Superbrillene som redder nattesøvnen

Ambervision superglasses. Kultbrillene fra tidlig 1990-tall som garanterte deg bedre syn for bare 10 dollar. De skulle hjelpe deg mot det skadelige blå lyset. Var de forut for sin tid?

Se reklamevideoen for ambervision:

Steinkjer, vinteren 1992: OL i Albertville var i gang. De norske langrennsgutta gjorde storeslem etter å ha stått i skyggen av svenskene gjennom mange år. Konturene av dette hadde man sett allerede i VM i Val di Fiemme året i forveien, men nå skjedde det altså i selveste OL!

På mennenes klassiske tremil ble det tredobbelt norsk. Turkameratene Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie stakk av med de første plassene. På tredje derimot, kom Steinkjers egen Terje Langli – fantastiske nyheter: Nordtrønderen fulgte opp VM-gullet i Val di Fiemme med en OL-bronse!

Jeg spente på meg skiene og forsøkte å kopiere bragden på et jorde i nærheten. Det var bitende kaldt og neglespretten stod, men innendørs ventet enda en god nyhet: Kabel-TV. Et vindu mot verden, gjennom TV3, SKY, Eurosport og The Children’s Channel. Hadde man vansker med å sove lenge om morgenen, kunne man se på TV Shop.

Et av produktene på TV Shop var Ambervision. Solbrillen som stengte ut både blått og ultrafiolett lys, slik at øynene dine ikke ble skadet for livet. Ambervision ga deg livstidsgaranti! Den ravgule (amber) fargen på glassene skulle gjøre at du så alt mer definert og klarere. Du fikk ikke bare brillene for 10 dollar, med dem fikk du også en luksuriøs brillepose.

Påvirker søvnen

Det var nesten for godt til å være sant, tenkte jeg, men jeg fikk dessverre aldri kjøpt meg slike briller på 1990-tallet. Jeg var langsynt og hadde nok med de jeg hadde. Kredittkort hadde jeg heller ikke.

Ambervision-reklamene fokuserte på det skadelige blå lyset. Du trengte derfor glass i ravgul farge for å beskytte øynene dine. Det de derimot ikke viste, var at blått lys (lys med kort bølgelengde) antas å være hemmende for søvn.

For mye blått lys gir inntrykk av at det ennå er dag. Sensorer i øynene fanger opp lysforholdene rundt oss og sender signaler til epifysen, som regulerer utskillelsen av søvnhormonet melatonin. Melatonin har en viktig funksjon i døgnrytmen vår, og interessen for sammenhengen mellom blått lys og melatonin har økt fordi både fjernsyn, nettbrett, mobiltelefoner og andre skjermdingser inneholder dette melatonin­forstyrrende lyset. Når da folk som meg har en tendens til å drasse med oss disse dingsene opp i senga, gjør det oss altså ikke bare til nettslaver, men også til søvnløse nettslaver.

En løsning for slike personer er å installere programmer som justerer lysstyrken og fargespekteret i duppedingsen, slik at lyset varierer etter døgnrytmen og ikke forstyrrer den.

Et annet, og mye mer moteriktig, alternativ er å bruke ravgule briller. Flere studier tyder på at ravgule briller kan ha positiv virkning ikke bare på søvnkvalitet, men også på humørtilstand. Du trenger bare ta dem på noen timer før du skal legge deg.

En hel eske med briller

Selvfølgelig trengs det mer forskning, men jeg kan ikke unngå å tenke at jeg nok kunne vært tjent med å ha det kredittkortet som 11-åring. Mange trøtte morgener etter lengre kveldsøkter med Super Mario kunne vært forhindret med Ambervision godt plassert på neseroten.

Trondheim, høsten 2009: Kassen stod der og lyste mot meg på loppemarkedet. Under et klesstativ med gamle pelskåper hadde kameraten min funnet dem. En hel eske fylt med uåpnede Ambervision-solbriller. De samme som sett på TV! Ikke en skramme var å se på eskene, og brillene kostet ikke mer enn 2 kroner stykket. For tjue kroner endte jeg og kameraten min opp med fem par hver.

Hadde jeg kjøpt hele esken, kunne jeg startet mitt eget Ambervision-imperium. Brillene selges nå til 700 kroner stykket på Ebay. Jeg knekte derimot det ene paret mitt. De øvrige fire pakket jeg opp og plasserte på nesen til familien for å kunne ta morsomme bilder som jeg la ut på Facebook.

Jeg lo i noen sekunder. Jeg kunne ledd hele veien til banken.

Kilder

Brainard, G. C, Hanifin, J. P., Greeson, J. M., Byrne, B., Glickman, G., Gerner, E. & Rollag, M. D. (2001). Action spectrum for melatonin regulation in humans: Evidence for a novel circadian photoreceptor. The Journal of Neuroscience, 21(16), 6405–6412.

Burkhart, K. & Phelps, J. R. (2009). Amber lenses to block blue light and improve sleep: A randomised trial. Chronobiology International, 26(8), 1602–1612. doi: 10.3109/07420520903523719.

Fargason, R. E., Preston, T., Hammond E., May R. & Gamble, K. L. (2013). Treatment of attention deficit hyperactivity disorder insomnia with blue wavelength light-blocking glasses. ChronoPhysiology and Therapy, 3, 1–8. doi: 10.2147/CPT.S37985.

Figueiro, M. G., Wood, B., Plitnick, B. & Rea, M. S. (2011). The impact of light from computer monitors on melatonin levels in college students. Neuroendocrinology Letters, 32(2), 158–163.

van der Lely, S. Frey, S. Garbazza, C. Wirz-Justice, A. Jenni, O. G. Steiner, R. Wolf, S. Cajochen, C. Bromundt, V. & Schmidt, C. (2015). Blue blocker glasses as a countermeasure for alerting effects of evening light-emitting diode screen exposure in male teenagers. Journal of Adolescent Health, 56(1), 113–119. doi: 10.1016/j.jadohealth.2014.08.002.

Wood, B., Rea, M. S. Plitnick, B. & Figueiro, M. G. (2013). Light level and duration of exposure determine the impact of self-luminous tablets on melatonin suppression. Applied Ergonomics, 44(2), 237–240. doi: 10.1016/j.apergo.2012.07.008.