• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Kritisk tenkning med Torstein Låg

Hvor sjenerøs er det rasjonelt å være?

Klart vi blir sure når noen tilbyr oss smuler og forventer at vi skal takke pent ja, skriver Torstein Låg.

KUNSTEN Å DELE: Valgene i ultimatumspillet forbløffer forskere. To må enes om en fordeling av rikdom. Louis er privilegert, og har i oppgave å foreslå fordelingen. Reglene sier videre at Pierre må godta fordelingen eller avvise den, med den følge at ingen får noe, skriver Torstein Låg. Foto: Ben Grey / Flickr.

Torstein Låg

Sist oppdatert: 27.09.14  |  Publisert: 27.09.14

Forfatterinfo

Torstein Låg

Torstein Låg er fagansvarlig for psykologi, psykiatri og filosofi på Universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet. Han er utdannet psykolog og har doktorgrad i kognitiv psykologi. De faglige interessene hans favner vidt, men ofte knytter de seg til hvordan vi forstår, misforstår, bruker og misbruker informasjon.

Å være en kritisk tenker innebærer gjerne å forsøke å rette seg etter fornuftsbaserte prinsipper, særlig i situasjoner hvor utfallet av tenkningen har stor betydning for oss selv eller andre. Vi anser slike prinsipper som normative – som regler det er verdt å følge når vi ønsker et best mulig resultat. Psykologisk forskning har gitt oss et mangfold av eksempler på hvordan slutningene, beregningene og valgene våre ofte avviker fra prinsipper i logikk, sannsynlighetsregning og beslutningsteori. Vår hang til å avvike fra dem regner vi ofte for å være problematisk – fornuftsstridig eller «irrasjonell».

Ved nærmere ettertanke (og i et større perspektiv) kan vanskene med å rette oss etter noen av disse normene enkelte ganger virke både fornuftige og framsynte. Et spesielt tydelig eksempel finner vi i det såkalte ultimatumspillet. I ultimatumspillet er situasjonen den at vi har to aktører, la oss kalle dem Louis og Pierre, og en sum penger, la oss si 100 livres (franske sølvmynter i bruk fram til 1795). De to må enes om en fordeling av rikdommen. Louis er privilegert, og har i oppgave å foreslå en fordeling av pengesummen. Reglene sier videre at Pierre må enten godta fordelingen eller avvise den. Hvis han godtar den, så utbetales summen til aktørene i tråd med Louis´ foreslåtte fordeling, og spillet er over. Hvis han derimot avviser den, så får begge aktørene et på forhånd fastsatt beløp, i de fleste oppsett 0, og spillet er over. Hva bør Louis og Pierre gjøre? Hvordan skal rasjonelle spillere oppføre seg?

I teorien bør Louis foreslå et så høyt beløp som mulig til seg selv, og et så lavt beløp som mulig til Pierre, altså henholdsvis 99 og 1 livres (vi later som om livren er udelelig). Selv om det kan virke blodig urettferdig, så har Pierre mest å vinne på å godta denne fordelingen. Gjør han det, vil han innkassere 1 livre, og kan kjøpe seg en kake. Gjør han det ikke, vil han stå igjen med ingenting. Han har altså valget mellom 1 livre og ingenting, og da er det temmelig opplagt hva han bør gå for.

På begynnelsen av 1980-tallet arrangerte Werner Güth og kolleger ved Universitetet i Köln det første laboratorie­eksperimentet som iscenesatte ultimatumspill mellom lys levende mennesker som spilte om ekte penger. I den nå klassiske studien ble deltakerne tilfeldig fordelt til to grupper. Den ene gruppen bestod av fordelere (slike som Louis i eksempelet over), mens den andre gruppen bestod av respondenter (som Pierre). Alle deltakerne satt på pulter i et stort rom, fordelerne på den ene siden og respondentene på den andre. Par av motspillere ble trukket tilfeldig fra de to gruppene for hvert spill, og ingen av spillerne visste hvem av de mange potensielle motspillerne de faktisk spilte mot. Fordelerne skrev sine delingsforslag ned på hvert sitt skjema, som forsøkslederne så samlet inn, «stokket» og delte ut til respondentene.

Kunsten å unngå straff

Det er mange spennende resultater i disse studiene, men spesielt interessant i denne sammenhengen er to funn:

  1. De spillerne som ble tildelt fordeler-rollen, foreslår praktisk talt aldri den mest ekstreme skjevfordelingen. Ganske så ofte foreslår de en 50/50-fordeling eller noe som er nokså nært.
  2. De spillerne som har respondent-rollen, avviser noen ganger fordelernes forslag, selv om det fører til at de ender opp med ingenting istedenfor noe. Avvisningene kommer når fordelerens forslag avviker særlig mye fra en jevn fordeling. Lignende resultater er vanlige i lignende oppsett.

Hva foregår her? Vi behøver ikke grave særlig dypt i vårt folkespsykologiske forklaringsrepertoar for å komme på noe som kan passe. (Folkepsykologi referer til våre naive teorier om hvordan tanker, følelser og motiver forklarer egen og andres atferd.) Fordelerne tenker kanskje at det ville være litt sjofelt å forsøke å stikke av gårde med hele potten selv, og at motspilleren også fortjener en rimelig andel. Det er den koselige varianten: Vi er altruistiske og handler rettferdig, selv om vi kunne fordelt oss selv rikere på andres bekostning.

Alternativt kan det jo tenkes at fordelerne bruker sin egen psykologiske intuisjon til å tenke seg fram til at respondenten nok kan bli sur hvis hun blir forsøkt avspist med for lite, og at det derfor er lurt å «safe» seg fram til en brukbar gevinst ved å ofre litt for å tilfredsstille motspilleren. Et tredje funn fra Güths studie, som kanskje bidrar til å styrke akkurat denne forklaringen, er at fordelerne ser ut til å bli en tanke mer egoistiske etter hvert som de får erfaring med spillet. Det er som om de tenker at «Forrige gang innkasserte jeg på en 55–45-fordeling i egen favør. Jeg tror jammen jeg skal se om jeg kan tøye strikken til 60–40.» Det er en ikke fullt så koselig variant: Vi oppfører oss greit for å unngå straffereaksjoner, men vi tar gjerne mer av kaka hvis vi tror vi kan slippe unna med det.

Respondentenes situasjon er det lett å leve seg inn i: Klart vi blir sure når noen tilbyr oss smuler og forventer at vi skal takke pent ja. Kanskje er det såret stolthet, kanskje er det trass, og kanskje er det litt hevngjerrighet. Kanskje er det til og med et forsøk på ta ansvar for å oppdra fordeleren litt.

Hva det enn er med oss både som fordelere og respondenter – om motivene våre er noble eller nedrige – så er det vi gjør, i snever forstand irrasjonelt: Hvis målet er å utløse maksimal egengevinst, så lønner det seg for de med fordelingsmakt å fordele skjevt, og for de som må ta stilling til forslagene å takke ja til hver lille slant de får.

Økologisk rasjonalitet

De enkle, folkepsykologiske forklaringene som jeg skisserte over, gir en slags mening for de fleste av oss, men er kanskje i lengden litt utilfredsstillende. Hvis det er slike tanker og følelser som ligger bak valgene, hvor stammer de så fra? I forskningslitteraturen suppleres folkepsykologien av et mangfold ulike hypoteser og teorier. Dessverre later det per i dag til å være liten enighet om hvordan vi best skal forstå vår tilsynelatende irrasjonelle sjenerøsitet og fornuftsstridige trass.

Ett interessant spor, med forgreninger til psykologifaget, er knyttet til ideen om at vi i eksperimentelle oppsett à la Güths ikke helt klarer å ta inn over oss at spillet avsluttes etter en enkelt interaksjon. Våre psykologiske systemer har utviklet seg i miljøer hvor vi ofte samhandler med de samme individene gang på gang, og hvor informasjon om hvordan folk ter seg i slike samhandlinger, er tilgjengelig. Det kan prege hvordan vi tenker, selv om situasjonen der og da er av en annen karakter. Det er interessant å merke seg at i en velkjent computer­simulering av ultimatumspillet, beskrevet i tidsskriftet Science i 2000, viste Martin Nowak og kolleger at under slike betingelser kan strategier i retning av rettferdighet over tid utkonkurrere de mer snevert rasjonelle.

Forskningen er klar på én ting: Vi er slett ikke bare egen­nyttige grafsere eller krypere.

Som vi har sett flere ganger i denne spalten, så er vi ofte lite villige til å tenke oss grundig om hvis magefølelsen først drar oss i retning av en konklusjon eller handling. Vi baserer oss heller på enkle heuristikker eller tommelfingerregler enn å bruke krefter på nitid overveielse med usikker gevinst. Det kan føre galt av sted i noen situasjoner. Men under andre forhold – kanskje slike som virket på oss i brorparten av vår evolusjonshistorie – så kan billige, magefølelsesbaserte strategier fungere brukbart. De er, som tilhengerne av slik tankegang ville si, økologisk rasjonelle.

I samfunn og sosiale grupper vil spørsmål om fordelingen av felles ressurser neppe noen gang bli uaktuelle. Uansett hva den mest fullstendige forklaringen på valgene våre i ultimatumspillet måtte være, så viser funnene (både fra ultimatumspillet og en rekke andre slike forhandlings­situasjoner) én ting: Vi er slett ikke bare egennyttige grafsere eller krypere. Vi handler ofte på måter som kan beskrives som rettferdige, sjenerøse, stolte og sosiale. Det er kanskje irrasjonelt, og kanskje er det bra.

Kilder

Forber, P. & Smead, R. (2014). The evolution of fairness through spite. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences, 281(1780). doi: 10.1098/rspb.2013.2439/.

Güth, W., Schmittberger, R. & Schwarze, B. (1982). An experimental analysis of ultimatum bargaining. Journal of Economic Behavior & Organization, 3(4), 367–388. doi: 10.1016/0167-2681(82)90011-7.

Hertwig, R. & Herzog, S. M. (2009). Fast and frugal heuristics: Tools of social rationality. Social Cognition, 27(5), 661–698. doi: 10.1521/soco.2009.27.5.661.

Nowak, M. A., Page, K. M. & Sigmund, K. (2000). Fairness versus reason in the ultimatum game. Science, 289(5485), 1773–1775. doi: 10.1126/science.289.5485.1773.

Redaksjonen anbefaler

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

At psykologer står opp mot urett, er ikke et tegn på selektive verdier

  • Ytringer

Vil du forstå deg selv bedre? Start med å finne «din indre journalist»

  • Nyheter, Pluss

Må man si alt for å kunne si noe?

  • Ytringer

Fra «verdens beste fødeland» til plassmangel

  • Nyheter, Pluss

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025