagene verre

  • Nyheter, Pluss

Gjensyn med Harry F. Harlow

  • Ytringer

Angst er blant de vanligste psykiske lidelsene. Men mange sliter hele livet uten å fortelle det til noen

  • Nyheter, Pluss

Et av de største fremskrittene i nyere demensforskning, er en blodprøve

  • Nyheter, Pluss

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mange har brukt penger på parykker eller dyre salver før de oppsøker hjelp

  • Nyheter, Pluss

Mikroplast i hjernen kan føre til Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Hun kaller seg Traumepsykologen. Nå vil hun gjøre traumer forståelige for flere

  • Nyheter, Pluss

SV sikrer stortings­flertall for historisk løft av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Noen terapeuter er flinkere enn andre. Ny Modum Bad-podkast utforsker hvordan terapeuter kan bli bedre

  • Nyheter, Pluss

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026